Rektoren som er mest omtalt

I jakten på ny rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er et av kravene at rektor skal «ha gode evner til å kommunisere ekstern og internt».

I tillegg ønsker man seg en rektor som kan «sørge for at HiOA er synlig og tydelig i samfunnsdebatten og setter dagsorden». Dette kommer fram i stillingsutlysningen som ble offentliggjort tirsdag.

Khrono har sjekket hvem av dagens rektorer ved de statlige høyere utdanningsinstitusjonene som har vært mest i mediene det siste året.

Les også: HiOA søker visjonær rektor

Tromsø på topp

Seirende ut av den uoffisielle kåringen kommer rektor ved Universitetet i Tromsø (UiT - Norges arktiske universitet), Anne Husebekk, med 234 omtaler i 2014. Hun slo andreplassen, rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, med 41 omtaler i løpet av 2014. På tredje plass finner vi NTNUs rektor Gunnar Bovim (162) og fjerdeplassen går til rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen (147). 

De fire første plassene okkuperes av rektorene ved de største og eldste universitetene, mens på en god femteplass kommer høgskolenes vinner: Rektor ved Høgskolen i Narvik, Arne Erik Holdø (113), mens rektor for Høgskolen i Nesna, Sven Erik Forfang (94) kommer på plassen etter. 

Nord-Norge i tet

Rektorene i Nord-Norge var definitivt mest medieomtalt i 2014. Fire av de sju første plassene går til disse. Det kan være flere grunner til dette utover at rektorene er spesielt medievennlige og ønske om å være synlige.

De kan også for eksempel ha papirmedier rundt seg, både lokale og regionale som skriver mye om universitets- og høgskolesektoren.

Strukturdebatten i høyere utdanning har det siste halve året vært særlig intens i Nord-Norge, og har nok også sørget for et godt løft for medieomtalen av ledelsen på institusjonene i nord. 

Les også: Alle høgskolene i nord kan bli nedlagt raskt 

— Det er flott at mediene er opptatt av Universitetet i Tromsø (UiT) og at jeg er den rektoren som er mest i mediene - i alle fall når det er et fokus på hyggelige nyheter eller i samfunnsdebatten. UiT skal være synlig i mediebildet. Vi er en institusjon som er viktig for Nord-Norge og Norge, og det er viktig at det kommuniseres ut, sier Husebekk til Khrono.

HiOA langt ned

Rektor ved landets største høgskole, Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Kari Toverud Jensen, havner på en 22. plass av 27 mulige i rangeringen.

Kommunikasjonsdirektør ved HiOA, Anne Christel Johnsgaard, mener det er flere grunner til at HiOA ikke havner i toppen. Hun trekker fram både at rangeringen ikke inkluderer medieoppslag på nett og HiOAs fokus på forskningsformidling, noe som gjør at rektor ikke er personen som uttaler seg i forskjellige medieoppslag. 

— Generelt er en synlig toppleder en nødvendig, men ikke tilstrekkelig, betingelse for en institusjons omdømme, sier Johnsgaard til Khrono.

— Synlighet ikke et mål, men virkemiddel

Hun trekker videre fram at synlighet i mediene ikke er et mål, men et virkemiddel for å skaffe oppmerksomhet rundt institusjonen.

— Det er viktig å huske at synlighet er et virkemiddel, ikke et mål i seg selv. En toppleders synlighet kan, og bør ha, betydning for hvor viktig institusjonen oppfattes å være hos beslutningstakere og andre. Samtidig viser posisjonen at det er godt organisasjonsarbeid som skal til for å bli en viktig premissleverandør. Fagkompetansen er avgjørende her. Og formidling av denne er fagfolkene best til. Derfor har vi også prioritert arbeid med forskningsformidling høyt, sier Johnsgaard.

Av medieoppslagene som handler om HiOA er rundt 90 prosent knyttet til forskning, fag og utdanning, ifølge Johnsgaard.

(Anne Christel Johnsgaard, kommunikasjonsdirektør ved HiOA.)

Samfunnsoppdraget

Anne Husebekk ved UiT mener kommunikasjon er en del av samfunnsoppdraget til de høyere utdanningsinstitusjonene.

— Kommunikasjon er en av tre hovedoppgaver for universitet og høgskoler. Det er viktig og hører til samfunnsoppdraget. Mange tenker kommunikasjon i forhold til forskningsresultater; det er viktig og det blir vi målt på, men tilstedeværelse i mediene er med på å  synliggjøre universitetet som en viktig samfunnsaktør, sier Husebekk.

Hun får støtte av rektoren som havnet nederst i rangeringen, Liv Reidun Grimstvedt ved Høgskolen Stord/Haugesund.

— Synlighet er viktig for oss, og jeg synes det er rart at vi havner nederst på en slik rangering. Synlighet er veldig viktig for omdømmet til institusjonen, og for å tiltrekke seg studenter og fagfolk. Det er en bevisstgjøring om at man finnes, sier Grimstvedt.

Hovedinstitusjon

Samtidig er de enige om at det er en fordel for medieoppmerksomheten at man er hovedinstitusjon i fylket eller landsdelen, slik for eksempel Universitetet i Tromsø er.

— Vi har en utfordring i at vi har campus i både Rogaland og Hordaland, og ikke er «førsteinstitusjon» i noen av fylkene. Jeg tror det gjør at vi får mindre mediedekning enn de institusjonene som er «førsteinstitusjon» i sine fylker, som for eksempel Universitetet i Bergen og Universitetet i Stavanger, sier Grimstvedt.

Også Anne Christel Johnsgaard hos HiOA understreket dette poenget.