Det er stor usemje kring dei nye namna til dei to nyoppretta historiske institutta ved NTNU. Dei to blei til etter at det gamle Institutt for historiske studier (IHS) vart lagt ned i fjor haust, etter år med konflikter. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Kranglar om nye namn på nye institutt ved NTNU

Nye namn. To nye historiske institutt ved NTNU skal døypast neste veke. Namneforslaga som no ligg på bordet er ikkje ukontroversielle.

Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Neste veke får styret ved NTNU ei namnesak på bordet. Dei skal døype dei to nyoppretta historiske institutta ved Det humanistiske fakultetet (HF), som vart til etter at det tidlegare Institutt for historiske studier vart splitta opp etter år med konflikter.

FAKTA

Konfliktene ved Institutt for historiske studier

Ifølge en faktarapport om arbeidsmiljøet ved Institutt for historiske studier ved NTNU har det vært konflikter ved instituttet siden 2013, da man gikk fra valgt til ansatt ledelse ved instituttet.

Konflikten toppet seg i juni 2018 da 12 faglige ansatte reagerte på at deres kollega, og tidligere leder av Forskerforbundet på NTNU, Kristian Steinnes, som hadde varslet ledelsen om arbeidsmiljøproblemene, blir foreslått omplassert til et annet institutt - mot sin vilje.

Begrunnelsen for omplasseringen var blant annet personkonflikt med instituttleder.

En gruppe på 14 ansatte sendte 9.juli 2018 , brev til NTNUs ledelse der de reagerte på brevet til de 12 første brevskriverne.

5.september 2018 måtte Kristian Steinnes si ja til omplassering mot sin vilje.

18. oktober 2018 trakk instituttleder Tor Einar Fagerland seg fra sin stilling med øyeblikkelig virkning. Bakgrunnen var at en epost han hadde sendt til sin coach og lederkonsulent i april 2018 lekket ut til ansatte og mediene. Her omtalte han flere ansatte, blant andre Steinnes, i negative ordelag.

I slutten av januar 2019 meldte Universitetsavisa at NTNU-ledelsen hadde satt igang en faktaundersøkelse om arbeidsmiljøproblemene ved instituttet.

Rapporten fra faktaundersøkelsen ved NTNUs Institutt for historiske studier ble overrakt NTNUs ledelse 12.juni 2019.

13.juni 2019 offentliggjorde NTNU en oppsummering av faktarapporten der det blant annet kom fram at konflikten syntes fastlåst, at NTNU-ledelsen hadde gjort for lite og handlet for sent for å løse konflikten og at medienes dekning av saken, spesielt Khrono og Universitetsavisa, hadde tilspisset konflikten.

21.juni 2019 offentliggjorde NTNU en del av rapporten fra faktagranskerne om mulige tiltak for å løse konflikten. Ett av forslagene er å legge ned hele instituttet.

2.juli 2019 fikk flere medier delvis innsyn i 222 sider av rapporten på nesten 500 sider. (se omtale i artikkel her). Der kommer det blant annet fram at granskerne mener at NTNUs ledelse har brutt arbeidsmiljøloven ved å ikke overholde sin undersøkelsesplikt.

I løpet av august skulle etter planen forslag til omorganisering av instituttet være klart, men dette er nå utsatt.

NTNUs styre vedtok enstemmig den 19. september 2019 at instituttet blir direkte underlagt rektor, blant annet for å kunne omorganisere/legge ned instiuttet og komme med disiplinære reaksjoner overfor enkelte ansatte på instituttet. Dette skal etter planen vedtas i styremøte 31.oktober.

Den 25. september foreslo konstituert rektor ved NTNU, Anne Borg, å skille ut forskergruppen «Fate of Nations» fra det kriserammede instiuttet til et nytt senter lokalisert et annet sted, men på samme campus. De ansatte hadde frist til 7. oktober med å gi tilbakemeldinger til forslaget.

Den 24. oktober ble de endelige forslagene fra rektor klare, etter en høringsprosess: det legges fram to alternativer. I begge skal nåværende institutt legges ned og et nytt etableres. Forskergruppen fate of Natioens skilles ut og blir i det ene alternativet et senter, i det andre alternativet et institutt.

Ledelsen snudde også i saken om ordensstraff mot én ansatt knyttet til konflikten. Ordensstraffen ble redusert til advarsel.

Forslagene til omorganisering ble behandlet i styremøte 31. oktober 2019. Et enstemmig styre gikk for å dele instituttet inn i to nye fra 16.desember 2019. Disse fikk navnene X og Y.

15.november fikk ansatte brev fra rektor Anne Borg om hvilket av de nye instituttene de var tenkt innplassert i.

13. februar skal NTNUs styre bestemme hvilke navn de to nye instituttene skal ha. Det er det store uenigheter om.

Det var Universitetsavisa som først omtalte namnesaka.

Etter omfattande brev- og e-postveksling på kryss og tvers mellom institutt, fakultet- og rektorat-nivå, har rektor Anne Borg slutta seg til det styret ved HF sitt vedtak i saka. Ho ber dermed styret om å vedta følgande namn på dei nye institutta:

Institutt X får det nye namnet Institutt for historiske og klassiske studier (IHK), medan institutt Y får namnet Institutt for moderne politisk og sosial historie (IPH).

Vi har brukt tida så godt som mogleg og det har blitt jobba med fleire forslag til namn på Y. Vi lukkast dessverre ikkje med å finne ei omforent løysing før saka vart sendt til NTNU sitt styre.

Anne Kristine Børresen

«Kan bidra til å styrke motsetningene»

Men det er ikkje ei ukontroversiell innstilling. Ifølgje styrepapira har det ikkje vore ein dans på roser å kome fram til desse namneforslaga. Dekan ved HF, Anne Kristine Børresen, skriv til rektor at:

«navnesaken kan (red. anm.) bidra til å opprettholde og styrke motsetningene mellom instituttene. Grunnlaget for å gjenopprette et forsvarlig arbeidsmiljø og på sikt legge til rette for samling av de to instituttene i en felles enhet vil dermed bli svekket.»

Foreslo to namn

Årsaka er at det ikkje har vore mogleg å finne eit kompromiss i saka. Både institutt X og Y fekk kome med to namneforslag kvar, med bakgrunn i desse kriteria:

Namn skal ikkje indikere konkurranse med det andre instituttet. Namn skal, så langt det lét seg gjere, vere dekkande for breidda av fagleg aktivitet ved instituttet. Namna skal kommunisere godt utad. Namna skal starte med «Institutt for...» og skal helst ha ei forkorting på tre bokstavar.

Erik Opsahl er leiar på Institutt X. Foto: NTNU

Institutt X med leiar Erik Opsahl i spissen kom med to forslag: 1) Institutt for historiske og klassiske studier, som fekk størst oppslutnad av dei tilsette, og 2) Institutt for arkeologiske, historiske og klassiske studier.

Medan Institutt Y med leiar Hans Otto Frøland i spissen, kom med sine to forslag: 1) Institutt for moderne historie og 2) Institutt for nyere historie.

Stor usemje

I rektor si tilråding til styret blir det dermed forslått at Institutt X får eitt av dei to namna dei sjølve hadde kome fram til. Medan Institutt Y ikkje får tilslag på sine forslag.

Brevvekslinga i saka viser at det framleis er stor usemje mellom dei to institutta.

Ifølgje den brevvekslinga som har gått føre seg i saka, går usemja på at tilsette ved Institutt X meiner namna Institutt for moderne/nyare historie vil indikere konkurranse mellom institutta. Dette fordi dei opplever at desse namna monopoliserer denne delen av historiefaget og at fleire av dei tilsette ved Institutt X også har moderne historie som sin førstekompetanse.

Hans Otto Frøland er leiar for Institutt Y. Foto: Ragnhild Vartdal

I eit brev til dekan Børresen skriv instituttleiar Opsahl at dei er redde for at ei avgjerd om å gi Institutt Y namnet Institutt for moderne eller nyare historie vil starte ein «destruktiv intern konkurranse til ugunst for NTNU».

Dei tilsette ved institutt Y meiner på si side at dette namnet best omfamnar breidda av den faglege aktiviteten på sitt institutt. Dei meiner at meir spesifikke namn, som blant anna dreg inn politisk og sosial o.l., vil gjere at tilsette ved Y som arbeider innanfor andre felt også vil kunne føle seg ekskluderte.

I eit notat skriv instituttleiar ved Y, Hans Otto Frøland, at:

«Det er fremgår ikke hvorfor eller hvordan «moderne historie» skal representere en trussel mot enkelte forskeres faglige identitet, men at et navn som inkluderer mer spesifikke kategorier som politisk, økonomisk, sosial, kultur o.l. ikke skal representere samme identitetstrussel.»

Meiner det er viktig å få på plass namn no

Khrono har vore i kontakt med leiinga i NTNU og fått opplyst at det er dekan Anne Kristine Børresen som skal uttale seg i saka. Børresen svarer på spørsmål frå Khrono i ein e-post:

— Du skriv sjølv i ditt skriv til rektor at «så lenge det ikke har vært mulig å finne et kompromiss, kan navnesaken bidra til å opprettholde og styrke motsetningene mellom instituttene». Hadde det ikkje då vore betre å gå ei ekstra runde for å prøve å kome fram til eit kompromiss?

Både instituttleiarane og eg er samde om at vi ønskjer at NTNU sitt styre skal vedta namn no. Namn trengst for ei rekke praktiske formål og for at instituttleiarstillingane skal kunne lysast ut. Vi har brukt tida så godt som mogleg og det har blitt jobba med fleire forslag til namn på Y. Vi lukkast dessverre ikkje med å finne ei omforent løysing før saka vart sendt til NTNU sitt styre, skriv Børresen.

Dekan Anne Kristine Børresen. Foto: Siri Øverland Eriksen

— I rektor si tilråding til styret, sluttar rektor seg til vedtaket i fakultetsstyret, som var å gi Institutt X eit av namna som dei sjølve foreslo, medan Institutt Y ikkje får tilslag på nokon av sine namneforslag. Er det ikkje då betre å gi verken X eller Y tilslag på sine forslag, sidan dette ifølgje dine notat vil kunne føre til å styrke motsetnadane mellom institutta?

— Vi har ikkje jobba langs det sporet, men heller brukt tid på å finne eit kompromissforslag som Y kan akseptere. Dette var heller ikkje tema då fakultetsstyret behandla saka, skriv Børresen.

Tre representantar røysta blankt

Sjølv om fakultetsstyret til slutt landa på eit vedtak, var det også der usemje om dei skulle lande på namnet Institutt for moderne politisk og sosial historie for Institutt Y. Det var til slutt vedtatt med seks mot tre røyster.

Tre representantar, Lasse Hodne, Gøril Thomassen Hammerstad og Anne Dahl røysta alle blankt for forslaget og grunngir det slik i ein e-post:

«[Det er] NTNU-styret som formelt skal fatte vedtaket om nye navn for Institutt X og Y [...].NTNU-styret har spilt en helt annen rolle i prosessen rundt gamle IHS enn det vi har, og bør ha langt bedre kjennskap til implikasjonene av de nye navneforslagene. Vår vurdering er derfor at dette er en avgjørelse de bør ta, uten at vi gir dem en falsk forståelse av situasjonen på fakultetet, slik et enstemmig vedtak fra oss i denne saken kunne gi. [...]Hvis avstemmingen deles i to etter kulepunktene i vedtaksforslaget, har vi ingen problemer med å stemme for forslaget til nytt navn på Institutt X. Slik vi forstår prosessen, vil dette ikke bidra til å forsinke navnefastsettingen, men vil derimot signalisere til NTNU-styret at dette ikke er en ukontroversiell sak som har konsensus på fakultetet. Dermed må de gjøre sine avgjørelser på dette grunnlaget.»

Komande torsdag kjem fasiten på kva styret vil vedta i saka.

Powered by Labrador CMS