Kraftige kutt foreslås ved Musikkhøgskolen

Styret ved Norges musikkhøgskole (NMH) skal 9. mars ta stilling til tiltak som vil medføre at de årlige kostnadene kuttes med 25 millioner kroner. Det tilsvarer åtte prosent av bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet i 2023.

Tiltakene som legges fram for styret innebærer at i overkant av 20 årsverk kuttes i løpet av de nærmeste årene, og studentene vil få redusert antall undervisningsuker fra 24 til 22 uker per studieår. For studenter på hovedinstrument vil studieåret kuttes fra 29 til 27 uker.

Ifølge styrepapirene legges det til grunn at det blir oppsigelser etter at andre tiltak for å redusere bemanningen er vurdert og gjennomført.

En arbeidsgruppe la for en måned siden fram en kuttliste med ni tiltak, der seks i første omgang foreslås vedtatt i styret. Resten av tiltakene foreslås vurdert ved de årlige budsjettbehandlingene.

«Ingen vei utenom»

Rektor Astrid Kvalbein sier at hun ikke ser noen vei utenom tiltakene som foreslås.

— Hovedtrekkene i arbeidsgruppens kuttforslag er vi nødt til å ta med oss. Det er gjort et grundig arbeid som fordeler kuttene ganske jevnt utover. I tiltakene som legges fram for styret er det også lagt vekt på å finne en god balanse mellom hva som kan vedtas nå, hva som kan vurderes underveis og i hvilket tempo. Det er bra, for å ta for hardt i og for fort, er jeg bekymret for, sier hun.

økonomi

150 årsverk kan bli kuttet ved Universitetet i Stavanger. - Overdramatisering

Kvalbein sier at hun ser det som viktig å ha tilstrekkelig fleksibilitet i tiltakene, og viser til at det er mye usikkerhet om de økonomiske rammebetingelsene framover. Det handler blant annet om utviklingen i strømprisene, nivået på resultatmidlene og eventuelle nye innsparingstiltak fra regjeringen.

— Hvordan har tiltakene blitt mottatt av de ansatte?

— Det er klart at dette er vanskelig. De ansatte er blitt holdt løpende orientert, og i all hovedsak opplever vi forståelse for at dette må gjøres, selv om det er klart at det blir uro rundt enkelttiltak, sier hun.

Det har vært to allmøter om kostnadskuttene, det siste ble holdt 28. februar. Det er lagt ut mye informasjon om omstillingsplanene på Musikkhøgskolens nettsider, der ansatte og har kunnet stille spørsmål.

Blant spørsmålene som er reist, er om det ikke er mulig å øke høgskolens inntekter, for slik å unngå drastiske kutt.

Astrid Kvalbein sier at hun ikke ser for seg de store mulighetene for økte inntekter.

— Vi kan nok ikke regne med å hente inn private penger i særlig grad, slik noen har spurt om, bortsett fra kanskje til enkelte prosjekter eller arrangementer. Når det gjelder eksternt finansiert forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid, ligger vi allerede ganske godt an, men her kan det være muligheter, uten at vi tør å regne med det nå, sier hun.

Kutter gradvis

Ifølge forslaget som legges fram for styret, skal budsjettet neste år kuttes med 16,2 millioner og deretter gradvis mer fram til 2029, da kuttet er kommet opp i 25 millioner kroner sammenlignet med kostnadsnivået i 2023.

Bakgrunnen for kuttforslagene er at Musikkhøgskolens budsjett for 2023 ble vedtatt med et underskudd på 27,6 millioner kroner, avsetningsnivået er kraftig redusert, og i likhet med andre universiteter og høgskoler får NMH diverse kutt som følge av statsbudsjettet for 2023.

Bekymret fagforening

Leder i Creo-klubben ved Norges musikkhøgskole, Roger Arntzen, sier at tjenestemannsorganisasjonene er veldig på ledelsen for å sikre at størst mulig medvirking finner sted.

Creo er den største fagforeningen ved musikkhøgskolen.

— Vi ble for eksempel hørt i ønsket om å ha et fysisk allmøte, som da ble avholdt 28. februar, fremfor bare å få rapporten fremlagt som digitale strømming på Zoom 8. februar, sier han i en e-post til Khrono.

musikkhøgskolen

Foreslår kutt i stillinger og undervisningstid

— Selve arbeidet i utvalget, som resulterte i de foreslåtte tiltakene, åpnet ikke opp for noe medvirkning utenfor utvalget. Det er for så vidt både forståelig og legitimt, men Creo stiller seg likevel kritisk til at utvalget har hatt lav representasjon av faglige utvalgsmedlemmer, som samtidig var fristilt fra tilknytning til ledelsen, sier han.

Han sier videre at de har forståelse for at man ikke kan vente for lenge med å sette i gang tiltak.

— Men spesielt med tanke på den varslede prisjusteringen av nasjonalbudsjettet for 2023, og dermed også justering av bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet, håper vi av styret viser forsiktighet med å vedta for mange inngripende tiltak på det kommende styremøtet, til vi får et enda bedre og forhåpentligvis et mer helhetlig tallgrunnlag, sier han.

— Hva tenker du om at oppsigelser er sannsynlig, ifølge sakspapirene?

— Det at sakspapirene sier at oppsigelser mest sannsynlig vil være nødvendig for å nå innsparingsmålene er selvsagt dramatisk, men vi har fått forsikringer om at denne prosessen skal starte med fokus på naturlig avgang, altså hvor det er naturlig å gå av med pensjon og de som frivillig måtte ønske å benytte anledningen i prosessen til å skifte jobb. Det er veldig viktig at ledelsen både er veldig tydelige, men ikke raskere enn det som er nødvendig. Vi håper derfor at tiltakene som vedtas, dersom noen vedtas, gjenspeiler at god kompetanse ivaretas, størst mulig trygghet opprettholdes og at tydelig ledelse får oss gjennom denne prosessen på best mulig måte, sier han.