felles klagenemnd 

Må forklare seg om ulovlig oppnevning. — Vi ønsker å komme til bunns i saken

Frp vil be forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch forklare seg om den ulovlige oppnevningen av Marianne Klausen som leder av Felles klagenemnd. 

— Noen bør kalle Sandra Borch til Stortinget så hun kan forklare sannferdig om hva som var den egentlige grunnen til at Klausen ble oppnevnt. For Borch er også jurist, og må skjønne utmerket godt at den forklaringen hun har gitt nå ikke kan være riktig, sier Jussprofessor Terje Einarsen. Her er Borch i den muntlige spørretimen tidligere i år, da hun var landbruksminister.
Publisert

Det skjer etter oppfordring fra jussprofessor Terje Einarsen ved Universitetet i Bergen. 

— Noen bør kalle Sandra Borch til Stortinget så hun kan forklare sannferdig hva som var den egentlige grunnen til at Klausen ble oppnevnt. For Borch er også jurist, og må skjønne utmerket godt at den forklaringen hun har gitt nå ikke kan være riktig, sier han. 

Himanshu Gulati, utdanningspolitisk talsmann, Frp

Fremskrittspartiets Himanshu Gulati i forsknings- og utdanningskomiteen på Stortinget tar han på ordet. 

— Ja, vi ønsker å komme til bunns i saken, og jeg vil be Sandra Borch redegjøre for hvordan denne feilen kunne skje. Jeg vil også diskutere saken med Frps medlem av kontrollkomiteen på Stortinget for å vurdere om dette bør undersøkes nærmere av kontrollkomiteen, sier han. 

Departementet sier de tolket reglene feil

Bakgrunnen er at Kunnskapsdepartementet oppnevnte advokat Marianne Klausen som medlem av Felles klagenemnd for en tredje periode, selv om medlemmene maksimalt kan sitte i to perioder. 

Sandra Borch konkluderte i september med at oppnevnelsen var ugyldig. Klausen, som satt som leder av nemnda, ble byttet ut. 

Nemnda behandler blant annet klagesaker der studenter er felt for fusk.

Departementet har forklart feilen med at de trodde begrensningen handlet om maks to perioder i samme funksjon i styret. Klausen var leder i to perioder og nestleder i den første. 

Fredag kom to dommer i fuskesaker fra Oslo og Sør-Rogaland tingretter. De vurderte blant annet om fuskevedtakene til Felles klagenemnd i disse sakene var gyldige, selv om Marianne Klausen var ulovlig oppnevnt. Svaret på det var ja i begge dommer.

Marianne Klausen i rettssal
Marianne Klausen i 2015 da hun var dommer.

Men de fastslår at også Klausen ble oppnevnt feil.

«At Klausen ble oppnevnt for en tredje periode, er i henhold til forskriftens ordlyd en åpenbar feil, og dette fremstår ikke som en vanskelig eller tvilsom vurdering», skriver Sør-Rogaland tingrett.

Jussprofessor Terje Einarsen har lest dommene.

— Det første jeg har merket meg er at begge domstoler finner det at det var en åpenbar feil, sier han om oppnevnelsen av Klausen. 

Tror ikke på departementets forklaring 

Med det som bakteppe mener han det er uforståelig at departementet ikke kom til samme konklusjon tidligere. 

— Departementet har i ettertid sagt at man trodde Klausen kunne oppnevnes fordi hun i første periode hadde hatt en annen funksjon, som nestleder. Det er en forklaring det ikke går an å feste noen som helst lit til, etter min mening. Man kan ikke tro på den forklaringen. For det er så åpenbart, som tingretten sier, at det var en feil. Det er ikke noe som helst grunnlag i forskriften å tenke at man kunne oppnevne for en tredje periode, sier han.

Formuleringen i forskriften er slik:

«Ingen medlemmer kan oppnevnes for mer enn to perioder.»

Terje Einarsen

— Kan ikke skylde på departementet 

Einarsen fortsetter:

— Det andre er at man har en kompetent jurist og advokat i form av Klausen. Hun kan ikke skylde på departementet. Og man har hatt erfarne jurister og ledere i departementet som umulig kunne misforstå forskriften på den måten som Sandra Borch har sagt at hun har akseptert som forklaring.

Klausen ønsker ikke å kommentere dette. 

Fremskrittspartiets Himanshu Gulati sier at han vil sende skriftlig spørsmål til statsråden. 

— Det virker merkverdig at departementet gjort en utnevnelse i strid med en forskrift. Og det blir jo alvorlig når det potensielt kan ugyldiggjøre et stort antall vedtak, sier han. 

Flere jussprofessorer har argumentert for at alle vedtakene som ble gjort etter at Marianne Klausen ble gjenoppnevnt for tredje gang i 2022, er ugyldige. 

Nemnda har utestengt minst 225 studenter for fusk i perioden Klausen har sittet ulovlig.

Høyre: Forventer åpenhet

Kari-Anne Jønnes (H) i utdanningskomiteen forventer også en forklaring på hva som har skjedd: 

— Gjeldende forskrifter skal alltid følges, og det er særlig viktig når det innebærer å opprettholde en høy grad av tillit til en nemnd som gjør vedtak med alvorlige sanksjoner og konsekvenser for studentene. Høyre forventer at statsråden og departementet er åpne om hvordan en slik ugyldig oppnevnelse kunne skje og hvordan de sørger for at dette ikke vil skje på nytt, sier hun i en skriftlig kommentar. 

Hun mener det er viktig at statsråden rydder opp, slik at nemndas arbeid kan gjenopptas og at vedtakenes gyldighet blir avklart. 

— Samtidig vil vi på Stortinget løpende følge med på om det er behov for ytterligere avklaringer eller svar fra statsråden.

— Direkte uriktig 

 Jussprofessor Anneken Sperr ved Universitetet i Bergen har lest dommene i de to fuskesakene, og er kritisk. Hun mener de tar for lett på feiloppnevnelsen. Sør-Rogaland tingrett omtaler den som «en ren formalfeil».

Anneken Sperr

— Det er absolutt ikke noen formalfeil. Å bruke en slik karakteristikk er direkte uriktig og bidrar til en bagatellisering av departementets handlemåte, mener hun.

Professoren sier gjenoppnevningen var «i direkte strid med et utvetydig regelverk» og kaller det «svært alvorlig».

— Bruken av ordet «formalfeil» indikerer at domstolen ikke har forstått hensynene bak begrensingen til to perioder. Dette er jo nettopp å sikre utskifting i nemnda, slik at ingen skal bli for husvarm og posisjonene ikke skal bli inngrodd, sier hun.

VG har avdekket at da Klausen ble oppnevnt for tredje gang, fjernet Kunnskapsdepartementet en formulering som hadde vært med i alle de tidligere oppnevnelsen. Denne lød: «Ingen medlemmer kan oppnevnes for mer enn to perioder.»

— Man blir usikker på Kunnskapsdepartementets motiver. Hvorfor måtte de absolutt gjenoppnevne Klausen når det åpenbart fantes mange andre kandidater som både var godt kvalifisert og lovlig kunne oppnevnes, spør Sperr. 

Slik svarer Kunnskapsdepartementet 

Khrono har spurt om Kunnskapsdepartementet vil kommentere uttalelsene fra jussprofessorene. Vi har også spurt blant annet om hvorfor formuleringen om maks to perioder ble fjernet og hvordan de kunne tro det var lov med tre perioder. 

I en e-post skriver departementet:

«Klausen ble gjenoppnevnt på bakgrunn av sin kompetanse og for å sikre kontinuitet i klagenemnda, i en periode med stor saksmengde og flere utskiftninger. Da hun ble utnevnt tolket departementet forskriften til at begrensningen på to perioder gjaldt oppnevning i samme funksjon. Departementet la til grunn at studentrepresentanter, medlemmer fra universitets- og høyskolesektoren, nestleder og leder er ulike funksjoner. Derfor var vurderingen i april 2022 at Klausen kunne gjenoppnevnes som leder, selv om hun hadde en periode som leder og en kortere periode som nestleder bak seg. Statsråd Sandra Borch har nå konkludert med at denne vurderingen var feil, og at oppnevnelsen dermed er ugyldig.»

Vurderer konsekvenser 

Videre skriver det: 

«Departementet jobber nå med å se på hvilke konsekvenser den ugyldige oppnevningen får for sakene som er behandlet siden april 2022. Som det refereres til, har domstolene i to saker som kom denne uken konkludert med at oppnevningen ikke medførte ugyldighet for nemndas vedtak i de to sakene. Domstolene har også opprettholdt nemndas vedtak i de to sakene. Det er behandlet en rekke fuskesaker av domstolene de siste årene, og beslutningene til Felles klagenemnd er i all hovedsak blitt opprettholdt av domstolene.»

Powered by Labrador CMS