Ikke bare de gamle universitetene som er opptatt av grunnutdanningenes vilkår

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Khronos artikkel 25. januar belyser de «gamle» universitetenes bekymring for kvaliteten i grunnutdanningene, i lys av regjerningens forventninger om at sektoren skal bidra til kompetanseheving i form av korte kurs. Artikkelen kan oppfattes som om dette er en bekymring som utelukkende gjør seg gjeldende hos de fire gamle universitetene.

Dikotomien gamle versus nye universitet blir stadig mindre relevant, gitt de fusjonsprosessene NTNU og UiT har vært igjennom. Disse universitetene er nå tilbydere av profesjonsutdanninger som man tidligere forbandt med de nye universitetene, og alle universitetene, uavhengig av alder, har utviklet etter- og videreutdanningskurs for å dekke nye kompetansebehov i samfunnet.

La det være sagt med en gang. Kvalitet i grunnutdanningene er noe vårt 14 år gamle universitet er svært opptatt av. Jeg tror vi kan ta det for gitt at det også gjelder resten av sektoren. Vår oppslutning om gratisprinsippet og fokus på kvalitet i bachelor og masterstudier er udiskutabel. Vi anser kvalitet i gradsstudiene som en forutsetning for å lykkes med livslanglæring.

fleksibilitet og høyere utdanning

De eldste er skeptiske til kortere utdanningstilbud

Det er gjennom grunnstudiene at studentene skal tilegne seg en akademisk tilnærming og generiske ferdigheter som vil være avgjørende for at de skal lykkes med å tilegne seg ny kunnskap og nye ferdigheter gjennom hele livet. Vi på UiA er like opptatt som de gamle universitetene av at finansieringen av livslanglæring ikke skjer på bekostning av grunnstudiene.