Norges fremtid og kunstig intelligens
Utvikling. Kunstig intelligens er ikke bare viktig for innovasjon, vekst og konkurranseevne, men for hvordan vi vil arbeide og leve i framtiden, skriver styret i kunstig intelligens-konsortiet Nora.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Kunstig intelligens er et fagområde som vil endre hvordan vi lever og arbeider i framtiden, og digitaliseringsminister Nikolai Astrup har nå varslet en nasjonal strategi for feltet. Dette arbeidet ønsker Nora (Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium) velkommen.
Den beste måten å forberede seg til fremtiden på er å selv være med på å utforme den.
Forskning og utdanning er nøkkelen for at Norge skal kunne ligge i front av den internasjonale utviklingen som ligger foran oss.
Kunstig intelligens har eksistert som fagfelt i mer enn 50 år, men i takt med den teknologiske utviklingen de siste årene, har området funnet stadig flere anvendelser og vært gjenstand for økende oppmerksomhet. Nye metoder og teknologier gjør at mobiltelefonen ikke bare forstår hva vi sier, men også oversetter mellom språk like raskt som vi snakker, gjenkjenner ansikter, slår deg og Magnus Carlsen i sjakk og leser på leppene bedre enn mennesker. Det er metoder og teknologier fra kunstig intelligens som ligger i kjernen av selvkjørende biler og roboter som utfører presise kirurgiske inngrep.
Norge er i en unik posisjon til å kunne bli en ledende nasjon både innen kunstig intelligens spesielt, og innen digitalisering generelt. Vår gode økonomi og oversiktlige samfunnsliv gjør det lettere å gå sammen om en visjonær nasjonal strategi som satser på banebrytende forskning og utvikling og sørger for at vi tar en ledende posisjon internasjonalt. Norske forskere har arbeidet innenfor felt som maskinlæring, resonnering og robotikk i mange år. Samtidig driver vi solid forskning på etiske utfordringer som feltet bringer med seg, og på samspillet mellom menneske og maskin.
Syv norske universitet og to norske forskningsinstitusjoner gikk i slutten av 2018 sammen og dannet Nora – Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium. Sammen dekker konsortiet bak Nora hele fagfeltet kunstig intelligens, fra teoretiske, IT-faglige, teknologiske, samfunnsvitenskapelige, humanistiske og etiske aspekter til praktiske anvendelser og verktøy. Sammen er vi sterke og synlige for Europa og resten av verden.
Med samlede krefter har vi kompetanse som vil vi bidra til at Norge blir en fremtredende aktør innen kunstig intelligens, og internasjonale nettverk som gjør oss godt integrert i de europeiske alliansene som allerede finnes innen forskning på fagområdet.
Nora er meget glad for at Norge har fått en digitaliseringsminister og at det jobbes med å etablere en nasjonal strategi for kunstig intelligens. Vi ønsker arbeidet velkommen og ser frem til å være med på å utforme en ambisiøs, nyskapende og handlekraftig nasjonal strategi for området. Den beste måten å forberede seg til fremtiden på er å selv være med på å utforme den.
Programvare og verktøy som er basert på kunstig intelligens gjenspeiler kulturen, preferansene og bakgrunnen til utviklerne. Derfor er det avgjørende at Norge bygger sin egen sterke kompetanse på feltet, både innen forskning og utdanning. En satsning på kunstig intelligens kan kun lykkes dersom den bygger på en generell styrking av IKT-faget. Her er det nødvendig å styrke kompetansen og utdanningen på alle nivåer, samt å fremme samspillet mellom teori og teknologi, og mellom forskning og anvendelse.
For å få dette til, bør Norge ha som mål å utvikle internasjonalt sterke forskningsmiljøer innen fagområdet. Dette må gjøres gjennom å bygge på og styrke de eksisterende forskningsnettverkene og miljøene innen kunstig intelligens i Norge, og bidra til å posisjonere disse i Europeiske og internasjonale nettverk. Det er viktig å knytte seg opp til strategiene for kunstig intelligens i Europa, og tilpasse seg EUs strategier og rammebetingelser for forskning og utvikling.
For at Norges strategi for kunstig intelligens skal lykkes bør den sette mennesket i sentrum. Den bør satse på at hele befolkningen skal kunne utnytte de nye verktøyene feltet fører med seg på en reflektert måte der de er i stand til å bedømme svakhetene og styrkene.
Kunstig intelligens er ikke bare viktig for innovasjon, vekst og konkurranseevne, men for hvordan vi vil arbeide og leve i framtiden. Å øke den generelle digitale kompetansen er nødvendig også med tanke på de etiske utfordringene som er knyttet til denne utviklingen, og for at vi alle skal være i stand til å motstå forsøk på manipulering av vårt demokrati.
Nora (Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium) representerer Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, NORCE, NMBU, Universitetet i Agder, OsloMet, UiT Norges Arktiske Universitet, Universitetet i Stavanger og Simula.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Gigantisk etterslep på vedlikehold i Storbritannia
Britiske universiteter må bruke rundt 5,6 milliarder pund, rundt 73 milliarder kroner etter dagens kurs, for å få forskningslaboratoriene sine tilbake i full drift.
Det skriver Times Higher Education.
I en ny rapport fra National Audit Office (NAO)pekes det blant annet på en ubalanse i investeringene, ved at det stadig bygges nye laboratorier, samtidig som vedlikeholdet av eksisterende forskningsfasiliteter henger etter. Samtidig anslås det nå at det vil koste rundt 73 milliarder kroner å bringe alle universitetseide forskningsfasiliteter tilbake til full drift.
Totalt anslås det at den britiske universitetssektoren bruker mellom 20 og 25 milliarder kroner årlig på forskningsinfrastruktur. Av dette går rundt 10 milliarder kroner til vedlikehold.
NAO-rapporten viser at universiteter fortsatt bygger nye laboratorier, selv om tilstanden til eksisterende bygg forverres. I noen tilfeller har bygg også måttet stenges på grunn av helse- og sikkerhetsrisiko, blant annet knyttet til asbest.
Britiske universiteter, her representert ved Oxford University, sliter med et gigantisk vedlikeholdsetterslep. Hilde Kristin Strand Skal samarbeide med Oxford
Bransjeorganisasjonen Regnskap Norge og University of Oxford har inngått en avtale om et toårig forskningssamarbeid.
Regnskap Norge skriver følgende i en pressemelding:
Med støtte fra Regnskap Norge skal forskere fra Oxford undersøke hvordan regnskapsforetak tilpasser seg kunstig intelligens og arbeider med kompetanseutvikling blant ansatte.
— Regnskapsbransjen er både teknologi- og kompetansetung, og stiller krav til løpende kompetanseutvikling for å opprettholde statsautorisasjon. Som bransjeorganisasjon er vi opptatt av å sikre et godt grunnlag for kompetansepåfyll. I en tid med økt bruk av kunstig intelligens er det særlig viktig å forstå hvordan teknologien kan anvendes på en klok og effektiv måte, forteller Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.
Prosjektet vil tilhøre University of Oxford sitt senter for Skills, Knowledge, and Organisational Performance (SKOPE) og ledes av Olav Schewe, som er økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford.
— Jeg ser frem til å undersøke hva som faktisk driver vellykket læring og tilpasning i bransjen, sier Schewe.
Fra venstre: Robert Klassen, professor ved universitetet i Oxford, Olav Schewe, økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford, og Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge. University of Oxford, Department of Education UiO-topp går til PST
De siste sju årene har Berit Kolberg Rossiné vært direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt ved Universitetet i Oslo.
Nå er hun klar for nye oppgaver. I en pressemelding opplyser Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at Rossiné er ansatt som ny direktør for samfunnskommunikasjon. Hun tiltrer i juni.
Berit Kolberg Rossine har hatt ansvaret for kommunikasjon ved Universitetet i Oslo de siste sju årene. Mats Arnesen – Jeg ser frem til å jobbe med PSTs viktige samfunnsoppdrag og bidra sammen med kollegaer til at kommunikasjonsfaget inngår som et integrert virkemiddel i den utadrettede virksomheten. God dialog med ulike deler av befolkningen og ulike sektorer er helt nødvendig for å løse oppgavene, sier Rossiné ifølge pressemeldingen.
Hun har tidligere jobbet som kommunikasjonsdirektør i Helsedirektoratet med ansvar for kommunikasjon med ulike målgrupper i befolkningen, og jobbet med krisekommunikasjon og krisehåndtering, blant annet i forbindelse med terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 og under koronapandemien.
Assisterende sjef i PST Inga Bejer Engh er fornøyd med å få Rossiné på laget.
– PST skal identifisere trusler, formidle dem og ikke minst hindre alvorlige hendelser. Da er vi avhengig av god dialog med ulike deler av samfunnet. Vi ønsker nå å styrke vår utadrettede kommunikasjon mot sivilsamfunnet og i justissektoren, sier Engh i pressemeldingen.
Skal drøfta høgare løn med direktøren
Som Khrono har skrive har høgskuledirektør Jan Olav Baarøy ved Høgskulen i Volda sagt ja til å ikkje få dekka heimreise gjennom ein pendlaravtale, men i staden få høgare løn. Høgskulestyret vedtok 12. mars å gi rektor fullmakt til å forhandla fram ein justert arbeidsavtale.
Baarøy pedlar frå Førde, og hadde krav på å få dekka ei heimreise i veka. Prisen for eit arbeidsår er rekna ut til å vera omlag 85.000 kroner, kom det fram i saka høgskulestyret handsama bak lukka dører.
Jan Olav Baarøy bur i Volda i vekene og i Førde med familien i helgene. Hilde Kristin Strand Forskingsfartøy i hamn på Sri Lanka
Det norske forskingsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» kom natt til torsdag til hamn i Colombo på Sri Lanka. Skipet la for vel ei veke sidan frå kai i Muskat i Oman, etter at det ikkje lenger blei vurdert som trygt å operere i området etter krigsutbrotet i Midt-Austen.
«Dr. Fridtjof Nansen» skulle etter planen på forskingstokt i farvatna utanfor Oman då det vart avgjort at tryggleiksrisikoen gjorde det nødvendig å segle ut av området. Det var då 20 norske om bord. Kvar skipet skulle segle var lenge uklart.
«Dr. Fridtjof Nansen» måtte avbryte forskingstokt i Midtausten etter krigsutbrotet. Tor Farstad – Vi tok denne avgjerda utifrå ei totalvurdering av sikkerheitssituasjonen i området, og i samråd med Norad, FAO og Utanriksdepartementet. Det er på noverande tidspunkt ikkje mogleg å seia når skipet kan ta opp igjen den planlagde tokt-aktivitet i Oman, seier rederisjef Inge André Utåker.
Alle som er på «Dr. Fridtjof Nansen» blir ivaretatt om bord og ved ankomst Colombo. Havforskingsinstituttet samarbeider med, mellom anna, Sjømannskyrkja for å sikre god oppfølgjing. Det vil også vera eit tilbod på plass ved behov etter heimkomst til Noreg, ifølgje Havforskingsinstituttet.
Det blir no planlagt for at forskingsfartøyet vil kunne starte opp vitskapeleg arbeid i området rundt Sri Lanka så snart som mogleg etter dette.
Dr. Fridtjof Nansen er utleigd, via FN-organisasjonen FAO, til omanske styresmakter, for å kartleggja fiskeriressursane langs kysten av Oman.
Forskingsfartøyet er eigd av Norad og blir drifta av Havforskingsinstituttet. Primært blir Dr. Fridtjof Nansen nytta i «Nansen-programmet», eit samarbeid mellom HI, Norad og FAO.
Kan miste retten til å drive fagskole
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) varsler at Din Kompetanse Fagskole kan miste retten til å drive fagskole.
Skolen, som har over 2000 studenter, risikerer også et krav på 27 millioner kroner, skriver NRK.
Nokut mener offentlige tilskudd ikke er brukt til studentenes beste, slik loven krever, og at fagskolen har brukt millionbeløp på ulovlige bonuser og skyhøy lederlønn.
Styret til fagskolen sier de tar varselet på største alvor. Et endelig vedtak i saken ventes i slutten av april, skriver NRK.
Din Kompetanse Fagskole AS har frist til 27. mars 2026 til å komme med sine merknader til varselet og Nokuts foreløpige vurderinger.
Nokut, som holder til i dette bygget, er ikke fornøyde med hvordan fagskolen Din Kompetanse drives. Jørgen Svarstad Disse to får Fridtjof Nansens belønning
Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning tildeles Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.
Det skriver Det Norske Videnskaps-Akademi i en pressemelding.
Belønningene for yngre forskere tildeles Siddharth Sareen og Michael Christian Kampffmeyer.
I komiteens innstilling for hovedprisen står det blant annet følgende:
— Walhovd og Fjell har bygd et verdensledende internasjonalt forskningsmiljø. Lifespan Changes in Brain and Cognition (LCBC) hadde i 2025 rundt 30 årsverk, i all hovedsak finansiert av eksterne midler. De har inntatt en tydelig internasjonal lederrolle ved å initiere og drive frem store grensesprengende forskningskonsortier.
Om Siddharth Sareen skriver komiteen blant annet at han «er en fremragende og kreativ formidler som gjennom ulike virkemidler sikrere at forskningsbasert kunnskap når ut til et bredt publikum».
Om Michael Christian Kampffmeyer skriver komiteen blant annet at han «er en ung forsker innen maskinlæring og kunstig intelligens (KI) som har etablert en ledende internasjonal posisjon».
Du kan lese mer om Fridtjof Nansens belønning og årets prisvinnere her.
Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell. Sverige skal styrke vernet om forsking
Sverige startar eit arbeid for å finne ut korleis forsking og innovasjon betre kan vernast i ein krevjande geopolitisk situasjon, melder den svenske regjeringa i ei pressemelding.
«Teknologiutviklinga har i dag tydelege tryggingspolitiske dimensjonar. Regjeringa har derfor vedteke at ei særskilt utgreiing skal sjå nærare på korleis opplysningar som gjelder slik forsking og innovasjon kan vernast», heiter det.
– Sveriges langsiktige konkurransekraft bygger på sterk forsking, innovasjon og internasjonalt samarbeid. Difor er arbeidet med å styrke tryggleiken avgjerande for både næringslivet og forskarsamfunnet. Med denne utgreeing tar regjeringa eit viktig steg i rett retning, seier Lotta Edholm, minister for vidaregåande utdanning, høgare utdanning og forsking.
– Sverige er eit leiande innovasjonsland som utviklar og tar i bruk ny teknologi for å styrke konkurransekrafta og skape nye jobbar. Det er slik vi aukar velstanden vår, sikrar velferda og bygger tryggleiken vår. Det skal vi ikkje la nokon ta frå oss. Denne utgreiinga er eit nødvendig steg for å sikre dette, seier energi- og næringsminister Ebba Busch.
Regjeringa vil også sjå på tryggleik knytt til kommersialisering. Utgreiinga skal vere klar om eit år.
Statsråd Lotta Edholm. Kristian Pohl AB/regeringen.se
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!