Jussprofessor mener UiB ikke burde betalt rektors advokatregninger

Universitetet i Bergen (UiB) kunne ha spart seg de nær 400.000 kronene det brukte på å betale rektor Margareth Hagens advokatregninger.

Det mener professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Eivind Smith.

Pengene som universitetet betalte til advokatbyrået Simonsen Vogt Wiig ble ifølge UiB-rektoren brukt til å rådføre seg om hvordan hun skulle håndtere spørsmålet om vedtektsendringer for Trond Mohn stiftelse, uten å havne i habilitetskonflikt som styremedlem.

— Snålt, er Smiths umiddelbare kommentar om advokatbruken.

Bergens Tidende fortalte denne uka at UiB brukte 373.000 kroner på advokater i forbindelse med vedtektsendringer i Trond Mohn stiftelse i 2022. Hagen sitter i styret i stiftelsen, som deler ut store summer til forskning.

les også

Betalte 373.000 kroner for advokathjelp til rektor

Med vedtektsendringene ville pengene ikke lenger være forbeholdt bergensbasert forskning.

Jussprofessoren tror ikke UiB har opptrådt lovstridig ved å betale rektorens advokatutgifter, men at det kan handle om pengebruk utenfor statens budsjetter.

— Uten at jeg vet mer om hva advokatene skulle uttale seg om enn det som til nå er opplyst offentlig, kan det i beste fall se ut til at universitetet har oppført seg dumt. I verste fall har det — ifølge sin egen fortelling — brukt statens midler for å dekke advokatutgifter for en «privatperson», sier Smith til Khrono.

— Skulle ha dekket utgiftene selv

I e-post har Hagen ifølge Bergens Tidende forklart at hun og tidligere universitetsdirektør Robert Rastad var enige om at de ikke kunne bruke egne jurister til å gi råd og vurdere hennes habilitet — også det på grunn av mulig habilitetskonflikt.

— Det er vanskelig å skjønne hvorfor en intern jurist skulle være inhabil til å gi råd til rektor om universitetets interesser, sier Smith.

Dessuten, mener han, kan det knapt ha vært behov for noen juridisk vurdering i utgangspunktet:

— Hagen var åpenbart universitetets rektor også når hun opptrådte som medlem av stiftelsens styre. Derfor ville rektor åpenbart være inhabil i svært mange saker i en stiftelse som hadde som formål å dele ut penger til bergensbasert forskning, ikke minst til hennes eget universitet, påpeker Smith.

Ifølge UiB opptrer Hagen i stiftelsen som privatperson. «Som styremedlem i en stiftelse skal hun ivareta stiftelsens formål — og ikke UiB sine interesser», heter det i brev UiB har sendt til Kunnskapsdepartementet.

Dette får jussprofessoren ikke til å gå opp.

— Hvis universitetet selv tok dette alvorlig, skulle jo Hagen ha dekket advokatutgiftene selv, eller fått stiftelsen til å gjøre det, sier han.

Brevet fra UiB ble sendt i desember i fjor, etter at Kunnskapsdepartementet forlangte en forklaring på advokatbruken og utgiftene. 

— Snurrig

Bergens Tidende skriver at de har etterspurt dokumenter og referater fra advokatmøtene og vurderingene som er gjort. Disse har UiB ikke gitt tilgang til, og begrunnet det med at Hagen sitter i styret som privatperson og ikke rektor.

Begrunnelsen henger ikke på greip, ifølge jussprofessor Smith:

— Så lenge stiftelsesstyret behandler saker som berører UiBs interesser, er Hagen selvsagt rektor for det samme universitetet. Forestillingen om at hun i styret plutselig opptrådte bare som privatperson, er ganske snurrig, for å si det sånn.

Smith viser til paragraf 37 i stiftelsesloven. Der heter det blant annet at et styremedlem ikke «kan delta i saksbehandlingen eller avgjørelsen når han eller hun har stilling eller tillitsverv i en privat eller offentlig institusjon, organisasjon eller et foretak som har økonomisk eller annen fremtredende særinteresse i saken».

— Etter disse reglene blir universitets rektor trolig så ofte inhabil i en stiftelse med sterkt Bergens-formål at det neppe er en god løsning at hun sitter i styret i det hele tatt, sier Smith.

Hagen har sittet i stiftelsens styre, oppnevnt av UiB, siden 2017. Hun ble valgt til rektor ved Universitetet i Bergen våren 2021. 

UiB: Ingen ytterligere kommentar

Khrono har kontaktet Margareth Hagen med forespørsel om kommentar og fått svar fra universitetsdirektør Tore Tungodden. 

Han kommenterer ikke Smiths påstander, og viser til brevet og forklaringen som er sendt Kunnskapsdepartementet: 

«Hagen opplevde saken som kompleks og var usikker på de relevante juridiske rammene for forslaget til vedtektsendringene. Forslaget innebar at stiftelsen kunne tildele midler til forskningsinstitusjoner som geografisk er plassert utenfor Bergen også når samarbeid med forskningsutførende institusjoner i Bergen ikke er mulig. Hun rådførte seg derfor med daværende universitetsdirektør Robert Rastad om hvilken juridisk bistand hun kunne få i rollen som styremedlem i TMS.

Hans vurdering var at Hagen som styremedlem ikke kunne søke juridiske råd internt ved UiB og heller ikke benytte UiB sin rammeavtale for eksterne juridiske tjenester. Universitetsdirektøren fant derfor at Margareth Hagen som UiB-oppnevnt styremedlem i TMS kunne få dekket kostnader fra et uavhengig advokatfirma i forbindelse med den aktuelle saken. Det var også behov for juridisk bistand første halvdel av 2023 i sakens anledning.

Utover dette har jeg, i påvente av svar fra KD på UiBs brev til departementet av 14.12.23 i sakens anledning, ikke noen ytterligere kommentarer».