fuskesaker

Klagesaker i kø. Studenter venter 15 måneder på svar

Felles klagenemnd har tredoblet mottatte klager på to år, flesteparten handler om mulig fusk. Bør vurdere fast ansatte til nemndsbehandling, mener nemndleder.

Marianne Klausen leder Felles klagenemnd, mener nemnda har for små ressurser til å håndtere så store mengder klager som har kommet det siste året. .
Publisert

Felles klagenemnd har hatt rekordstor arbeidsmengde i pandemiåret 2021. Sekretariatet har mottatt 364 studentsaker. I 2020 var tallet 144, mens i 2019 lå tallet på 106.

Dette er saker om utestenging grunnet fusk og uskikkethet, og ca 80 prosent av sakene dreier seg om fusk, opplyser sekretariatet for Felles klagenemnd til Khrono.

Fakta

Felles klagenemnd

  • Nemnda består av sju medlemmer valgt av Kunnskapsdepartementet. Disse velges normalt for fire år av gangen. Studentrepresentantene velges for to år av gangen.
  • Fra 1. juli 2019 består nemnda av: Marianne Klausen (leder), Bjørn Henning Østenstad (nestleder), Margrethe Mork Müller (student), Ruben Haugland (student), Greta Hilding (medlem), Kjetil Sudmann Larssen (medlem) og Kristin Fjelde Tjelle (medlem).
  • Det er Felles klagenemnd som behandler klager på enkeltvedtak fattet etter flere paragrafer i universitets- og høyskoleloven.
  • Sakene som behandles omfatter annullering av eksamener m.m., bortvisning, og utestenging på grunn av dokumentfalsk, fusk, uskikkethet eller merknader på politiattest, skriver Unit på sine sider.
  • Her skriver de også at Felles klagenemnd også behandler klager på utdanningsinstitusjonenes avgjørelser om innsyn.
  • Felles klagenemnd fatter endelige vedtak, og avgjørelsene vil derfor kunne være retningsgivende for de vurderinger som klagenemnda ved hver enkel institusjon gjør i tilsvarende saker.
  • Felles klagenemnd behandler klager på enkeltvedtak fattet med hjemmel i universitets- og høyskoleloven § 3-7 (8), § 4-7 til § 4-10 og § 7-9.

Kilde: Unit

Av disse sakene ligger 89 fortsatt til behandling i klagenemnda. Det er planlagt å behandle 23 av dem på møte 14. desember. Og selv om disse blir håndtert i desember vil det fortsatt være 66 studenter som venter på svar i saken sin ved årsskiftet.

Kan risikere opptil 2 års utestengelse

Blant de ventede sakene er den mediekjente studenten fra Universitetet i Agder.

Saken hennes ble mye omtalt fordi hun blant annet er dømt for selvplagiering, noe det er faglig strid om. Det var ikke bare selvplagiat som klagenemnda i Agder trakk fram.

Studenten hadde også vært slurvete med en kildehenvisning og gjengitt 95 ord uten kilde.

Klagenemnda ved universitetet i Agder rebehandlet saken hennes i september, men endret ikke mening, og saken gikk da videre til Felles klagenemnd, der den nå etter planen skal behandles i januar 2022.

Studenten er en av mange som venter lenge på å få saken sin behandlet, og hun risikerer 2 års forsinkelse i studiene sine.

Forsinkelsen vil eventuelt også skyldes en omlegging av sykepleierutdanningen.

I snitt 15-16 måneders behandlingstid

Hvis du som student blir innmeldt for å ha fusket, er den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden 15-16 måneder, opplyser sekretariatet for Felles klagenemd.

Cirka 10 måneder skyldes saksbehandlingstiden ved universiteter og høgskoler, mens saken i snitt venter 5-6 måneder i Felles klagenemnd.

— Det er sjelden at en sak bli omgjort i Felles klagenemnd. I de fleste tilfeller blir vedtaket som er fattet av institusjonene stadfestet, opplyser Agnethe Sidselrud til Khrono. Hun leder avdelingen som blant annet har ansvaret for sekretariatet for Felles klagenemnd.

I henhold til reglene er det slik at studentene selv slipper å betale advokatutgidtene sin selv i første runde, det må de respektive institusjonene bekoste. Felles klagenemnd kan heller ikke gi studentene strengere reaksjon, altså verre straff, enn den de allerede har fått hos sitt eget universitet eller høgskole.

— Dermed er nok terskelen ganske lav for å sende saken videre. I mange saker foreligger det ingen nye opplysninger, sier Sidselrud.

— Veldig synd for studentene

Kristin Selvaag er divisjonsdirektør i i HKdir, (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse).

— Hva tenker du om at studenter må vente i snitt 15-16 måneder på å få svar i saken sin?

— Det er veldig synd, ikke minst for studentene selv. Det er veldig lang tid å vente på svar, med lang behandlingstid både ved institusjonen og i Felles klagenemnd, sier Selvaag til Khrono.

Hun legger til at ventetiden handler om den enorme økningen i antall saker som Felles klagenemnd opplever.

Sekretariatet er tilført flere ressurser, og vil stå bedre rustet på nyåret, men Selvaag legger ikke skjul på at det er utfordrende for dem å holde tritt.

— Det er også en satsing fra departementets side at vi skal styrke det juridiske miljøet, så det er vi i gang med, understreker Selvaag.

— Ikke bare pandemien

— Skyldes eksplosjonen i antall saker bare pandemien?

— Pandemien og brådigitaliseringen er nok mye av forklaringen, men ikke bare det. Det handler om digitaliseringen generelt, med utstrakt bruk av digital eksamen samt verktøy for plagiatkontroll, uavhengig av pandemien, og dermed mer komplekse saker og vurderinger, mener Selvaag.

Hun tror Felles klagenemnd må vende seg til langt større saksmengde også når pandemien er over.

— Så vi må fortsette å bygge kapasitet på dette området, legger Selvaag til.

Marianne Klauen i Felles klagenemnd, i et møte 2018.

— Er ikke rigget for økningen

Marianne Klausen er leder for Felles klagenemnd. Klagenemnda er oppnevnt av Kunnskapsdepartementet.

— Totalt opplever studenter 15-16 måneders saksbehandlingstid hvis de klager på vedtak om fusk. Er det akseptabelt?

— Flere av klagene Felles klagenemnd har behandlet det siste halve året har hatt en lang saksbehandlingstid. Årsaken til den lange saksbehandlingen hos nemnda er en kombinasjon av stor økning i klagesaker og for få ressurser til å behandle alle sakene, svarer Klausen.

— Ved nyttårsskifte vil det fortsatt være mellom 60 og 70 studenter med åpne saker. Hva skal til for å få fortgang i saksbehandling?

— Felles klagenemnd er ikke rigget for den økningen i klagesaker som har kommet i forbindelse med nedstengningen grunnet pandemien. Sekretariatet har sammen med nemnda gjort det som har vært mulig på kort sikt for å behandle flest mulig saker, svarer Klausen. Hun fortsetter:

— Vi har også hatt en dialog med Kunnskapsdepartementet om muligheten for tilførsel av ressurser. Dersom antall klagesaker til Felles klagenemnd stabiliserer seg på det nivå som har vært under pandemien, vil det være nødvendig å vurdere en ny organisering av klageorganet med større grad av faste ansatte som har nemndsbehandling som sin hovedoppgave.

Selvplagiat til debatt

Da saken til den nevnte Agder-studenten nådde mediene sist sommer ble det stor debatt om selvplagiering. Det viser seg at ulike universiteter vurderer dette ulikt, og at det også internt i Felles klagenemnd er uenigheter.

I årsmeldingen til Felles klagenemnd for 2020 går det fram at man i tre saker om selvplagiat har hatt et flertall og et mindretall, men at mindretallet år har valgt å ikke flagge sin uenighet mer i denne perioden.

Det betyr at det er gitt at flertallet i Felles klagenemnd mener selvplagiat kan være fusk.

Blant professorene som har ytret seg i saken er både jussprofessor ved Universitetet i Bergen, Johan Giertsen og professor emeritus ved Universitetet i Oslo, Karl Øyvind Jordell.

Jordell har senest i forrige uke debattert UiA-saken med rektor Sunniva Whittaker ved universitetet.

Ber departementet se på lovverket

I et debattinnlegg i Khrono tar Tom Skauge og jussprofessor ved Universitetet i Bergen, Johan Giertsen, til orde for å vurdere betingede reaksjoner etter økende antall fuskesaker de siste 18 månedene.

— Jeg er urolig for at enkelte studenter kan ha blitt straffet for hardt, og vi bør vurdere om noen vedtak bør omgjøres til gunst for studentene. Lovverket er ikke til hinder for en slik omgjøring, sa Tom Skauge, som er instituttleder ved Institutt for økonomi og administrasjon ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), til Khrono i etterkant av debattinnlegget.

Giertsen og Skauge ber nå Kunnskapsdepartementet (KD) vurdere om lovverket i eksamensfusksaker er godt nok.

— Ideelt sett bør tilfeller behandles likt mellom institusjonene. Men her ligger en risiko for ulik praksis, sa Giertsen, og han la til:

— Det er forskjell på regimet for ansatte og studenter når det gjelder hvor grundig lovteksten er. Derfor bør departementet se på disse bestemmelsene.

Saker hos Felles klagenemnd 2019-2021

Sakstype 2019 2020 2021 (pr 1.12.)
Studentsaker106144364
Innsynssaker182419
Sum124168383

Kilde: Felles klagenemnd

Powered by Labrador CMS