Seksuell trakassering

I 1983 varslet hun Harvard om seksuell trakassering. Nå beklager universitetet

— Harvard sviktet henne, skriver universitetets president. Etter fire tiår.

Terry Karl forlot Harvard etter å ha varslet om seksuell trakassering, og er nå professor emeritus ved Stanford.
Terry Karl forlot Harvard etter å ha varslet om seksuell trakassering, og er nå professor emeritus ved Stanford.
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Brussel (Khrono): Det er snart førti år siden Terry Karl sendte brevet til ledelsen ved prestisjeuniversitetet Harvard. Hun fortalte at hun gjennom lang tid var blitt utsatt for seksuell trakassering av en mannlig kollega.

Nå hadde hun fått nok.

Det skulle bli starten på en lang kamp. Først nå har det kommet en utvetydig beklagelse fra ledelsen ved universitetet.

— Harvard sviktet henne. Hun fortjente bedre, både hun og andre led som følge av det, skriver universitets president Lawrence S. Bacow i et brev til hele Harvard-samfunnet.

Han beklager samtidig overfor «de som senere ble utsatt for seksuell trakassering som kunne ha blitt unngått om Harvard hadde handlet skikkelig den gang».

For historien verken startet eller stanset med Karl.

De siste årene har spørsmålene svirret rundt Harvard. Hvordan kunne det fortsette? Hva visste egentlig universitetet? Hvordan kunne det gå fire tiår før de beklaget?

Og hva gjør egentlig Harvard og andre universiteter for å slå ned på seksuell trakassering på arbeidsplassen? For dette er en av mange historier om seksuell trakassering i akademia, slik Khrono blant annet har skrevet om i forbindelse med at filmen «Picture a scientist» nylig ble vist under bærekraftkonferansen ved Universitetet i Bergen.

Gikk fra Harvard til Stanford

Terry Karl forlot Harvard ikke lenge etter at hun hadde fortalt universitetsledelsen om hvordan hun var blitt seksuelt trakassert av sin kollega Jorge Domínguez. Hun har senere fortalt at det ble umulig å fortsette ved universitet.

Karl fikk en jobb ved Stanford University, der hun senere ble professor i statsvitenskap. Så hvordan var det å få en slik beklagelse fra Harvard etter alle disse årene?

— Jeg gråt over all skaden så mange kvinner som ikke klarte seg like bra som meg, er påført, jeg kjenner mange av dem nå. Jeg er svært klar over at jeg er unntaket, skriver hun i en mail til Khrono.

La oss gå litt tilbake i tid.

Fortalte sin historie etter flere år

Det var i 1983 Karl fortalte universitetsledelsen at hun gjentatte var blitt seksuelt trakassert av Domínguez. Få detaljer ble kjent den gang, men senere forteller Karl sin historie om hva som skjedde i et større intervju med The Chronicle of Higher Education.

Historien er på mange måter klassisk. Han var en eldre kollega. Etablert på samme felt som henne, i Latin-Amerika-studier. Satt i redaksjonen for prestisjetunge tidsskrifter. Hun var nettopp kommet til universitetet, var ny på feltet, i ferd med å etablere seg.

I intervjuet med The Chronicle sier Karl at hun ikke har tall på hvor mange ganger han hadde forsøkt å kysse henne.

Hun forteller blant annet om da Harvard var vertskap for en middag der Venezuelas tidligere president Rafael Caldera, som Karl kjente fra forskningsarbeid i landet, var blant gjestene. Domínguez skal ha hilst Karl velkommen før han vendte seg til Caldera: «Conoce a Terry. Ella es mi esclava» (Du kjenner Terry. Hun er slaven min).

Da hun konfronterte ham senere på kvelden skal han ifølge Karl nok en gang ha forsøkt å kysse henne mens han tok hånda opp under skjørtet på henne.

Flere kvinner forteller om trakassering

Når Karl til slutt rapporterer Domínguez for seksuell trakassering skal det ha pågått i to år. Han har ifølge Karl sett bort fra verbale og skriftlige bønner om å stanse.

Universitetet sanksjonerer Domínguez for seksuell trakassering mot Karl i 1983. For henne blir likevel situasjonen uutholdelig. Hun føler ikke de gjør nok for å beskytte henne mot ham.

Karl forlater universitetet.

Domínguez blir tvert imot værende. Og han blir forfremmet. Klatrer høyere opp i karrierestigen. Blir en viktig person ved universitetet. Anklagene om seksuell trakassering synes glemt.

Når intervjuet med Karl står på trykk i The Chronicle er situasjonen en annen. Året er 2018. Metoo-bevegelsen har plassert seksuell trakassering i sentrum for den politiske oppmerksomheten. Universitetene er ikke noe unntak.

Jeg gråt over all skaden så mange kvinner som ikke klarte seg like bra som meg, er påført.

Terry Karl

Denne gangen handler det dessuten ikke bare om Karl. Nå står flere kvinner fram og anklager samme mann for seksuell trakassering.

Selv avviser Domínguez anklagene. Han sier at han ikke husker hendelsene som beskrives. «Jeg forsøker å kommunisere respektfullt og effektivt, jeg går ikke rundt og kommer med seksuell tilnærmelser», sier han og legger til at «det kan ha vært noen fryktelig feiltolkninger» av ting han har gjort.

Det går bare dager fra denne saken før neste sak kommer. Den amerikanske universitetsavisa kan nå rapportere om enda flere kvinner som sier de har hatt ubehagelige opplevelser med samme person. Det er nå snakk om atten kvinner. Anklagene om trakassering spenner fra 1979 og fram til 2015.

Kvinnene er kollegaer, studenter og ansatte ved universitetet.

Melder at han pensjonerer seg...

Et par dager etter at de siste kvinnene står fram kunngjør Domínguez at han pensjonerer seg ved semesterslutt.

Dekanen ved fakultetet gjør det samtidig klart at han permitteres på ubestemt tid i påvente av en «gjennomgang av fakta og omstendigheter rundt anklagene som har kommet opp».

Samtidig forteller Harvard Magazine om misnøye på universitetet. På møter har flere tatt til orde for at Domínguez fjernes. I et åpent brev skriver flere studenter at de «kom til møtet med håp om å få svar. Vi gikk ut skuffet, desillusjonerte og, mange av oss, sinte». De ber universitetet ta grep mot seksuell trakassering.

Universitetets president Drew Faust sier at de «må anerkjenne og arbeide med de kulturelle og strukturelle realitetene som gjør seksuell trakassering mulig».

Snart mottar Faust et brev fra femten kvinner som har anklaget Domínguez for seksuell trakassering. Der skriver de at basert på deres erfaringer er ikke Harvard skikket til å granske dette selv. De ber om en uavhengig gransking.

...så blir han fratatt statusen som emeritus

Heller ikke Terry Karl er fornøyd.

— En stille pensjonering er uakseptabelt, skriver hun i en mail til Washington Post og legger til at det må gjennomføres «en full, rettferdig og transparent gransking av professoren etter tre tiår med trakassering».

Hun mener det må få tydelige konsekvenser og mer enn antyder at universitetet har medansvar for at det kunne fortsette. Hun mener Harvard ikke kan granske seg selv.

Historien stanser ikke her. Mer enn ett år senere — og mer enn 36 år etter at Karl først anklaget kollegaen for seksuell trakassering — blir Domínguez bannlyst fra campus på Harvard og fratatt statusen som emeritus.

Det skjer etter at universitetets egen gransking har funnet han skyldig i «uønsket seksuell oppmerksomhet» mot Karl og andre kvinner ved Harvard gjennom fire tiår. Karl er fortsatt ikke fornøyd med hvordan universitetet takler saken. Til avisa The Stanford Daily sier hun at det også burde få økonomiske konsekvenser for Domínguez.

Hun sier at hun aldri har følt hun fikk støtte fra Harvard, verken i 1983 eller nå.

Heller ikke her stanser historien.

Karl: — Universitetene har bare så vidt begynt

Det blir satt i gang en gransking av saken. Etter granskingen som i 2019 førte til at han ble fratatt statusen som emeritus, gjensto fortsatt en ting Karl og andre kvinner hadde bedt om, skriver The Chronicle.

Det de ønsket var en større ekstern gransking rundt seksuell trakassering, som kan kaste lys over forhold som gjør at det kan pågå i år etter år.

Da Karl nå i februar fikk en utvetydig beklagelse fra Harvard var bakteppet nettopp en slik gransking. Beklagelsen kom sammen med offentliggjøringen av en rapport skrevet av tre professorer ved andre institusjoner enn Harvard. De går gjennom saken og spør blant annet om det er noe ved organisasjonen eller kulturen som har gjort at folk som har opplevd trakassering eller vært vitne til det, ikke har rapportert.

De skriver at trakasseringen ifølge flere kilder var kjent blant flere på instituttet, men mange rapporterte ikke videre. De peker på maktforhold, utilstrekkelige rapporteringsmekanismer og et uforholdsmessig lavt antall kvinner på fakultetet.

Underrapportering og frykt

I rapporten slår de også fast at universitetets manglende offentliggjøring av sanksjonene mot Domínguez i 1983 førte til en underrapportering av påfølgende trakassering. De skriver også at «mange av dem som er intervjuet beskriver en overveldende frykt skapt av makthierarkier» ved instituttet.

— Gjennomgangen og anbefalingene gjør det klart at vi har arbeid å gjøre, skriver universitets president i brevet der han beklager overfor Karl. Han skriver videre at de må erkjenne tidligere svikt for å ta nødvendige steg framover.

Selv om beklagelsen betyr mye for henne personlig sier Karl til The Chronicle at hun «frykter at endringer som trengs for å rette opp i systematisk trakassering ved Harvard og andre universiteter fortsatt ligger i framtida».

— Universitetene har bare så vidt begynt, skriver hun til Khrono.

Powered by Labrador CMS