Stories: «Learning to be Kinder, Nicer and More Loving»
The Venezuelan. Living your life scared, not knowing if the next day you’d lose someone or you’d lose yourself, that’s not really living, Jose de Pool writes about his experience as an exchange student.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I follow a simple and yet extremely complex idea in my life: «When something bad happens in your life, you can choose to dwell on it and be stuck. Or you can choose to learn from it, to let it shape you into someone who is kinder, nicer, more loving. It's on you.»
Needless to say, I am someone who has had to learn a lot in a very short 22 years. But because of my experiences, I also believe I am someone who is kind, nice and loving. Ever self-improving. Both a masterpiece and a work in progress at the same time.
Venezuelan Student and National President of ISU Norway. This is his international student story.
I grew up in Venezuela, a very oil-rich country in South America. Those who know Venezuela’s history and current situation know that it is a country full of crime, death and famine. But the complexity of daily life there is greater than saying those three words.
Being held at gunpoint, being shot at, sexual abuse, losing people that you love, these are all things I have personally experienced, all before becoming an ‘adult’... Kinder, nicer, more loving.
There came a point in my life when I decided to love the world with the same intensity as it didn’t love me at times.
There’s one of those things I experienced in particular that filled me with shame and hatred at the world for most of my teenage years. It also caused strained relationships with various family members. Yet there came a point in my life when, with help, I decided to let go of that anger, that shame, that hatred. Where I decided to love the world with the same intensity as it didn’t love me at times.
But how do you make it in Venezuela? Well, you do it by shielding yourself from the reality of what life in your country is like, by using hope. By becoming the living embodiment of hope.
But the truth is, when I talk about my time there, I don’t think I lived in Venezuela. I think I survived there. Because living your life scared, not knowing if the next day you’d lose someone or you’d lose yourself, that’s not really living.
That’s not to say I didn’t have those simple coming-of-age struggles. Puberty hits everyone like a train. Change of schools. Friendships, romances, summer flings. Doesn’t Highschool just suck? The whole thing.
And the pressure. See, I’ve always been an overachiever, going so far as to skip grades in primary school, something that rarely happens in my country. My perception of it was, the more I achieved, the more pressure there was. The more eyes looking, waiting to see what I’d do next. Failure was not an option. Mistakes were not an option. Not in my house. We are great, we are royal, we do not sway. «You are extraordinary», they’d say.
And you know, for a little not-so-humble brag, I was. I am. I work as hard I can for as long as I can stand it, and I love it. I love working more than being at home. I love working more than partying. But my journey of self-improvement only started in Venezuela.
And then comes Norway. You amazing, beautiful, as-rare-as-a-unicorn, country. It took me a year and a half to prepare for you. I remember sitting around the table with my family, having lunch and me blurting out «I am going to Norway to study Biology» after spending the night before researching how to do it all. And my family laughed and said «Sure you are». The more I talked about it, the more annoyed they seemed to get. They didn’t think it was possible, no one did. It was an expensive, difficult, and very long process.
Failure isn’t failing
I fought tooth and nail for it. All the way for a year and half. In that time I was also teaching English and I was attending lectures at a top private university to become a business administrator. And well, look at me now. I fight for it all the way still. I’m a biologist. I am in Norway. And I am the freaking national president of ISU Norway.
Do you want to know the nicest thing I found out? Failure isn’t failing the first time. It’s giving up. Accepting that we don’t always get it right the first time has been one of the healthiest choices of my life. Realising that in order for me to work, to be great, to be me, I needed to take time to also unwind and relax, was another very important realisation.
And you know, the struggle is real, yes, but I didn't do it all by myself. I have an amazing group of friends. Somehow these Norwegian people who I had been told were cold and distant are, at least when it comes to my friends, accepting and returning my hugs eagerly, and accepting kisses on top of their head, something we do in Venezuelan culture for the closest to us.
Here’s the thing about moving across the world and starting a whole new life. It’s scary. And it isn’t. It’s exciting. My excitement trumped my fear throughout the year and a half of planning. I was so, so excited that I could not feel the fear. There was none.
I say this with all of me. THANK YOU. To Norway, to my friends, to my university, to my ‘persons’, to ISU.
You see, I planned everything. I planned which courses I was going to take, how I would save money on food, which master programs I was going to apply for once I was done, how many hours I was going to study per week, what I would do to get a job quickly. I planned every single, little detail.
Except for people. I never planned to get to know all the amazing, strong, kind people I’ve met until now. Because of them, it wasn’t hard at all to adapt to a new country. Because of them, I found my family and feel at home in Norway.
Having them in my corner means that I am not worried about lacking a support system. That I am not alone. That halfway across the world my family doesn’t have to worry about me being okay or not, because they know how great the people I have here are.
My life abroad, a life that I actually get to live, is filled with people from all over the world. It’s filled with salty air, bonfires, barbecues at the lake, cabin trips, warm sweaters, surprise parties, walks along the river, Mario kart, walking on frozen lakes, Halloween parties, playing hide and seek late at night in the university, Venezuelan blessings (which are the kisses on the top of the head), and so much more.
And I am forever thankful for that. I am kinder, nicer, more loving because of that. Because I couldn’t have planned it and it’s still my reality. I wouldn’t change it for the world. And, let’s be honest, would you?
This story was first published on ISU Norway's blog.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Ny dekan ved VID
VID vitenskapelige høgskole har ansatt professor Mika Vähäkangas fra Åbo Akademi i Finland som ny dekan ved Fakultet for teologi og samfunnsvitenskap. Vähäkangas tiltrer stillingen i september.
– Jeg er svært glad for denne ansettelsen. Professor Mika Vähäkangas bringer med seg et imponerende internasjonalt nettverk og lang ledererfaring fra sentrale finske og svenske universitetsmiljøer. Han vil derfor gi viktige impulser til fakultetet og til VIDs videre utvikling som universitet, sier rektor ved VID, Bård Mæland i en presssemelding.
Vähäkangas har bred erfaring innen forskning, utdanning og akademisk ledelse, med faglig vekt på global kristendom og Afrikastudier. Han kommer fra stillingen som forskningssjef ved Polin instituttet for teologisk forskning ved Åbo Akademi, hvor han har bygget opp instituttet de siste fem årene. Han leder også et større europeisk forskningssamarbeid finansiert gjennom HERA/CHANSE.
Student skal styre 850 millioner kroner
Student Jakob Selfors valgt som ny styreleder i Sit. Nå skal 24-åringen lede styret i en organisasjon med over 300 ansatte og 850 millioner i omsetning. Det melder Sit i en pressemelding.
Sit er studentsamskipnaden for studenter i Trondheim, Ålesund og Gjøvik.
Selfors kommer fra Mo i Rana og studerer ved psykologiutdanningen ved NTNU Dragvoll i Trondheim. Han har tidligere vært leder for Velferdstinget i Gjøvik, Ålesund og Trondheim. Han overtar vervet etter Monja Lien Jakobsen, som har vært styreleder de siste tre årene.
– Sit har en samfunnsrolle som betyr mye for meg. Vi skal ta vare på de som er mest sårbare og muliggjøre at alle skal kunne studere. Sit er en ideell organisasjon uten press om å skape profitt. Alle pengene skal tilbake til studentvelferd. Det gjør at vi kan tenke helhetlig om studentlivet, sier Selfors.
Fire fagskoler får tilsyn
Fire fagskoler er plukket ut til å delta i første runde av et tilsyn, der formålet er å undersøke om de har kvalitetsarbeid som oppfyller kravene i regelverket, melder Nokut.
Et tilfredsstillende kvalitetsarbeid er et av vilkårene for å få institusjonsakkreditering.
De fire er:
- Fagskolen Viken
- Fagskolen Innlandet
- Fagskulen Vestland
- Norges grønne fagskole – Vea
– Tilsyn med kvalitetsarbeidet er et viktig virkemiddel både for å sikre og bidra til å utvikle utdanningskvaliteten. I tillegg til at dette er et krav for institusjonsakkreditering, har vi fått flere tilbakemeldinger fra fagskolene om at de ønsker mer tilsyn fra Nokut, sier Gry Ulvedalen, direktør for høyere yrkesfaglig utdanning i Nokut.
Federici får nytt åremål som lærerdekan
Styret ved OsloMet ansatte fredag 8. mai Roger André Federici i et nytt åremål som dekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. Åremålet varer fire år fra 1. august 2026.
Federici har hatt stillingen som dekan siden august 2022, og kom den gang fra stillingen som forskningsleder for området «studier av grunnopplæringen» ved Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning), melder OsloMet.
Federici er professor i pedagogikk fra NTNU, og har allmennlærerutdanning fra daværende Høgskolen i Telemark. Han har også studert endringsledelse ved Handelshøyskolen BI.
– Jeg føler meg heldig som får være en del av dette laget i fire nye år, og ser frem til å fortsette arbeidet sammen med gode, kompetente kolleger og engasjerte studenter, sier Federici på OsloMets ansattesider.
Roger André Federici er ansatt som dekan for fire nye år ved OsloMet. OsloMet Professor får kongens fortjenstmedalje
Professor emeritus Anna Luise Kirkengen, Oslo, er utnevnt til St. Olavs Orden - Ridder av 1. klasse, melder Kongehuset på sine nettsider.
Kirkengen har jobbet som professor i allmennmedisin ved NTNU og Uit Norges arktiske universitet. Hun er også tidligere forsker ved Akershus universitetssykehus.
Kirkengen mottok utmerkelsen for sitt bidrag til å fremme kunnskap om sammenhengene mellom seksuelle krenkelser og sykdom.
Ifølge Universitetsavisa vil medaljen bli overrakt ved et arrangement i Legenes hus, Oslo, onsdag 13. mai klokken 15.00.
UiA-leder inn i Forskningsrådets styre
Gøril Hannås, viserektor ved Universitetet i Agder (UiA), er utnevnt til styremedlem i Forskningsrådet.
– Utnevnelsen er en tillitserklæring. Jeg ser fram til å bidra i styret og videreutviklingen av Norges rolle i internasjonal forskning og innovasjon, sier Hannås på UiA sin nettside.
Hun er viserektor for samfunnskontakt og nyskapning ved UiA. Hun fikk brev fra Kunnskapsdepartementet om utnevnelsen denne uken, og den varer til 30. juni 2027 i første omgang.
Hannås er førsteamanuensis i logistikk, og dette er hennes andre periode som viserektor ved UiA.
Gøril Hannås, viserektor for samfunnskontakt og nyskaping ved Universitetet i Agder, ser fram til å være styremedlem i Forskningsrådet. UiA Seks vil bli lærerdekan på OsloMet
Seks søkere har meldt seg til stillingen som dekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) ved OsloMet.
En av dem er dagens dekan ved fakultetet, Roger André Federici. Styret ved OsloMet skal foreta ansettelsen på styremøtet 8. mai.
Søkerlisten:
- Gloria Anzjøn, 57 år, Oslo, lektor med opprykk (fleksible vikaroppdrag)
- Roger André Federici, 44 år, Oslo, dekan OsloMet
- Heidi Harju-luukkainen, 48 år, Helsinki, Vice Director of Kokkola University Consortium
- Elina Jacobsen, 37 år, Trondheim, rektor Sonans Privatgymnas
- Amir Nadem leyli, 33 år, Oslo, stipendiat
- Siham Ouazzif, 47 år, Oslo, lærervikar, Rosenhof VO
Dekan Roger André Federici søker ny periode som dekan. Sonja Balci Antall søkere med utenlandsk utdannelse går opp
I år er det 4,4 prosent flere søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn som har søkt opptak til høyere utdanning enn i fjor.
Direktorat for høyere utdanning (HK-dir) har laget en rapport om årets søkertall. Der kommer det fram at 5035 søkere i denne kategorien har søkt høyere utdanning i årets opptak.
Aller flest i denne gruppen har utdanningsbakgrunn fra Ukraina, hele 696 søkere. Dette er i følge rapporten en merkbar økning. Å ha utenlandsk utdanningsbakgrunn er ikke det samme som å ha utenlandsk statsborgerskap.
I fjor var det samme tallet 4822, men andelen søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn er uendret fra i fjor på 3,3 prosent. Det er fordi det er flere søkere totalt.
Etter Ukraina er det fleste med syrisk utdanningsbakgrunn, med 374 søkere, og Polen, med 219 søkere. Tett bak er Tyrkia, med 197, og USA, med 194 søkere.
Flere med utenlandsk utdanningsbakgrunn søker høyere utdanning i Norge. Illustrasjonsfoto fra semesterstart. Ketil Blom Haugstulen
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!