Opprop: Universitetene må gå foran i klimakampen
Klima. Det er fortsatt et altfor stort gap mellom gode målsetninger og intensjoner, og det som faktisk skjer og følges opp i praksis. Dette svekker universitetenes, høgskolenes og forskningsinstitusjonenes troverdighet, skriver en rekke forskere i forbindelse med et opprop for klimaomstilling.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Vi oppfordrer Norges universiteter, høgskoler og forskningsinstitusjoner å vise at de tar forskningen sin på alvor ved å vise vei i klimakampen, og innføre tiltak som minimum halverer klimagassutslippene i egen virksomhet senest 2025.
Det er imidlertid fortsatt et altfor stort gap mellom gode målsetninger og intensjoner, og det som faktisk skjer og følges opp i praksis. Dette svekker universitetenes, høgskolenes og forskningsinstitusjonenes troverdighet.
Et viktig oppdrag for universitetene er å skape og spre kunnskap om hvordan samfunnet bør utvikles og styres til beste for mennesker og natur i dag og i framtiden. I sin siste rapport (oktober 2018) har FNs klimapanel enda en gang slått fast at omstillingen til et bærekraftig nullutslippssamfunn må skje meget raskt. En gjennomgripende endring av alle sektorer i samfunnet er nødvendig for å unngå en klimakatastrofe. Mye av kunnskapen om dette kommer fra norske forskningsmiljøer og samarbeid der norske aktører deltar.
Hvis ikke universiteter og forskningsinstitusjoner tar kunnskapen som de selv har bidratt til på alvor, hvem kan vi da forvente vil gjøre det? Forskningsmiljøene må gå i front ved å vise i praksis at de ved egne institusjoner gjør sin del for å oppfylle Paris-avtalen.
Stadig flere universitetsansatte verden over forstår at det er nødvendig med raske endringer i hvordan universitetene organiserer sin virksomhet for å redusere klimafotavtrykket. Et eksempel er Tyndall Centre for Climate Change Research som har etablert en egen reisepolicy for å minimere de ansattes klimafotavtrykk. I Norge har dette i sin tur inspirert Centre for Climate and Energy Transformation (CET) ved Universitetet i Bergen (UiB) til også å utvikle en egen «lavkarbon reisepolicy» som viser hvordan en kan komme i gang med å redusere ansattes flyreiser og annen klimaskadelig aktivitet. En internasjonal underskriftskampanje rettet mot universiteter og høyskoler er opprettet for å redusere flyreiser blant ansatte og organisasjoner, og en lignende kampanje er nettopp startet ved Universitetet i Oslo (UiO) og UiB. Til forskjell fra i Norge er det ved svenske universiteter vanlig å ha klimavennlighet som et viktig kriterium ved valg av reisemåte. Omstillingen dreier seg imidlertid ikke kun om reising, og sist høst tok svenske forskere initiativ til et nasjonalt opprop for å få svenske universiteter til å gå foran i omstillingen til nullutslippssamfunnet.
Ledelsen ved noen norske universiteter begynner nå å vise at de tar problemet med store klimagassutslipp knyttet til egen virksomhet på alvor. På bærekraftkonferansen ved UiB i februar 2018 annonserte rektor Dag Rune Olsen at UiBs målsetting er å bli klimanøytralt innen 2030. Ved bærekraftkonferansen i 2019 ble budskapet om hvor viktige universitetene er i klimakampen forsterket.
Direktør ved Bjerknessenteret, Tore Furevik, viste til den 16-årige klimaaktivisten Greta Thunbergs sterke budskap til World Economic Forum. Hun har fått stort gjennomslag ved å snakke om klimakrisen på en måte som både barn og politikere kan forstå og ved å leve som hun lærer, for eksempel ved å ta toget til Davos.
Det er imidlertid fortsatt et altfor stort gap mellom gode målsetninger og intensjoner, og det som faktisk skjer og følges opp i praksis. Dette svekker universitetenes, høgskolenes og forskningsinstitusjonenes troverdighet. Hovedsaken er at ledelsen ved universiteter og høgskoler viser at målsetningene er mer enn vakre visjoner. Effektive tiltak må raskt på plass i samarbeid mellom ledelse og ansatte på alle nivåer.
Hvordan omstillingen ved hvert enkelt universitet skal gjennomføres vil ikke være mulig å svare på i detalj. Dette er en omstilling vi aldri tidligere har vært gjennom. Noe av kunnskapen og løsningene om hvordan samfunnet skal endres må bli til underveis – men det å få frem ny kunnskap som grunnlag for nye løsninger er nettopp noe som universitetene kan.
Selv om det er opp til hvert enkelt universitet og forskningsinstitusjon å utforme detaljene, vil noen fokusområder trolig kunne være felles for alle, for eksempel:
- Reiser står for en betydende andel av klimagassutslippene, og det gjelder spesielt flyreiser. En implementering av CETs «lavkarbon reisepolicy» kunne være en god start.
- Nett-møter vil være svært viktig, og det fulle potensialet i denne teknologien bør tas i bruk for å unngå unødvendig reising.
- Energibruken må reduseres og effektiviseres, og det bør være et mål at nye universitetsbygninger er nullutslippsbygg eller nesten nullutslippsbygg.
- Forskningsmiljøene bør sørge for at de kun bruker fornybar energi, enten fra lokale kilder og egne installasjoner eller gjennom kjøp av opprinnelsesgarantier.
- Universitetene har stor økonomisk makt via innkjøpsordninger. Miljø- og klimahensyn bør gis stor vekt ved innkjøp til universitetene.
- Det bør etterstrebes at maten som serveres ved universitetenes kantiner bidrar minst mulig til klimagassutslipp.
- Et system for karbonavgift til fordeling internt ved de ulike institusjonene kan vurderes.
- Det bør settes opp et transparent system for å måle og dokumentere at tiltak som iverksettes fører til at klimagassutslippene reduseres så raskt som nødvendig.
Det er fullt mulig for Norges forskningsmiljøer til å vise vei i den gjennomgripende omstillingen av samfunnet som klimasituasjonen krever. I likhet med det svenske forskeroppropet, oppfordrer vi derfor norske universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner til å gå foran i klimakampen ved å forplikte seg til og gjennomføre kutt i klimagassutslipp i egen virksomhet på minimum 50 prosent senest 2025, med sikte på nære nullutslipp innen 2030.
Vi inviterer ansatte og studenter til å stille seg bak denne oppfordringen ved å signere oppropet på https://www.opprop.net/visveien og spre budskapet #visveien i sosiale medier.
(Innlegget er signert av 31 ansatte fra kunnskapssektoren:)
Helge Drange, Professor, Universitetet i Bergen, Bjerknessenteret for klimaforskning
Eystein Jansen, Professor, Universitetet i Bergen, Bjerknessenteret for klimaforskning
Gunnar Kvåle, Professor emeritus, Universitetet i Bergen
Silje Skjelsvik, Masterstudent, Universitetet i Bergen
Tobias Boström, Professor, UiT Norges arktiske universitet
Clara Good, Postdoktor, UiT Norges arktiske universitet
Marit Dagny Kristine Jenssen, Stipendiat, UiT Norges arktiske universitet
Dag O. Hessen, Professor, Universitetet i Oslo
Marte Skaara, Masterstudent, Universitetet i Oslo
Fabio Hernandez, Førsteamanuensis, Universitetet i Stavanger
Oluf Langhelle, Professor, Universitetet i Stavanger
Morten Tønnessen, Professor, Universitetet i Stavanger
Lucy Chamberlin Stipendiat, NTNU
Julie Gade Gørbitz, Masterstudent, NTNU
Anne Grete Hestnes, Professor emeritus, NTNU
Steinar Hillersøy Dyvik, Stipendiat, NTNU
Marianne Ryghaug, Professor, NTNU
Hilde Grønlien, Masterstudent, NMBU
Anne Sverdrup-Thygeson, Professor, NMBU
Elisabeth Eide, Professor, OsloMet
Carlo Aall, Professor/senterleder, Høgskolen på Vestlandet/Vestlandsforskning
Rasmus Benestad, Seniorforsker, Meteorologisk institutt
Svein Sundby, Forsker/professor emeritus, Havforskningsinstituttet
Jakob Grahn, Forsker, Norut/NORCE
Aase Kvanneid, Forsker, NORCE
Andreas Nordang Uhre, Forsker, NORCE
Ray Pritchard, Forsker, NORCE
Endre Tvinnereim, Seniorforsker, NORCE
Astrid Bjørgen, Stipendiat, SINTEF/NTNU
Rebecka Snefuglli Sondell, Forsker, SINTEF
Guido Cimadamore-Werthein, Studentassistent/bachelorstudent, Norges Handelshøyskole
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Første studietilbud på samisk
VID vitenskapelig høgskole tilbyr fra høsten sitt første studieprogram på samisk:«Tro og livstolkning i Sápmi». Det melder høgskolen selv i en pressemelding.
– En milepæl, sier førsteamanuensis ved VID vitenskapelige høgskole, Lovisa Mienna Sjöberg.
Hun er fagansvarlig for det nye studiet som starter opp til høsten.
Undervisningen skal foregå på nordsamisk. NTNU/Helen Margaret Murray – Barn lærer i liten grad om samisk åndelighet i grunnskolen eller i videregående skole. Jeg pleier å si at studiet gir deg all den kunnskapen du ikke fikk på skolen om religiøs historie og samtid i Sápmi, sier Sjöberg.
Undervisningen foregår på nordsamisk, med simultantolkning til skandinaviske språk og omvendt.
– Vi legger også til rette for andre samiske språk i den grad det er mulig. De som vil skrive på sørsamisk eller lulesamisk, kan gjøre det. Man kan også skrive på norsk eller et annet skandinavisk språk, forteller Sjöberg.
Hun mener studiet passer for alle i det samiske samfunnet som er nysgjerrige på sin egen religiøse historie og samtid.
– Det passer også for lærere, prester og andre kirkelige medarbeidere som enten jobber i det samiske området eller har et ønske om å gjøre det.
Hevder iransk universitet ble bombet
Det tekniske universitetet i Isfahan i Iran opplyste i helgen at det er truffet i et amerikansk-israelsk luftangrep for andre gang siden krigen brøt ut. Det melder NTB.
Iran har varslet gjengjeldelse etter at dette universitetet og Det teknisk-naturvitenskapelige i Teheran ble angrepet tidligere i uka.
Det iranske utenriksdepartement opplyste lørdag at titalls universiteter og forskningssentre er angrepet i løpet av krigen.
Israel har erkjent å ha angrepet universiteter i Iran og blant annet vist til at det ved flere av dem pågår forskning på kjernefysikk og våpen.
Som Khrono tidligere har skrevet, har flere universitet i Midtøsten gått over til digital undervisning som følge av krigen.
Ny ledelse på Kristiania
På et allmøte ved Høyskolen Kristiania torsdag ble det kjent hvilke faglige ledere som skal inn i den nye høgskoleledelsen.
Den nye faglige organiseringen med tre fakulteter ble bestemt tidligere i måneden: Fakultet for næring og organisasjon, Fakultet for teknologi og helse og Fakultet for kultur og samfunn. Fakultetsnavnene er tentative, opplyser høgskolen.
Ny prorektor blir professor Tor-Morten Grønli, dekan for Kultur og samfunn blir Kristin Arnesen, dekan for teknologi og helse blir Hans Christian Åsheim, mens dekan for næring og handel blir Casper Claudi Rasmussen.
Tidligere er det blitt informert om at Tine Widerøe blir ny konserndirektør for Divisjon for studentopplevelser, Aleksander Nikolic blir konserndirektør for Divisjon for strategi, økonomi og virksomhet, og Jyoti Sharma trer inn som konserndirektør for divisjon for marked og forretning.
– Prosessen med å finne konserndirektør for Divisjon for digitalisering og teknologi pågår fremdeles, men vi satser på å lande dette i løpet av april, sier administrerende direktør Solfrid Lind.
Lind overtar selv som rektor ved høgskolen i august, og vil da være både administrerende direktør og rektor.
Høyskolen Kristiania. Torkjell Trædal Gladmelding til norske forskere om åpen publisering
Forskningsrådet blir med i det europeiske samarbeidet om den åpne avgiftsfrie publiseringsplattformen Open Research Europe (ORE).
Dermed får norske forskere tilgang til gratis åpen publisering, skriver regjeringen i en pressemelding.
— Gjennom denne plattformen blir det både gratis for alle å lese forskningsartikler og gratis for forskere å publisere, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).
Open Research Europe ble etablert av Europakommisjonen i 2021 for å gi EU‑finansierte forskere en kostnadsfri åpen publiseringsplattform. Plattformen har vokst jevnt, med over 1200 publiserte artikler og mer enn 6300 forfattere fra over 3000 institusjoner verden over.
— Jeg er veldig glad for at vi nå er en del av dette europeiske samarbeidet, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit.
Sigrun Aasland er glad for den nye ordningen. Kristin Nordby 22 millioner til mangfold og inkludering
I fjor søkte 27 prosjekter om støtte til tiltak for kjønnsbalanse, mangfold og inkludering. Nå har Forskningsrådet fordelt 23 millioner kroner til 23 søkere. Det skriver Kifinfo i en pressemelding.
Ett av prosjektene som fikk gjennomslag er UiT Norges arktiske universitets «Comics for Organizational Meaning-making and Inclusive Academic Arena (COMICA)» – et initiativ som bruker humor for å skape nye samtaler mellom studenter og undervisere om mangfold og arbeidsmiljø.
– Prosjektet COMICA er innovativt fordi det kombinerer humor og tegneserier i studier av kjønnsbalanse, mangfold og inkludering i akademiske arbeidsmiljøer, sier prosjektleder Giovanna Bertella, professor ved UiT, til Kifinfo.
Nord universitets prosjekt «SAMSAM» er et samarbeid med UiT, NTNU og OsloMet, og skal styrke samiske perspektiver ved breddeuniversitetene.
– Heldigvis er interessen for kunnskap og kompetanse om samiske samfunnsforhold, rettigheter og perspektiver økende. Gjennom SAMSAM er målet å skape ordninger og føringer for det videre arbeidet på et nasjonalt nivå, sier prosjektleder Tove Mentsen Ness.
Også prosjekter ved PRIO (Fredsforskningsinstituttet) og Norges idrettshøgskole har fått støtte.
Norges idrettshøgskole har fått støtte til følgeforskningsprosjektet «Innovation4ALL» fått støtte, i samarbeid med Universitetet i Oslo. Ketil Blom Haugstulen Australia vil inn i Horisont Europa fra 2027
Australia tar nå grep for å bli med i EUs forskningsprogram Horisont Europa. Statsminister Anthony Albanese kunngjorde nylig at landet vil inn i programmet fra og med 2027, skriver Times Higher Education.
Det er tidligere enn det som fram til nå har blitt kommunisert utad.
Beslutningen kommer parallelt med en ny handelsavtale og et sikkerhets- og forsvarssamarbeid mellom Australia og EU. Den australske regjeringen mener at et medlemskap i Horisont Europa vil gi bedre avkastning på forskningsmidler gjennom samarbeid og tilgang til store internasjonale prosjekter.
De forskningsintensive universitetene i Group of Eight bidrar med opptil halvparten av innmeldingskostnaden. Ifølge direktør Vicki Thomson er prisen for å stå utenfor høyere enn å være med.
Også universitetsorganisasjonen Universities Australia støtter initiativet, og peker på økt innovasjon, produktivitet og konkurransekraft.
Kritikere advarer mot omfattende byråkrati og fragmentert finansiering, men regjeringen mener gevinsten er større, særlig gjennom økt internasjonalt samarbeid og innflytelse på neste rammeprogram etter 2027.
Dette landet vil kjappest mulig inn i Horisont Europa. IMAGO/Jürgen Schwenkenbecher/NTB Militær utdanning skal gi studiepoeng på bachelor
UiT Norges arktiske universitet åpner for å gi studiepoeng for utvalget militære lederutdanninger. Ifølge universitetet har de gjennomført en grundig faglig vurdering av grunnleggende befalsutdanning i Forsvaret og konkludert med at deler av denne utdanningen kan godkjennes som studiepoeng på valgfrie emner på bachelornivå.
– Dette handler om å anerkjenne den kompetansen mange allerede har, og om å unngå dobbeltlæring. Militær befalsutdanning gir omfattende lederkompetanse, beslutningsevne og profesjonsforståelse som er fullt på høyde med kravene på bachelornivå, sier Rikke Gürgens Gjærum, prorektor for utdanning ved UiT, i en pressemelding.
Den nye ordningen omfatter er:
- Grunnleggende befalsutdanning (GBU)/Lagfører fellesutdanning (LFU)
- Videregående befalsutdanning 1 (VBU1)
- Videregående befalsutdanning 2 (VBU2)
UiT anbefaler at studenter med relevant militær utdanning kan få godkjent inntil 30 studiepoeng for GBU/LFU, og inntil 10 studiepoeng for henholdsvis VBU1 og VBU2, som valgfrie emner i bachelorgrader.
Befalslutdanning kan heretter gi uttelling på sivile utdanninger i Tromsø. Elise A. Kornum / Forsvaret Flodbølge av søknader. Mistenker KI
Det europeiske innovasjonsrådet (EIC) roper varsko etter å ha mottatt en tsunami av innovasjonssøknader, skriver Science Business.
Søknadene regelrett flommet inn med 425 søknader til programmet for fysisk KI og 284 til programmet for hvordan man kan erstatte dyreforsøk i vitenskapelige eksperimenter.
De utlyste programmene gir finansiering på mellom 300.000 euro til 2,5 millioner euro til lagene som vinner frem med sine søknader.
— Er det på grunn av KI? Er det fordi medlemsstatene kutter i sine forsknings- og innovasjonsbudsjetter? Jeg vet ikke, sier EIC-president Michiel Scheffer til Science business, men legger til at KI er mye brukt og masseproduserer søknader.
På Linkedin har han tidligere skrevet: KI produserer middelmådige søknader. Likevel må disse vurderes. Dette utgjør en stor byrde for de som skal vurdere søknadene.
Nå vil EIC undersøke hvor stor andel av søknadene som faktisk skyldes KI.
EIC er en del av det europeiske forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont Europa.
President i Det europeiske innovasjonsrådet Michiel Sheffer er bekymret for den store pågangen av søknader. EIC
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!