La restriksjoner på de ansattes kontakt med mediene under Viking Sky-ulykken. Årsak: Universitetets samarbeid med cruiseselskapet.
Universitetet i Sørøst-Norge. «Ta kontakt med meg hvis dere blir spurt om å uttale dere til media», fikk universitetets sjøfartseksperter beskjed om, etter at cruiseskipet med 1300 personer ombord drev ukontrollert utenfor Mørekysten. Også rektor fikk beskjeden, men reagerte ikke.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Ved Institutt for maritime operasjoner ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), utdannes det årlig rundt 350 studenter innen maritime fag. Instituttet driver blant annet landets eneste universitets- og høgskoleutdanning innen marinteknisk drift, en rein maskinistutdanning. Gjennom bachelorutdanningen i nautikk utdannes personell til å styre skip.
Derfor kunne også noen av de 60 ansatte være aktuelle for ekspertuttalelser til mediene, da alle de fire motorene på cruiseskipet Viking Sky, med 1300 mennesker ombord, streiket i stormen utenfor Møre og Romsdal. Det fikk de imidlertid ikke lov til, uten at ledelsen hadde kontroll.
— Man går for langt mot munnkurv, sier en av de ansatte om e-posten han fikk fra instituttlederen sin forrige søndag.
Midt på dagen søndag, sendte nemlig instituttlederen ved Institutt for maritime operasjoner, Anne Kari Botnmark, ut følgende e-post til ansatte ved instituttet og flere andre personer, blant annet dekan Morten Christian Melaaen, fakultetsdirektør Mari Pran, viserektor Halvor Austenå og rektor ved USN, Petter Aasen:
Emne: Viking Sky
----------------
Hei, til orientering jobber institutt for maritime operasjoner for tiden med å utarbeide et tilbud på gjennomføring av maritime kurs for WSM og Viking Ocean cruiseliners (reder viking sky)
Da vi har et samarbeidsforhold med eieren ber jeg dere ta kontakt med meg hvis dere blir spurt om å uttale dere til media i forbindelse med hendelsen på Viking Sky som foregår nå.
Vennlig hilsen
Anne Kari
Sendt fra min iPhone
Med «WSM» siktes det til Wilhelmsen Ship Management, som står for den operative driften av cruiseskipet Viking Sky. Viking Ocean Cruises er rederiet som eier skipet.
Man har i alle år ønsket å ha en dialog mellom ansatte og maritim næring, og det har man håndtert ved at man også står fritt til å snakke med mediene. Nå kommer munnkurven.
Etter det Khrono erfarer svarte ingen, heller ikke universitetets rektor eller fakultetets ledere, på e-posten fra instituttlederen. Dermed fikk instruksen om å ikke uttale seg til mediene uten å kontakte instituttlederen først, stå uimotsagt.
Et søk på «Viking Sky» og «Universitetet i Sørøst-Norge» på mediesøketjenesten Retriever viser at det i forbindelse med cruisedramaet ble avgitt følgende antall uttalelser om skipet fra ekspertene ved universitetet:
Null.
LES OGSÅ: USN samarbeider med 200 næringslivsaktører, men mangler klare etiske retningslinjer for samarbeidet
Inngikk avtale med Wilhelmsen Ship Management i fjor
Universitetet i Sørøst-Norge samarbeider tett med flere aktører i næringslivet. Et av dem er Wilhelmsen Ship Management. 15. oktober i fjor, annonserte USN at de hadde signert en ny avtale med Wilhelmsen Ship Management. Annonseringen ble gjort i en pressemelding på USNs egne nettsider.
«Nylig inngikk USN en avtale med Wilhelmsen Ship Management og klassifikasjonsselskapet DNV GL om utvikling av et nytt kontrollsenter – Shore Control Center – for autonome fartøy. Senteret skal ligge på Lysaker hos den maritime industrigruppen Wilhelmsen.», heter det i pressemeldingen, der instituttleder Botnmark poserer sammen med representanter fra de to selskapene.
Avtalen med Wilhelmsen Ship Management fra oktober dreier seg om å utvikle kompetansekrav og trening for ansatte og mannskap, drift og operasjon samt sertifisering og kvalitetskontroll av autonome fartøy.
— Wilhelmsen-gruppen leverer menneskene og systemene som skal drifte skipene, mens USN utdanner menneskene som Wilhelmsen ønsker å benytte seg av, beskriver en universitetslektor i pressemeldingen.
Sjøkaptein og lektor: — Munnkurv
Sjøkaptein og universitetslektor i nautikk ved USN, Ketil Sollien, er blant de mange ansatte som fikk e-posten tilsendt søndag. Da han så den, stusset han.
— Jeg ble nødt til å snakke med et par kolleger om hvordan vi skulle tolke det. Hva slags hjemmel og rett har man for å bli underrettet slik? Man har i alle år ønsket å ha en dialog mellom ansatte og maritim næring, og det har man håndtert ved at man også står fritt til å snakke med mediene. Nå kommer munnkurven så det holder, sier Sollien.
Han synes det var rart det ikke kom noen videre forklaring på hva instituttlederen ville oppnå.
— Det er jo ingen grunn til å tro at vi plutselig skulle løpe løpsk i mediene, for det har vi ikke gjort før. Alle forstår at vi, tross akademisk frihet og ytringsfrihet, har et ansvar for hva vi sier. Men jeg synes man går for langt mot munnkurv med en slik e-post, sier Sollien.
— Tillitvekkende med ansatte som kommer med faglige analyser
Tor Erik Jensen er universitetslektor ved Institutt for maritime operasjoner. Han mener det er de ansattes rolle å uttale seg når allmennheten ønsker kunnskap om en hendelse som Viking Sky-ulykken.
— Det er ikke det at vi veldig gjerne vil eksponere oss i mediene, men vi har en rolle som universitetsansatte når det kommer til allmenhetens ønske om kunnskap når noe skjer. Derfor står ytringsfrihet sterkt, sier Jensen.
Han sier at det ikke nødvendigvis ligger et ønske om å begrense hva de ansatte uttaler til mediene bak e-posten fra instituttlederen, men synes ledelsen burde snakket med de ansatte først.
— Kanskje har man bare et ønske om å styre en informasjonsstrøm av praktiske hensyn, men jeg synes man bør si ifra at det ikke virker så greit i dette tilfellet. Selv om man i avtaler med næringslivet har innhold av konfidensiell karakter, snakker vi her om en hendelse der omverdenen kanskje ønsker en analyse. Vi tråkker ikke på noen ømme tær ved å gi en analyse. Tvert imot tror jeg man styrker forholdet man har i en avtale med næringslivet, fordi det vekker tillit at noen kommer med fornuftige analyser. En fagperson som uttaler seg fornuftig om rutiner for drift og operasjon av skip, bør være noen man ønsker å samarbeide med, sier universitetslektoren.
— Jeg synes man behandler de ansatte unødvendig innordnende, sier Jensen.
Det er viktig at de ansatte fikk informasjon om avtalen vi jobber med for å kunne gi en god uttalelse
Botnmark: Ikke meningen å gå på akkord med ytringsfriheten
Instituttleder Anne Kari Botnmark sier til Khrono at hensikten med e-posten hun sendte søndag, var å gjøre de ansatte oppmerksomme på avtalen og å være føre var.
— Det var en intern e-post sendt til alle på instituttet, der jeg ville informere om at vi jobber med tilbud på maritime kurs. Instituttet har mange aktiviteter, og jeg ville sikre at alle ansatte skulle vite hva vi jobber med slik at de uttaler seg på en mest mulig riktig måte. Det var for at de skulle være klar over hva vi jobber med, sier Botnmark.
Hun viser til at instituttets ansatte uttalte seg blant annet da KNM Helge Ingstad kolliderte i Hjeltefjorden i november.
— Da var det noen som uttalte seg på en veldig god måte. Men her ville vi være føre var når det gjaldt fakta.
— Er det fordi dere er redd for at Wilhelmsen Ship Management skal reagere dersom deres ansatte uttaler seg?
— Nei, men det er viktig at de ansatte fikk informasjon om avtalen vi jobber med for å kunne gi en god uttalelse. Den enkelte fagperson kan jo kommentere på faglig grunnlag som ekspert, og vi har gode eksperter.
— Man har ytringsfrihet og akademisk frihet. Er det sånn at dere vil gå på akkord med det for å ivareta næringsinteresser?
— Det var ikke meningen med e-posten. Jeg sendte den fordi alle skulle være orientert.
— Så man må passe på hva man sier?
— Det er viktig at man vet hva instituttet jobber med når man uttaler seg. Det er mye som skjer nå innenfor de maritime utdanningene. Når det er slike store hendelser, så er det flere hos oss som kan kommentere og er faglig dyktige. Ytringsfrihet er viktig. Denne e-posten var ment som informasjon. Jeg vet at det var en ansatt hos oss som fikk mediehenvendelser og som valgte å ikke uttale seg. Han oppfattet nok meg som restriktiv, så vi må nok se på hvordan vi kommuniserer ut fra universitetet.
Rektor: De ansatte står selvsagt fritt til å uttale seg
Rektor ved USN, Petter Aasen, sier til Khrono at e-posten også han mottok forrige helg, dessverre ikke fanget hans oppmerksomhet blant mange andre e-poster.
— Alle medarbeidere kan imidlertid selvsagt på egne vegne fritt uttale seg om alle saker som de ønsker å engasjere seg i, og da selv stå til ansvar for det. Det ligger i universitetets mandat at vi oppmuntrer og forventer at medarbeidere gjennom sin kompetanse og kunnskap, bidrar til å stimulere og kvalifisere det offentlige ordskiftet, skriver Aasen i en e-post til Khrono.
— Bør universitetets ansatte ta hensyn til avtalene universitetet har med næringslivet, før de uttaler seg til mediene om faget sitt?
— USN skal være et entreprenørielt universitet med høy internasjonal kvalitet, sterke arbeidsfellesskap og samfunns- og arbeidsliv som nær samarbeidspartner. Det innebærer blant annet en rekke avtalefestede samarbeidsrelasjoner på institusjonsnivå. Avtaler som inngås er offentlige og spørsmål knyttet til avtalene besvares av ledelsen. Avtalene skal imidlertid ikke hindre medarbeidere i å uttale seg om saksforhold som avtalene omhandler, skriver rektoren.
Rektor Aasen sier tvert imot at han forventer at de ansatte engasjerer seg, når kunnskapen de har er aktuell.
— Når det gjelder den konkrete saken knyttet til Viking Ocean Cruises, vil jeg på generelt grunnlag si at dersom det er medarbeidere ved USN som mener de har kompetanse og kunnskap som kan belyse hendelsen, forventer jeg at de som fagpersoner engasjerer seg i saken og deltar i den offentlige debatten rundt årsaksforholdene, skriver rektor Petter Aasen.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Manglar pengar. Legg ned høgskule
Hampshire College i Massachusetts stenger dørene for godt i løpet av 2026. Utdanningsinstitusjonen er eit såkalla liberal arts college og vart grunnlagt i 1965. Det har ifølgje Inside Higher Ed vore kjend for progressive verdiar og ein studentstyrt studiemodell.
Høgskulen er berre eitt av fleire små høgskular som har annonsert at dei kjem til måtte stenge i 2026. Ifølgje data frå Huron Consulting kan nær ein fjerdedel av dei 1 700 private, ideelle fireårige institusjonane i landet bli tvinga til å leggje ned eller slå seg saman i løpet av dei neste ti åra, skriv Inside Higher Ed.
Årsaka skal vere færre studentar, auka kostnader og generelt press på små, private utdanningsinstitusjonar.
404 nye studentboliger på Kringsjå
Studentsamskipnaden SiO startet denne uken byggingen av 404 nye studentboliger på Kringsjå studentby.
– Dette er et stort og viktig prosjekt både for studentene og byen. SiO fortsetter satsningen for å gi flere studenter et godt og rimelig sted å bo. Kringsjå er en fantastisk studentby, med sosiale møteplasser, marka og T‑banen like utenfor døren, sier Eilif Tanberg, student og styreleder i SiO, i en pressemelding.
De nye byggene er i delen av studentbyen som er nære Norges idrettshøgskole og turområdene ved Sognsvann. Byggene blir fra syv til ni etasjer høye, og består av etromsleiligheter med bad, kjøkken og innvendig bod.
Minst 20 prosent av leilighetene er tilrettelagte for studenter med funksjonsnedsettelser.
I tillegg skal flere miljøvennlige løsninger redusere energibruk og utslipp, blant annet at byggeplassen skal være fossilfri og at det blir installert solceller på takflatene.
Fra venstre: Jan Hjelle Husbanken, Andreas Eskelund, Stian Garberg og Eilif Tanberg i SiO, Fredrik Martinsen, Thomas Børthus og Jan Erling Grav i Ove Skår på byggeplassen på Kringsjå studentby. Thorstein Diesen Professor i teknologi vinner USN-prisen for 2025
Universitetet i Sørøst-Norge (USN) gir USN-prisen 2025 til professor Lars-André Tokheim.
– Dette var veldig hyggelig. Jeg husker jo nå at jeg ble nominert, men det er så lenge siden at det hadde jeg helt glemt. Og at prisen er på 100.000 kroner var jeg slett ikke klar over, sier Tokheim i en sak på universitetets nettside.
USN-prisen deles ut hvert år og hedrer ansatte som gjennom forskning, utdanning og/eller formidling fremmer samspill med arbeidsliv, bærekraft eller innovative løsninger for samfunnet. Det er andre gang prisen blir delt ut.
Prisvinneren får 100.000 kroner til faglig utvikling.
Prisen til Tokheim knyttes særlig til innsats på bærekraft. Gjennom undervisning og veiledning har Tokheim bidratt til å utdanne teknologer i kompetanse som er relevant for det grønne skiftet.
Juryen trekker fram at prisvinneren gjennom over tjue år har vist en sjelden evne til å forene forskning, utdanning og innovasjon i arbeid med stor og dokumenterbar samfunnseffekt.
Store norske leksikon bekymret for feilinformasjon fra KI
En ny undersøkelse viser at selv når folk er skeptiske til kunstig intelligens, sjekker de likevel ikke kildene på Googles KI-sammendrag.
Kun 23 prosent av respondentene sier de stoler på faktaopplysninger fra KI. Halvparten av de spurte følger opp kildene som KI oppgir, og kun 14 prosent gjør dette i stor grad. Undersøkelsen er utført av Opinion for Store norske leksikon (SNL).
Sjefredaktør i SNL, Erik Bolstad, har flere ganger fortalt om problemer med at Googles KI-oppsummeringer inneholder påstander som feilaktig blir oppgitt som kilde.
— Vi i SNL er helt avhengige av at folk har tillit til at det vi skriver er sant. Det har de heldigvis også, 93 prosent oppgir å ha høy tillit til det som står skrevet hos oss. Derfor bekymrer det når KI-tekster oppgir SNL som kilde til påstander som ikke kommer fra leksikonet, sier Bolstad i en pressemelding
I undersøkelsen oppgir 77 prosent at de er kritiske til hva de leser på nett, men bare 32 prosent mener folk de kjenner også er kritiske.
Bolstad mener språkmodeller kan brukes til mye, men de er upålitelige som kunnskapskilder.
— Det at Google har brukt denne teknologien for å gå fra å være en søkeside til å bli en svarside er egentlig ganske hårreisende. Det gjør at folk serveres upålitelige KI-tekster, og dermed utfordres samfunnets felles kunnskapsforståelse, sier sjefredaktør Erik Bolstad.
Erik Bolstad, sjefredaktør i Store norske leksikon, bekymrer seg for at KI-sammendrag på Google inneholder feilinformasjon. Ketil Blom Haugstulen Storbritannia formelt tilbake i Erasmus +
Avtalen er ferdigforhandla med EU, og dei juridiske rammene er på plass. Dermed er det klart at Storbritannia frå 2027 kjem tilbake i utdannings og utvekslingssamarbeidet Erasmus +.
Det vart allereie i desember 2025 stadfesta at Storbritannia ville kome tilbake etter at Brexit ført til exit for seks år sidan.
I perioden frå 2014 til 2020 finansierte British Council over 8000 prosjekt, og nær 600.000 var involvert i utdanningssamarbeidet.
Ifølgje Times Higher Education reknar den britiske regjeringa med at minst 100.000 personar vil få glede av støtteordningane det første året landet er tilbake.
Etter seks år utanfor tar Storbritannina steget inn igjen i europeisk utveksling. colorbox NTNU leder ny europeisk vannallianse
NTNU står i spissen for et nytt europeisk samarbeid om vann.
Over 100 organisasjoner samles i det nye One Water Alliance, med mål om å styrke Europas vanninnovasjon. I en pressemelding heter det at vann flyter tvers gjennom ulike sektorer, grenser og fagdisipliner. Derfor er forskning og innovasjon på vannsystemer ofte fragmenterte.
— Det er en stor ære for NTNU å få koordinere dette initiativet. Det ligger et stort potensial i partnernes vilje til å fortsette samarbeidet og styrke både samhandling og kunnskapsdeling, sier prorektor for forskning og innovasjon ved NTNU, Toril Hernes, i en pressemelding.
Alliansen sikter på å finne nye løsninger for god vannforvaltning med organisasjoner fra 26 europeiske land. Den nye alliansen bygger på arbeid fra det som het One Water Consortium, som ble etablert på forespørsel fra det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi.
NTNU koordinerer samarbeidet mellom de ulike partene, i samarbeid med Universitetet i Bergen (UiB) og det italienske nasjonale instituttet for oseanografi og geofysikk.
— For UiB representerer One Water Alliance en naturlig videreføring av vårt langsiktige arbeid for fremragende forskning innen hav og vann, sier Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen.
Alliansen ledes av Massimo Busuoli, som er ansvarlig for NTNU sitt Brussel-kontor.
Prorektor for forskning og innovasjon Toril Hernes er glad for at NTNU kan lede den nye europeiske vannalliansen. Elin Iversen / NTNU Høgskole inn i Senter for grunnforskning
Høgskolen i Østfold er tatt opp som medlem i CAS - Senter for grunnforskning.
— Jeg er svært stolt av at Høgskolen i Østfold har blitt tatt opp i dette fremragende fellesskapet, sier prorektor for forskning ved høgskolen Ellen-Marie Forsberg på høgskolens nettside.
Senteret har som mål å fremme fremragende og nysgjerrighetsdrevet forskning på tvers av samfunnsvitenskap, naturvitenskap og humaniora. Når høgskolen går inn i senteret kan deres forskere søke på midler senteret utlyser.
— Dette er en anerkjennelse av at HiØ har styrket seg betydelig på forskningssiden i løpet av de siste ti årene. Jeg håper vi skal se mange gode søknader fra HiØ-forskere og at dette fellesskapet skal bidra til å utvikle både oss og våre samarbeidspartnere, til samfunnets beste, sier Forsberg.
Senteret holder til i lokalene til Det Norske Videnskaps-Akademi.
Prorektor for forskning ved Høgskolen i Østfold, Ellen-Marie Forsberg, er stolt over høgskolen etter at de er tatt opp som medlemmer i Senter for grunnforskning. Skjalg Bøhmer Vold NHH får fornyet internasjonal akkreditering
Norges Handelshøyskole (NHH) har fått fornyet EQUIS-akkreditering for fem nye år.
European Quality Improvement System (EQUIS) er et internasjonalt akkrediteringssystem for handelshøyskoler. Systemet vurderer institusjonene på ti sentrale områder, blant annet ledelse, fagstab, forskning og studietilbud.
– EQUIS regnes som en av de mest betydningsfulle internasjonale akkrediteringene for handelshøyskoler. Reakkrediteringen er et kvalitetsstempel som bekrefter at NHH er blant verdens ledende handelshøyskoler, sier NHH-rektor Helge Thorbjørnsen i en sak på høgskolens nettsider.
Akkrediteringen er én av tre som kreves for såkalt «Triple Crown»-status. De to øvrige er britiske Association of MBAs og amerikanske Association to Advance Collegiate Schools of business. Rundt en prosent av verdens handelshøyskoler har slik status.
– Å beholde Triple Crown-statusen er svært viktig for NHH. Den bekrefter vår internasjonalt anerkjente kvalitet og gjør oss attraktive for studenter, ansatte og partnere, sier Thorbjørnsen.
Helge Thorbjørnsen, rektor ved NHH, er glad for ny akredittering fra EQUIS. Glenn Jensen Mangerøy
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!