Opprop: Universitetene må gå foran i klimakampen
Klima. Det er fortsatt et altfor stort gap mellom gode målsetninger og intensjoner, og det som faktisk skjer og følges opp i praksis. Dette svekker universitetenes, høgskolenes og forskningsinstitusjonenes troverdighet, skriver en rekke forskere i forbindelse med et opprop for klimaomstilling.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Vi oppfordrer Norges universiteter, høgskoler og forskningsinstitusjoner å vise at de tar forskningen sin på alvor ved å vise vei i klimakampen, og innføre tiltak som minimum halverer klimagassutslippene i egen virksomhet senest 2025.
Det er imidlertid fortsatt et altfor stort gap mellom gode målsetninger og intensjoner, og det som faktisk skjer og følges opp i praksis. Dette svekker universitetenes, høgskolenes og forskningsinstitusjonenes troverdighet.
Et viktig oppdrag for universitetene er å skape og spre kunnskap om hvordan samfunnet bør utvikles og styres til beste for mennesker og natur i dag og i framtiden. I sin siste rapport (oktober 2018) har FNs klimapanel enda en gang slått fast at omstillingen til et bærekraftig nullutslippssamfunn må skje meget raskt. En gjennomgripende endring av alle sektorer i samfunnet er nødvendig for å unngå en klimakatastrofe. Mye av kunnskapen om dette kommer fra norske forskningsmiljøer og samarbeid der norske aktører deltar.
Hvis ikke universiteter og forskningsinstitusjoner tar kunnskapen som de selv har bidratt til på alvor, hvem kan vi da forvente vil gjøre det? Forskningsmiljøene må gå i front ved å vise i praksis at de ved egne institusjoner gjør sin del for å oppfylle Paris-avtalen.
Stadig flere universitetsansatte verden over forstår at det er nødvendig med raske endringer i hvordan universitetene organiserer sin virksomhet for å redusere klimafotavtrykket. Et eksempel er Tyndall Centre for Climate Change Research som har etablert en egen reisepolicy for å minimere de ansattes klimafotavtrykk. I Norge har dette i sin tur inspirert Centre for Climate and Energy Transformation (CET) ved Universitetet i Bergen (UiB) til også å utvikle en egen «lavkarbon reisepolicy» som viser hvordan en kan komme i gang med å redusere ansattes flyreiser og annen klimaskadelig aktivitet. En internasjonal underskriftskampanje rettet mot universiteter og høyskoler er opprettet for å redusere flyreiser blant ansatte og organisasjoner, og en lignende kampanje er nettopp startet ved Universitetet i Oslo (UiO) og UiB. Til forskjell fra i Norge er det ved svenske universiteter vanlig å ha klimavennlighet som et viktig kriterium ved valg av reisemåte. Omstillingen dreier seg imidlertid ikke kun om reising, og sist høst tok svenske forskere initiativ til et nasjonalt opprop for å få svenske universiteter til å gå foran i omstillingen til nullutslippssamfunnet.
Ledelsen ved noen norske universiteter begynner nå å vise at de tar problemet med store klimagassutslipp knyttet til egen virksomhet på alvor. På bærekraftkonferansen ved UiB i februar 2018 annonserte rektor Dag Rune Olsen at UiBs målsetting er å bli klimanøytralt innen 2030. Ved bærekraftkonferansen i 2019 ble budskapet om hvor viktige universitetene er i klimakampen forsterket.
Direktør ved Bjerknessenteret, Tore Furevik, viste til den 16-årige klimaaktivisten Greta Thunbergs sterke budskap til World Economic Forum. Hun har fått stort gjennomslag ved å snakke om klimakrisen på en måte som både barn og politikere kan forstå og ved å leve som hun lærer, for eksempel ved å ta toget til Davos.
Det er imidlertid fortsatt et altfor stort gap mellom gode målsetninger og intensjoner, og det som faktisk skjer og følges opp i praksis. Dette svekker universitetenes, høgskolenes og forskningsinstitusjonenes troverdighet. Hovedsaken er at ledelsen ved universiteter og høgskoler viser at målsetningene er mer enn vakre visjoner. Effektive tiltak må raskt på plass i samarbeid mellom ledelse og ansatte på alle nivåer.
Hvordan omstillingen ved hvert enkelt universitet skal gjennomføres vil ikke være mulig å svare på i detalj. Dette er en omstilling vi aldri tidligere har vært gjennom. Noe av kunnskapen og løsningene om hvordan samfunnet skal endres må bli til underveis – men det å få frem ny kunnskap som grunnlag for nye løsninger er nettopp noe som universitetene kan.
Selv om det er opp til hvert enkelt universitet og forskningsinstitusjon å utforme detaljene, vil noen fokusområder trolig kunne være felles for alle, for eksempel:
- Reiser står for en betydende andel av klimagassutslippene, og det gjelder spesielt flyreiser. En implementering av CETs «lavkarbon reisepolicy» kunne være en god start.
- Nett-møter vil være svært viktig, og det fulle potensialet i denne teknologien bør tas i bruk for å unngå unødvendig reising.
- Energibruken må reduseres og effektiviseres, og det bør være et mål at nye universitetsbygninger er nullutslippsbygg eller nesten nullutslippsbygg.
- Forskningsmiljøene bør sørge for at de kun bruker fornybar energi, enten fra lokale kilder og egne installasjoner eller gjennom kjøp av opprinnelsesgarantier.
- Universitetene har stor økonomisk makt via innkjøpsordninger. Miljø- og klimahensyn bør gis stor vekt ved innkjøp til universitetene.
- Det bør etterstrebes at maten som serveres ved universitetenes kantiner bidrar minst mulig til klimagassutslipp.
- Et system for karbonavgift til fordeling internt ved de ulike institusjonene kan vurderes.
- Det bør settes opp et transparent system for å måle og dokumentere at tiltak som iverksettes fører til at klimagassutslippene reduseres så raskt som nødvendig.
Det er fullt mulig for Norges forskningsmiljøer til å vise vei i den gjennomgripende omstillingen av samfunnet som klimasituasjonen krever. I likhet med det svenske forskeroppropet, oppfordrer vi derfor norske universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner til å gå foran i klimakampen ved å forplikte seg til og gjennomføre kutt i klimagassutslipp i egen virksomhet på minimum 50 prosent senest 2025, med sikte på nære nullutslipp innen 2030.
Vi inviterer ansatte og studenter til å stille seg bak denne oppfordringen ved å signere oppropet på https://www.opprop.net/visveien og spre budskapet #visveien i sosiale medier.
(Innlegget er signert av 31 ansatte fra kunnskapssektoren:)
Helge Drange, Professor, Universitetet i Bergen, Bjerknessenteret for klimaforskning
Eystein Jansen, Professor, Universitetet i Bergen, Bjerknessenteret for klimaforskning
Gunnar Kvåle, Professor emeritus, Universitetet i Bergen
Silje Skjelsvik, Masterstudent, Universitetet i Bergen
Tobias Boström, Professor, UiT Norges arktiske universitet
Clara Good, Postdoktor, UiT Norges arktiske universitet
Marit Dagny Kristine Jenssen, Stipendiat, UiT Norges arktiske universitet
Dag O. Hessen, Professor, Universitetet i Oslo
Marte Skaara, Masterstudent, Universitetet i Oslo
Fabio Hernandez, Førsteamanuensis, Universitetet i Stavanger
Oluf Langhelle, Professor, Universitetet i Stavanger
Morten Tønnessen, Professor, Universitetet i Stavanger
Lucy Chamberlin Stipendiat, NTNU
Julie Gade Gørbitz, Masterstudent, NTNU
Anne Grete Hestnes, Professor emeritus, NTNU
Steinar Hillersøy Dyvik, Stipendiat, NTNU
Marianne Ryghaug, Professor, NTNU
Hilde Grønlien, Masterstudent, NMBU
Anne Sverdrup-Thygeson, Professor, NMBU
Elisabeth Eide, Professor, OsloMet
Carlo Aall, Professor/senterleder, Høgskolen på Vestlandet/Vestlandsforskning
Rasmus Benestad, Seniorforsker, Meteorologisk institutt
Svein Sundby, Forsker/professor emeritus, Havforskningsinstituttet
Jakob Grahn, Forsker, Norut/NORCE
Aase Kvanneid, Forsker, NORCE
Andreas Nordang Uhre, Forsker, NORCE
Ray Pritchard, Forsker, NORCE
Endre Tvinnereim, Seniorforsker, NORCE
Astrid Bjørgen, Stipendiat, SINTEF/NTNU
Rebecka Snefuglli Sondell, Forsker, SINTEF
Guido Cimadamore-Werthein, Studentassistent/bachelorstudent, Norges Handelshøyskole
Siste fra forsiden:
Kortnytt
NTNUs styreleder kreftsyk
NTNU-styreleder Remi Eriksen har blitt diagnostisert med kreft, og trer derfor midlertidig til side både fra styreledervervet og fra jobben som konsernsjef i Det Norske Veritas (DNV).
Det skriver Universitetsavisa tirsdag.
I en pressemelding fra DNV opplyses det at Eriksen ble diagnostisert i forrige uke, og at han er optimistisk og håper å komme seg helt.Universitetsavisa viser til en melding på NTNUs intranett der universitetet skriver at det foreløpig ikke er avklart hvem som tar over rollen som styreleder mens Eriksen er til kreftbehandling.
NTNUs styreleder Remi Eriksen, her avbildet sammen med rektor Tor Grande under et tidligere styremøte, trer til side som styreleder mens han får kreftbehandling. Espen Halvorsen Bjørgan Går ut av politikken og tilbake til akademia
Byrådsleder i Bergen, Christine Meyer (H), tar ikke gjenvalg.
Hun vil tilbake til sin stilling som professor ved Norges handelshøyskole (NHH) etter kommunevalget i 2027. Til Bergens Tidende (BT) sier Meyer at hun alltid har sett for seg å bruke de siste årene av arbeidslivet på NHH. Meyer er straks 62 år gammel og har vært byrådsleder siden 2023.
Meyer har permisjon fra stillingen som professor i strategi og ledelse ved NHH. Hun ble professor i 2007, og fullførte doktorgraden i 1996.
Den siste tiden er det fremmet flere mistillitsforslag mot byrådet i bystyret, blant annet rettet mot Meyer.
– Jeg kan med hånden på hjertet si at disse sakene ikke har hatt noen innvirkning på min beslutning, sier Meyer til BT.
Christine Meyer (til venstre) sammen med ordfører Marit Warncke, som heller ikke tar gjenvalg. Høyre Norge gir 16 millioner til forskning med Ukraina
Totalt gir regjeringen 67 millioner kroner til forskningssamarbeid med ukrainske forskere, og har nå gitt de første elleve forskningsprosjektene til sammen 16 millioner kroner.
— Når krigen tar slutt, vil forskning være avgjørende for å bygge opp landet. Norge er en nær støttespiller til Ukraina, også innen forskningen, og nå knytter vi norske og ukrainske forskningsmiljøer enda tettere sammen, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding.
Hun mener internasjonalt samarbeid er avgjørende for ukrainske forskere og forskningsmiljøer.
Norges forskningsråd har samarbeidet tett med det ukrainske forskningsrådet om utlysningen, som var åpen for alle temaer. Det kom inn mange gode søknader, skriver regjeringen i pressemeldingen sin.
— Gjennom satsingen bidrar vi til å opprettholde og videreutvikle ukrainsk forskning, og legge grunnlaget for internasjonalt samarbeid som vil være avgjørende for Ukrainas fremtid. Det er svært viktig for oss å samarbeide med Ukraina og bidra til å styrke forskningen i en uhyre vanskelig tid, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.
Blant prosjektene er et samarbeid mellom Universitetet i Stavanger og Lviv Polytechnic National University, som skal samarbeide om å utvikle bærekraftige natriumbatterier ved hjelp av avansert nanoteknolog.
Universitetet i Bergen og ukrainske forskere skal samarbeide om å styrke sikkerheten i kunstig intelligens og kryptografi.
Sigrun Aasland sier forskning vil være avgjørende for å bygge opp igjen Ukraina etter krigen. Nå knytter norske og ukrainske forskningsmiljøer seg enda tettere sammen. Ole Martin Wold Ny leder og nye styremedlemmer i Cicero
Ciceros valgkomité har utnevnt Hanne Rønneberg til ny styreleder etter at Jens Ulltveit-Moes periode tok slutt i 2025.
Rønneberg har sittet i styret siden 2016 og ble nestleder i 2020.
Samtidig er Henrik Urdal utnevnt til ny nestleder, mens Kjetil Houg og Helge Jordheim er nye styremedlemmer.
– Urdal og Jordheim bidrar med verdifull kunnskap fra norsk forskningssektor, og Houg styrker Ciceros erfaring med privat sektor og finanssektoren. Jeg er glad for at de har akseptert nominasjonen, sier Kristin Halvorsen, direktør i Cicero i en pressemelding.
Jordheim er professor ved Universitetet i Oslo, og leder av Senter for global bærekraft.
– Jeg er glad og stolt over å bli med i Cicero sitt styre, sier Jordheim.
Urdal er forsker I og direktør ved Institutt for fredsforskning (Prio). Houg er administrerende direktør i Folketrygdfondet.
Fra venstre: Hanne Rønneberg, Helge Jordheim, Henrik Urdal, og Kjetil Houg. Veidekke, Ola Sæter, Prio, Folketrygdfondet Går saman om KI-hjelp til lærarar
Eit nytt Gemini-senter skal leiast av Noregs størst lærarutdanning, som er ved NTNU. Institutt for lærarutdanning (ILU) samarbeider med KI-ekspertar på SINTEF og Universitetet i Oslo (UiO), og skal mellom anna utvikle ei verktøykasse for bruk av KI som lærarar og lærarstudentar kan nytte seg av.
— Vi vil ha ei praktisk tilnærming. Forskarane på SINTEF og UiO kan generativ KI svært godt. Saman med erfarne folk på lærarutdanninga forsøker vi å lage ei bruk mellom forsking og utvikling, lærarstudentane og elevane, seier leiar for senteret Karina Rose Mahan.
Senteret har fått namnet Alducation, og det er først gong ei lærarutdanning står i spissen for eit slikt senter, ifølgje Mahan. I løpet av dei fire komande åra skal det arrangerast seminar, webinar og konferansar for forskarar og lærarar.
Karina Rose Mahan (til høgre) er leiar av AIducation og førsteamanuensis ved lærerutdanningen ILU). Her saman med Han Han, postdoktor og leiar for språk og teknologi ved ILU. Monika Nyhagen/NTNU Mahan seier det nye senteret også er ei slags krisehjelp.
— Sidan generative KI-verktøy som ChatGPT kom, har lærarane nærast kome i ei krise. Ting har skjedd veldig fort, det finst få retningslinjer og mykje fusk. Vi håper å bidra med kompetanse og innsikt om korleis ein kan bruke KI – og også når ein ikkje bør bruke det, seier Mahan.
Det finst i dag 51 ulike Gemini-senter som har som oppgåve å bygge arenaer og fagmiljø på tvers av fag, faggrupper ved NTNU, SINTEF, Universitetet i Oslo, St. Olavs Hospital og NTNU Samfunnsforskning AS.
Studenter vinner pris for boligdesign under bro
To studenter mottar Doga-merket Nykommer etter sin bacheloroppgave om studentboliger.
I sin bacheloroppgave foreslår studentene Hesam Booryaei og Daaneel Rahman på Bergen arkitekthøgskole at studenter kan bo under en bro, nærmere bestemt Puddefjordsbroen.
– Vi har selv kjent på hvordan det er å være student i en by der det er kamp om boliger, og vi ønsket å utfordre etablerte oppfatninger om hvilke rom i byen som har verdi, sier Booryaei i en pressemelding.
Design- og arkitektur Norge (Doga) deler hvert år ut Doga-merket Nykommer, som skal hedre og synliggjøre de beste prosjektene fra studenter og nyetablerte innen design og arkitektur. Tre prosjekter har i år fått utmerkelsen.
– Å motta DOGA-merket Nykommer betyr enormt mye for oss både personlig og faglig. Utmerkelsen gir oss sterkere stemmer som arkitekter, og motiverer oss til å fortsette å jobbe med prosjekter som skaper reell verdi for mennesker og samfunn, sier Rahman.
Hvert år skriver mediene om press på leiemarkedet for studenter, og det er lange køer på studentboliger hver sommer. Arkitektstudentene Booryaei og Rahman viser et alternativ i Puddefjordsbroen, et område som forbindes med støy, skygge og utrygghet. Det er samtidig et sentralt sted i Bergen, så de spør: Går det an å bygge boliger i dette restarealet?
– Vi håper prosjektet kan inspirere både kommuner, studentsamskipnader og arkitektmiljøer til å se nye muligheter på steder som ellers blir ignorert, sier Booryaei.
Daaneel Rahman og Hesam Booryaei vil bygge studentboliger under Puddefjordsbroen i Bergen. Det vinner de pris for. Illustrasjon: Rahman/Booryaei Seks får pris for fremragende undervisning
Olav Thon Stiftelsen deler ut seks priser for fremragende undervisning i høyere utdanning, melder stiftelsen i en pressemelding.
Hver prisvinner mottar en halv million kroner, medalje og diplom. Se listen over prisvinnerne nederst i saken.
I tillegg gir Olav Thon Stiftelsen støtte til nordisk forskningssamarbeid i medisin. Tre nordiske forskningsprosjekter får 16 millioner kroner over fire år, for å forske blant annet på Parkinson og Alzheimer.
Utdelingen av undervisningsprisene er 5. mars, i Universitetsaulaen til Universitetet i Oslo (UiO). To av prisvinnerne er forskere ved UiO, og rektor Ragnhild Hennum gratulerer.
– Forskning og utdanning er vår kjernevirksomhet og fremste bidrag til samfunnet. Jeg er veldig stolt av det imponerende arbeidet som blir lagt ned av vinnerne – og øvrige undervisere og forskere på UiO – hver eneste dag, sier Hennum på universitetets nettside.
Disse vinner pris for fremragende undervisning:
- Professor Jostein Bakke, geovitenskap, Universitetet i Bergen
- Dosent Morten Brekke, matematikk/naturvitenskap, Universitetet i Agder
- Professor Lars Herfindal, farmasi, Universitetet i Bergen
- Professor Karina Bakkeløkken Hjelmervik, matematikk, Universitetet i Sørøst-Norge
- Førsteamanuensis Marit Valla, medisin, NTNU, Trondheim
- Professor Odd Martin Vallersnes, medisin, Universitetet i Oslo
Kongens heder til professor emeritus ved UiA
Professor emeritus Per Kjetil Farstad ved Universitetet i Agder har fått Kongens fortjenstmedalje for sitt bidrag til musikklivet i Norge og internasjonalt gjennom nær 50 år.
Farstad er musiker og pedagog, og har gjennom sin karriere vært en av de fremste utøverne i Norge innen lutt og klassisk gitar, skriver UiA på sine nettsider.
Han har vært dekan ved Fakultet for kunstfag ved UiA og har doktorgrad fra Universitetet i Gøteborg og en æresdoktorgrad fra Westfälische Wilhelms-Universität Münster.
Farstad var også en drivkraft i arbeidet med å opprette de rytmiske musikkstudiene ved Agder musikkonservatorium, senere Universitetet i Agder. Han var prosjektleder for rytmisk musikk fra 1984 til 1994 og spilte en sentral rolle i prosessen med å etablere bachelor- og masterstudier på området.
Fredag mottok professor emeritus Per Kjetil Farstad både medalje og diplom av statsforvalter Gina Lund (t.v.) på vegne av Kongen, og varaordføreren i Kristiansand Charlotte Beckmann Finnestad. UiA
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!