Må ta pauser fordi studentenes besvarelser er fylt med mørke: — Vondt

«Det var som å se ned i et hull — og høre et samlet rop: Ser du oss?»

Det skriver førstelektor ved Høyskolen i Kristiania, Kjell Terje Ringdal, i en kronikk i Khrono, som først ble publisert på nrk.no i helgen.

Han har de siste årene sensurert hundrevis av eksamensoppgaver i retorikk og kommunikasjon. Én av oppgavene har vært å skrive en tale om noe studentene er opptatt av, og der hadde han sett for seg tekster om temaer som politikk, karriere, teknologi og klima.

I kronikken beskriver førstelektoren hvordan anslagsvis opptil 90 prosent av studentenes frie taleoppgaver i stedet handler om psykiske plager, fra sosial angst og depresjon til skam og klimauro.

Debatt ● Kjell Terje Ringdal

Den nye generasjonen kaster blikket innover. Det er der smerten og redselen sitter

— Jeg har fått veldig mange tilbakemeldinger etter at kronikken ble publisert. Tilfeldige enkeltpersoner, ansatte ved institusjoner, helsefolk, lærere, folk fra idretten og andre samfunnsaktører melder alle tilbake er at dette er en viktig problemstilling, sier Ringdal til Khrono.

Retorikkeksperten opplever at budskapet har blitt tatt imot med alvor, og at mange setter pris på at studentenes stemmer blir behandlet med respekt.

— Jeg ville ikke risikere at dette ble oppfattet som nedlatenhet. Derfor var jeg bevisst på tonen. Det kunne jo ha blitt lest som at jeg snakker om «sårbar ungdom» på en paternalistisk måte, sier Ringdal, og fortsetter:

— Men responsen har vært at jeg faktisk lytter.

Psykisk helse

Over 5500 studenter kontaktet Mental Helses student­telefon

Vender blikket innover

Han legger ikke skjul på at han synes det er vondt å lese eksamensbesvarelsene.

— Det er ganske heftig å lese 150 slike besvarelser på kort tid. Det er en kraftanstrengelse. Jeg måtte ta pauser i sensuren. Tekstene er velskrevne, men de maler et bilde av et mørke som er vondt å møte i så massivt omfang, sier Ringdal.

Selv ser han en tydelig forskjell mellom studentene i dag og da han selv var ung. Der tidligere generasjoner diskuterte atomvåpen, krig og kapitalisme, vender dagens unge blikket innover.

— Ikke fordi de er selvopptatte, men fordi det er der smerten sitter, forklarer Ringdal.

Epidemi

Han peker særlig på utviklingen av bruk av sosiale medier som en mulig nøkkel til å forstå hvorfor så mange av dagens unge har det vondt.

— En undersøkelse fra Amerika viser at unge mellom 16 og 25 år rammes langt hardere av angst og depresjon enn de over 35 år. Man ser endringer i kjernepersonlighetstrekk, som det å være samvittighetsfull, nevrotisisme, vennlighet og utadvendthet. Det er dramatisk, sier han.

Ringdal er tydelig på at dette ikke et individuelt problem, men en systemisk utfordring som må angripes hardt fra styresmaktene.

— Det må politiske tiltak til. Vi kan ikke individualisere eller moralisere. Det handler ikke bare om å si til unge at «de må ta seg sammen og gå seg en tur». Vi står overfor en epidemi som krever helt andre grep, sier han.

— Særlig utsatt

Sigve Næss Røtvold, leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), har vært tydelige lenge:

— Studenter er en særlig utsatt gruppe når det kommer til dårlig psykisk helse. Å lese det Ringdal skriver, er veldig trist. Det bekrefter at man er i en særlig sårbar periode som student.

I undersøkelser fra Statistisk sentralbyrå kommer det fram at studenter har en dårligere psykisk helse enn sine jevnaldrende som er i jobb.

— Derfor tenker NSO det er viktig å se på personlig økonomi. Som student skal man sjonglere en deltidsjobb, og studier, og i tillegg få tid til relasjonsbygging. Det sier seg selv at det er en utfordring. Vi mener at å styrke studenters personlige økonomi ved å knytte studiestøtten til 1,5G vil bidra til bedre psykisk helse, sier NSO-lederen.

psykisk helse

Han har sett ansatte som har slitt med angst hver gang de skulle komme på jobb

Etterlyser politisk handlekraft

Ringdal mener det trengs en enda bredere samfunnsdebatt om hvordan vi forholder oss til sosiale medier, både i og utenfor skolen og på tvers av aldersgrupper.

— Dette handler egentlig om å avvenne en hel generasjon fra et digitalt liv som virker å undergrave deres psykiske helse, sier han.

Han trekker fram at kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) har gjort hvordan vi skal forholde oss til sosiale medier til en av sine fanesaker etter at hun tok over som statsråd.

— Uansett hvem som skal styre videre, om det er denne eller en ny regjering, må vi sikre at dette forblir en prioritet.

Tar forbehold

I kronikken understreker Ringdal at studentene ikke er late eller må ses på som «generasjon krenk».

— De er modige. De våger å sette ord på sårbarheten sin. Det er sterkt, og det må tas på alvor, utdyper han overfor Khrono.

Til slutt ønsker Ringdal å legge til et lite forbehold:

— Vi kan ikke se bort fra at det er et litt skjevt utvalg her, jeg har jo kun sensurert Kristiania-studenters oppgaver. Tallene kan se annerledes ut ved andre høgskoler eller universiteter.

— Men tall, undersøkelser og observasjoner fra andre miljøer går i retningen av at vi her har sett en tydelig trend.

Helse

9 av 10 studenter er på mobilen etter at de har lagt seg. Slik påvirker det søvnen