Det er for dårlig forståelse i sektoren av hva læringsmiljø er
Læringsmiljø. Det er viktig at utvalget som jobber med revideringen av universitets- og høyskoleloven har en bredere forståelse av begrepet læringsmiljø enn det som fremkommer av lovverket i dag, skriver kandidat som fag- og læringsmiljøansvarlig i Norsk studentorganisasjon, Julie Størholdt Iversen.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I fjor startet arbeidet med revideringen av universitets- og høyskoleloven (uh-loven) for fullt. Utvalget som Kunnskapsdepartementet har satt ned, skal levere en NOU innen februar 2020. Det er ingen tvil om at utvalget har en viktig oppgave foran seg.
Mandatet til utvalget peker på mange punkter som skal utredes innen NOU-en overleveres til departementet. Av disse punktene er det spesielt ett punkt som treffer meg midt i hjerterota; «utvalget skal særlig vurdere bestemmelsene om studenters rettigheter, læringsmiljø og plikter».
Bestemmelsene om læringsmiljø har i dag store mangler, spesielt dersom vi ser det i sammenheng med opplæringsloven og arbeidsmiljøloven.
Når vi snakker om læringsmiljø, snakker vi ikke utelukkende om de fysiske rammene rundt studentene. Et godt læringsmiljø favner langt mer enn dette.
De to lovverkene har begge en klar og tydelig ordlyd som sier noe om hva som konkret utgjør et godt studie- og arbeidsmiljø for elever og arbeidstakere. Opplæringsloven krever at skolen hver dag arbeider systematisk med å skape et godt skolemiljø, forebygger mobbing og krenkelser, og har gode systemer for å håndtere situasjoner og hendelser når elever opplever et dårlig skolemiljø.
Arbeidsmiljøloven trekker frem at et av hovedformålene til loven er å sikre arbeidstakere full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Så lenge man er elev har man et godt rettsvern gjennom opplæringsloven, og når man er arbeidstaker har man et godt rettsvern gjennom arbeidsmiljøloven. Studenter har derimot én paragraf i UH-loven, som er særdeles svak sammenlignet med disse to lovverkene. Dette kan vi ikke akseptere.
I UH-loven er ordlyden klar på hva som utgjør et godt fysisk læringsmiljø for studentene. Når vi snakker om læringsmiljø, snakker vi imidlertid ikke utelukkende om de fysiske rammene rundt studentene. Et godt læringsmiljø favner langt mer enn dette.
Et godt læringsmiljø skal bidra til læring gjennom god helse, trivsel, forutsigbarhet og tilgjengelighet. Samtidig er det et vesentlig moment at vi opererer i et samfunn, og ikke minst en sektor, som stadig utvikler seg videre. En ny lov, og særlig bestemmelsene om læringsmiljø, må utvikles og forbedres i tråd med samfunnets og sektorens utvikling.
Når utvalget videre skal jobbe med å vurdere bestemmelsene om studenters rettigheter, læringsmiljø og plikter, er det viktig med en bredere forståelse av begrepet læringsmiljø enn det som fremkommer av lovverket i dag.
Manglende tydeliggjøring av begrepet har ført til en varierende grad av forståelse for hva læringsmiljø er, og har påvirket dette arbeidet i sektoren. Vi trenger en lov som treffer flere aspekter ved læringsmiljøet enn kun det fysiske, herunder det digitale, organisatoriske, pedagogiske og psykososiale læringsmiljøet.
Studentene må ta en aktiv, offensiv og klar rolle i det videre arbeidet. Frem til 1. februar 2020 må Norsk studentorganisasjon (NSO) konsekvensutrede forslag til endringer, spille inn forslagene vi ønsker, og argumentere godt for det som er viktig for oss.
NSO må være helt tydelige på hvilke forventninger studentene har til det nye lovverket, og hvilke endringer vi ser må vinne frem. For medlemslagene er det også helt vesentlig at NSO er en tilgjengelig ressurs, som kan bidra til å samle, informere og bistå med det lokale arbeidet for et styrket læringsmiljø.
Sammen står vi sterkere, og sammen skaper vi et bedre læringsmiljø for alle Norges nåværende og fremtidige studenter. Dette vil jeg jobbe for det kommende året, dersom jeg velges som fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig i Norsk studentorganisasjon.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Ny dekan ved VID
VID vitenskapelige høgskole har ansatt professor Mika Vähäkangas fra Åbo Akademi i Finland som ny dekan ved Fakultet for teologi og samfunnsvitenskap. Vähäkangas tiltrer stillingen i september.
– Jeg er svært glad for denne ansettelsen. Professor Mika Vähäkangas bringer med seg et imponerende internasjonalt nettverk og lang ledererfaring fra sentrale finske og svenske universitetsmiljøer. Han vil derfor gi viktige impulser til fakultetet og til VIDs videre utvikling som universitet, sier rektor ved VID, Bård Mæland i en presssemelding.
Vähäkangas har bred erfaring innen forskning, utdanning og akademisk ledelse, med faglig vekt på global kristendom og Afrikastudier. Han kommer fra stillingen som forskningssjef ved Polin instituttet for teologisk forskning ved Åbo Akademi, hvor han har bygget opp instituttet de siste fem årene. Han leder også et større europeisk forskningssamarbeid finansiert gjennom HERA/CHANSE.
Student skal styre 850 millioner kroner
Student Jakob Selfors valgt som ny styreleder i Sit. Nå skal 24-åringen lede styret i en organisasjon med over 300 ansatte og 850 millioner i omsetning. Det melder Sit i en pressemelding.
Sit er studentsamskipnaden for studenter i Trondheim, Ålesund og Gjøvik.
Selfors kommer fra Mo i Rana og studerer ved psykologiutdanningen ved NTNU Dragvoll i Trondheim. Han har tidligere vært leder for Velferdstinget i Gjøvik, Ålesund og Trondheim. Han overtar vervet etter Monja Lien Jakobsen, som har vært styreleder de siste tre årene.
– Sit har en samfunnsrolle som betyr mye for meg. Vi skal ta vare på de som er mest sårbare og muliggjøre at alle skal kunne studere. Sit er en ideell organisasjon uten press om å skape profitt. Alle pengene skal tilbake til studentvelferd. Det gjør at vi kan tenke helhetlig om studentlivet, sier Selfors.
Fire fagskoler får tilsyn
Fire fagskoler er plukket ut til å delta i første runde av et tilsyn, der formålet er å undersøke om de har kvalitetsarbeid som oppfyller kravene i regelverket, melder Nokut.
Et tilfredsstillende kvalitetsarbeid er et av vilkårene for å få institusjonsakkreditering.
De fire er:
- Fagskolen Viken
- Fagskolen Innlandet
- Fagskulen Vestland
- Norges grønne fagskole – Vea
– Tilsyn med kvalitetsarbeidet er et viktig virkemiddel både for å sikre og bidra til å utvikle utdanningskvaliteten. I tillegg til at dette er et krav for institusjonsakkreditering, har vi fått flere tilbakemeldinger fra fagskolene om at de ønsker mer tilsyn fra Nokut, sier Gry Ulvedalen, direktør for høyere yrkesfaglig utdanning i Nokut.
Federici får nytt åremål som lærerdekan
Styret ved OsloMet ansatte fredag 8. mai Roger André Federici i et nytt åremål som dekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. Åremålet varer fire år fra 1. august 2026.
Federici har hatt stillingen som dekan siden august 2022, og kom den gang fra stillingen som forskningsleder for området «studier av grunnopplæringen» ved Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning), melder OsloMet.
Federici er professor i pedagogikk fra NTNU, og har allmennlærerutdanning fra daværende Høgskolen i Telemark. Han har også studert endringsledelse ved Handelshøyskolen BI.
– Jeg føler meg heldig som får være en del av dette laget i fire nye år, og ser frem til å fortsette arbeidet sammen med gode, kompetente kolleger og engasjerte studenter, sier Federici på OsloMets ansattesider.
Roger André Federici er ansatt som dekan for fire nye år ved OsloMet. OsloMet Professor får kongens fortjenstmedalje
Professor emeritus Anna Luise Kirkengen, Oslo, er utnevnt til St. Olavs Orden - Ridder av 1. klasse, melder Kongehuset på sine nettsider.
Kirkengen har jobbet som professor i allmennmedisin ved NTNU og Uit Norges arktiske universitet. Hun er også tidligere forsker ved Akershus universitetssykehus.
Kirkengen mottok utmerkelsen for sitt bidrag til å fremme kunnskap om sammenhengene mellom seksuelle krenkelser og sykdom.
Ifølge Universitetsavisa vil medaljen bli overrakt ved et arrangement i Legenes hus, Oslo, onsdag 13. mai klokken 15.00.
UiA-leder inn i Forskningsrådets styre
Gøril Hannås, viserektor ved Universitetet i Agder (UiA), er utnevnt til styremedlem i Forskningsrådet.
– Utnevnelsen er en tillitserklæring. Jeg ser fram til å bidra i styret og videreutviklingen av Norges rolle i internasjonal forskning og innovasjon, sier Hannås på UiA sin nettside.
Hun er viserektor for samfunnskontakt og nyskapning ved UiA. Hun fikk brev fra Kunnskapsdepartementet om utnevnelsen denne uken, og den varer til 30. juni 2027 i første omgang.
Hannås er førsteamanuensis i logistikk, og dette er hennes andre periode som viserektor ved UiA.
Gøril Hannås, viserektor for samfunnskontakt og nyskaping ved Universitetet i Agder, ser fram til å være styremedlem i Forskningsrådet. UiA Seks vil bli lærerdekan på OsloMet
Seks søkere har meldt seg til stillingen som dekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) ved OsloMet.
En av dem er dagens dekan ved fakultetet, Roger André Federici. Styret ved OsloMet skal foreta ansettelsen på styremøtet 8. mai.
Søkerlisten:
- Gloria Anzjøn, 57 år, Oslo, lektor med opprykk (fleksible vikaroppdrag)
- Roger André Federici, 44 år, Oslo, dekan OsloMet
- Heidi Harju-luukkainen, 48 år, Helsinki, Vice Director of Kokkola University Consortium
- Elina Jacobsen, 37 år, Trondheim, rektor Sonans Privatgymnas
- Amir Nadem leyli, 33 år, Oslo, stipendiat
- Siham Ouazzif, 47 år, Oslo, lærervikar, Rosenhof VO
Dekan Roger André Federici søker ny periode som dekan. Sonja Balci Antall søkere med utenlandsk utdannelse går opp
I år er det 4,4 prosent flere søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn som har søkt opptak til høyere utdanning enn i fjor.
Direktorat for høyere utdanning (HK-dir) har laget en rapport om årets søkertall. Der kommer det fram at 5035 søkere i denne kategorien har søkt høyere utdanning i årets opptak.
Aller flest i denne gruppen har utdanningsbakgrunn fra Ukraina, hele 696 søkere. Dette er i følge rapporten en merkbar økning. Å ha utenlandsk utdanningsbakgrunn er ikke det samme som å ha utenlandsk statsborgerskap.
I fjor var det samme tallet 4822, men andelen søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn er uendret fra i fjor på 3,3 prosent. Det er fordi det er flere søkere totalt.
Etter Ukraina er det fleste med syrisk utdanningsbakgrunn, med 374 søkere, og Polen, med 219 søkere. Tett bak er Tyrkia, med 197, og USA, med 194 søkere.
Flere med utenlandsk utdanningsbakgrunn søker høyere utdanning i Norge. Illustrasjonsfoto fra semesterstart. Ketil Blom Haugstulen
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!