Siste fra forsiden:
- Siste
- Mest lest
ny leder for beredskapsrådet
Gøril Heitmann går fra å være vanlig medlem til leder av Beredskapsrådet. Radikalisering og voldelig ekstremise er noen av oppgavene som venter.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Gøril Heitmann er valgt til ny leder for Beredskapsrådet. Hun overtar etter Solveig Svendsberget.
— Det er veldig gledelig og kjekt at rådet ønsket at jeg skulle bli leder, sier Heitmann til Khrono.
Heitmann har de siste tre årene vært assisterende universitetsdirektør ved UiT - Norges arktiske universitet. Før det hadde hun flere lederstillinger i Skatteetaten.
— Jeg ser fram til å ta fatt på arbeidsoppgavene som venter, sier Heitmann, som ikke akkurat er ukjent med hva som venter henne, ettersom hun har sittet som medlem i rådet de to siste årene.
På spørsmål om hva hun som leder vil bidra med i tiden som kommer, dreier Heitmann fort svaret over på selve rådet.
— Jeg ser på Beredskapsrådet som veldig bra sammensatt slik det er nå. Vi representerer et bredt spekter av ulike erfaringer, og vi har et felles ønske om at disse erfaringene skal tas i bruk i hele sektoren, sier Heitmann engasjert, og fortsetter:
— Det vi må jobbe med nå er faktisk å nå ut til de ulike institusjonene med gode råd som handler om beredskapsarbeid. Vi vil også ta konkrete oppdrag innenfor spesielle områder der vi føler at sektoren trenger noe å navigere etter.
Hun nevner forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme og eksportkontroll, og retningslinjer innenfor disse feltene, som noe Beredskapsrådet vil fokusere på i tiden som kommer.
Heitmann er selvsagt også svært klar over at vi nå befinner oss midt i en pandemi, og at arbeidet naturligvis vil bære preg av dette.
— Rent konkret ønsker vi å bruke erfaringene institusjonene har opparbeidet seg i denne perioden, til å bli bedre på det som har med beredskap å gjøre. Vi har allerede hatt møter der vi har delt tanker og erfaringer muntlig, men vi kommer også til å gå grundigere til verks. Vi planlegger blant annet å gjennomføre intervjuer med rådets medlemmer, og senere dele informasjonen vi får inn med resten av sektoren, forteller Heitmann.
Da koronasituasjonen eskalerte i midten av mars, foretok ikke Beredskapsrådet seg noe konkret. Men Heitmann forteller at arbeidet som hadde blitt gjort i forkant, gjorde at man var fullt klar over at en krisesituasjon som det koronapandemien har vist seg å kunne oppstå.
— Det var uansett vanskelig å faktisk se for seg at pandemien skulle utvikle seg i den skalaen den har gjort. Men risikoen for at det kunne bli sånn, lå der hele tiden. En pandemi er det vi har sett på som den største risikoen mot sektoren, også før koronapandemien inntraff, poengterer Heitmann avslutningsvis.
Nylige artikler
Når det er krig i Europa, må forskningspolitikken endres
Unge forskere vil ha tydeligere skille mellom jobb og fritid
Eksamener avlyst på grunn av datainnbrudd
28 søkere ønsker å bli ny kommunikasjonssjef på Universitetet i Oslo
NTNU har fordømt 7. oktober-terroren, men styrer ikke hva ansatte mener
Mest leste artikler
Disse studiene ble ikke valgt av noen – derfor står studieplassene tomme
Opp mot 250.000 studenter kan være rammet av hackerangrep
Mener særlig uavhengige stillinger er misbruk av ansatte
Vil endre reglar for opprykk og rekruttering av forskarar
Geir Anton Johansen (1960 — 2026)