Jussprofessor ønsker seg et juridisk fakultet ved OsloMet

— Hva er ditt beste klimatiltak i år?

— Tja. Kan ikke skryte av egen innsats og har absolutt til gode å seile til en internasjonal konferanse. Men jeg har, i løpet av året som er gått, tatt til orde for barn og ungdoms rett til å uttale seg om klimapolitikk og til å stemme ved politiske valg. Å få en kursendring i politikken er det viktigste og barn og ungdom er selvfølgelig en sentral del av det.

— I tillegg har jeg forsøkt å begrense flybruken, men mitt karbonfotavtrykk er nok dypere enn det burde være. Mine kolleger minnet meg om det her om dagen.

— Hva ville du ha brukt en robot til, hvis du fikk en?

— Reiseregninger! Men det blir et dårlig klimatiltak, så kanskje ikke.

Fakta

Malcolm Langford

Stilling: Professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Alder: 47

Fødested: Melbourne, Australia

Bosted: Rygge, Østfold

— Hvis du kunne valgt karriere helt på nytt, hva ville du ha valgt?

— Jeg vet ikke om et annet yrke vil ha meg. Da jeg jobbet som advokat, fant jeg ut at jeg ikke var verdens mest organiserte og punktlige.

— Hva er du mest fornøyd med å ha oppnådd i året som har gått?

— Institusjonsbygging. Jeg har jobbet hardt med fantastiske kolleger for å stable på beina et Senter for erfaringsbasert læring (CELL) på hjemmebane og ISDS Academic Forum på det globale planet. Sistnevnte har en formell rolle innen en FN-forhandling som skal omregulere hvordan utenlandske investorer saksøker stater. Begge involverer mye undervisning og forskning, men det handler mest om å skape arenaer for formidling og dialog.

— Hva er ditt flaueste minne fra studietiden din?

— Muntlig fransk presentasjon på EUI - The European Universitu Institute - i Firenze. «Den er best glemt» - og det var ikke mine ord, men professorens.

— Du får Iselin Nybø på overraskende julebesøk. Hva ville du snakket med henne om?

— Se til Sveits. Dette landet har satset dobbelt så mye på ny investering i forskning, verdensledende med antall patenter per innbygger og har det eneste ikke-angloamerikanske universitet på toppen av globale rangeringer. Vi trenger en høyere utdanningsminister som kan transformere måten politikere, staten, privat sektor og folk ser på forskning. Men ikke alt handler om toppsatsing.

Jeg har mange kjepphester. Jeg ville diskutert hvordan vi kunne bedre prioritere undervisning og formidling, integrere utenlandske forskere, involvere studenter som ledere i sektoren, forbedre klagesystemer for seksuell trakassering og finansiere forskning om den norske rettstaten i lys av pågående skandaler. Og jeg ville takket henne for at hun til slutt sa nei til foretaksmodellen.

— Bør vi ha flere eller færre universiteter om 10 år?

— Samme som i dag, men flere fakulteter. Vi trenger for eksempel et juridisk fakultet på OsloMet som konkurrerer direkte mot oss på Universitetet i Oslo.

— Hva tenker du bør være de viktigste debattene i akademia de neste årene?

— Jeg er mest opptatt av hvordan vi debatterer i akademia. Det er for mye synsing, og ikke nok tall. Kvaliteten på debatten må heves med mer faktabaserte analyser og mindre enkelte forklaringer av komplekse utfordringer. Maktasymmetri må også stå sentralt i debatter i akademia. Makt styrer og forstyrrer, selv i vår egen sektor. Vi må bli opptatt av dem med minst makt, om det er studenter, yngre ansatte, små fag og institusjoner i periferien.

— I hvilken grad er det ytringsmot på norske universiteter og høgskoler?

— Begrenset. Mange er modige, men flere må våge å ta ordet i den norske og internasjonale offentligheten. Jeg vil gjerne høre flere stemmer fra mat.nat., medisin og teknologi i offentligheten. Temaer som kunstig intelligens, klimaendring, statsmakt og verdensorden trenger tverrfaglige perspektiver.

— Hva gleder du deg mest til i jula?

— Ikke lutefisk! Men den roen i dagene etter julaften. Den er gull verdt.

(Intervjuet er gjennomført på e-post).