Norges fremtid og kunstig intelligens
Utvikling. Kunstig intelligens er ikke bare viktig for innovasjon, vekst og konkurranseevne, men for hvordan vi vil arbeide og leve i framtiden, skriver styret i kunstig intelligens-konsortiet Nora.
Publisert
Oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Kunstig intelligens er et fagområde som vil endre hvordan vi lever og arbeider i framtiden, og digitaliseringsminister Nikolai Astrup har nå varslet en nasjonal strategi for feltet. Dette arbeidet ønsker Nora (Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium) velkommen.
Den beste måten å forberede seg til fremtiden på er å selv være med på å utforme den.
Pinar Heggernes
Forskning og utdanning er nøkkelen for at Norge skal kunne ligge i front av den internasjonale utviklingen som ligger foran oss.
Kunstig intelligens har eksistert som fagfelt i mer enn 50 år, men i takt med den teknologiske utviklingen de siste årene, har området funnet stadig flere anvendelser og vært gjenstand for økende oppmerksomhet. Nye metoder og teknologier gjør at mobiltelefonen ikke bare forstår hva vi sier, men også oversetter mellom språk like raskt som vi snakker, gjenkjenner ansikter, slår deg og Magnus Carlsen i sjakk og leser på leppene bedre enn mennesker. Det er metoder og teknologier fra kunstig intelligens som ligger i kjernen av selvkjørende biler og roboter som utfører presise kirurgiske inngrep.
Norge er i en unik posisjon til å kunne bli en ledende nasjon både innen kunstig intelligens spesielt, og innen digitalisering generelt. Vår gode økonomi og oversiktlige samfunnsliv gjør det lettere å gå sammen om en visjonær nasjonal strategi som satser på banebrytende forskning og utvikling og sørger for at vi tar en ledende posisjon internasjonalt. Norske forskere har arbeidet innenfor felt som maskinlæring, resonnering og robotikk i mange år. Samtidig driver vi solid forskning på etiske utfordringer som feltet bringer med seg, og på samspillet mellom menneske og maskin.
Syv norske universitet og to norske forskningsinstitusjoner gikk i slutten av 2018 sammen og dannet Nora – Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium. Sammen dekker konsortiet bak Nora hele fagfeltet kunstig intelligens, fra teoretiske, IT-faglige, teknologiske, samfunnsvitenskapelige, humanistiske og etiske aspekter til praktiske anvendelser og verktøy. Sammen er vi sterke og synlige for Europa og resten av verden.
Med samlede krefter har vi kompetanse som vil vi bidra til at Norge blir en fremtredende aktør innen kunstig intelligens, og internasjonale nettverk som gjør oss godt integrert i de europeiske alliansene som allerede finnes innen forskning på fagområdet.
Nora er meget glad for at Norge har fått en digitaliseringsminister og at det jobbes med å etablere en nasjonal strategi for kunstig intelligens. Vi ønsker arbeidet velkommen og ser frem til å være med på å utforme en ambisiøs, nyskapende og handlekraftig nasjonal strategi for området. Den beste måten å forberede seg til fremtiden på er å selv være med på å utforme den.
Programvare og verktøy som er basert på kunstig intelligens gjenspeiler kulturen, preferansene og bakgrunnen til utviklerne. Derfor er det avgjørende at Norge bygger sin egen sterke kompetanse på feltet, både innen forskning og utdanning. En satsning på kunstig intelligens kan kun lykkes dersom den bygger på en generell styrking av IKT-faget. Her er det nødvendig å styrke kompetansen og utdanningen på alle nivåer, samt å fremme samspillet mellom teori og teknologi, og mellom forskning og anvendelse.
For å få dette til, bør Norge ha som mål å utvikle internasjonalt sterke forskningsmiljøer innen fagområdet. Dette må gjøres gjennom å bygge på og styrke de eksisterende forskningsnettverkene og miljøene innen kunstig intelligens i Norge, og bidra til å posisjonere disse i Europeiske og internasjonale nettverk. Det er viktig å knytte seg opp til strategiene for kunstig intelligens i Europa, og tilpasse seg EUs strategier og rammebetingelser for forskning og utvikling.
For at Norges strategi for kunstig intelligens skal lykkes bør den sette mennesket i sentrum. Den bør satse på at hele befolkningen skal kunne utnytte de nye verktøyene feltet fører med seg på en reflektert måte der de er i stand til å bedømme svakhetene og styrkene.
Kunstig intelligens er ikke bare viktig for innovasjon, vekst og konkurranseevne, men for hvordan vi vil arbeide og leve i framtiden. Å øke den generelle digitale kompetansen er nødvendig også med tanke på de etiske utfordringene som er knyttet til denne utviklingen, og for at vi alle skal være i stand til å motstå forsøk på manipulering av vårt demokrati.
Nora (Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium) representerer Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, NORCE, NMBU, Universitetet i Agder, OsloMet, UiT Norges Arktiske Universitet, Universitetet i Stavanger og Simula.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!