Kommentar: Tove Lie

Litt mer «Pørni-effekt», takk

Nedgang i søkertallene til lærerutdanninger igjen. Det mangler kanskje en TV-serie.

Statsråd i dress og hvit skjorte på scenen på OsloMet
Søkertallene til utdanninger i barnevern går opp. Kanskje ser vi en "Pørni-effekt", sa statsråd Oddmund Hoel på fredagens pressekonferanse.
Publisert Oppdatert

Årets søkertall til høyere utdanning ble lagt fram på en pressekonferanse ved OsloMet fredag. Hovedtrendene fra de siste årene holder seg, stort sett — bortsett fra en positiv økning blant dem som søker seg til sykepleieutdanningene. 

Søkertallene til grunnskolelærerutdanningene fortsetter i sin triste nedadgående kurve. 

HK-dirs direktør Sveinung Skule presenterte hovedtallene. Han presiserte at denne vårens søkertall ikke er det samme som opptakstallene som kommer til sommeren, og heller ikke det samme som de som til sjuende og sist møter opp til studieplassen de har fått tildelt. Søkerne kan ombestemme seg mange ganger ennå. Fredagens tall viser bare situasjonen etter at hovedsøknadsfristen gikk ut 15. april, men trendene er likevel verdt å merke seg. 

Fagskolene — med sine kortere høyere yrkesfaglige utdanninger — har en pen økning og flere studieplasser enn noen gang. Og dette er guttas arena — et stort flertall av mannlige søkere finner man på fagskolene, mens det store flertallet studenter ved universiteter og høgskoler er kvinner. 

De aller mest populære studiene ved høgskoler og universitet, som har mange søkere, er økonomi og administrasjon. Også enkelte teknologifag er attraktive for mange. 

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel viste en forsiktig optimisme på vegne av årets søkertall til sykepleie, som har økt med nesten tusen søkere fra i fjor til i år — og ligger nå nær 10.000. Dette er søkere som har sykepleie som sitt første ønske på søkerlista. 

Men til tross oppgangen er det fortsatt langt til søkertallene fra toppåret 2018 der antall førstevalgssøkere til sykepleie var 15.800. 

Antall unge som mest av alt ønsker å bli lærer i barne- eller ungdomsskolen er så godt som halvert i løpet av seks år, fra 5400 førstevalgssøkere i 2018 til 2775 i år. Det er sørgelig trist, og bekymrer mange. 

Statsråd Oddmund Hoel sa også på pressekonferansen at han var fornøyd med mange søkere til økonomi og administrasjon og teknologifag som ville kunne bidra til omstilling i næringslivet, men underslo ikke ønsket om at han gjerne hadde sett mange flere søkere til de såkalte velferdsyrkene, som lærer og sykepleier for eksempel.

Et lite lyspunkt han trakk fram er at søkertallene til utdanninger i barnevern øker med 4,5 prosent i år. 

— Og det kan ikke ha å gjøre med at det utelukkende er positiv omtale av yrket, men kan hende har vi en «Pørni-effekt», sa Hoel. TV-serien om Pørni, av og med Henriette Steenstrup som også har blitt vist på NRK, er nå klar med to nye sesonger — denne gangen på Netflix. Pørni jobber i barnevernet, og Steenstrup har tidligere fortalt blant annet til Fontene at hun har fått mange positive tilbakemeldinger fra ansatte i barnevernet. 

Også andre studieretninger har muligens tidligere merket en søkerboom etter TV-serier som blant annet «113» om paramedics, hvor man følger ambulansetjenesten i Troms på NRK og TV2 serien «Toll». 

Søkertallene til både paramedic og tollutdanning holder seg fortsatt stabilt høye, uten at sammenhengen nødvendigvis er forsket på.

Det har blitt brukt, og brukes fortsatt, mye tid og krefter på å finne ut hvorfor så mange færre av dagens unge ønsker å bli lærere. Diskusjonene går rundt å senke karakterkrav, gi dispensasjon fra masterkravet blant annet. Men kan hende noen bør prøve å finne ut av en feelgood action TV-serie om livet som lærer? Statsråd Hoel ønsker seg det. 

Powered by Labrador CMS