Debatt Elisabeth Tran, Åshild Fossum Eriksen, Sara Soraya Eriksen, Gunnar Kvåle, Anders Bærheim

Medisinske konsekvenser av klima­endring – på medisinske studieplaner?

Vi tror det er en fornuftig og nødvendig dreining av medisinsk utdannelse, skriver flere medisinstudenter og tidligere professorer.

Simulering ved Sørlandet sykehus. Medisinutdanning. Leger. Medisin.
Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Den globale oppvarmingen øker, og 2020 var det varmeste år som noensinne er registrert. Budskapene i The Lancet Countdown-rapportene fra 2019 og 2020 er tydelige: Ingen land i verden, og ingen barn som blir født i dag blir uberørte av de helsekonsekvenser av klimaendringene. Klimaendringene er den største folkehelseutfordringen i vårt århundre. For å håndtere dette kreves stor innsats fra myndighetene og hele befolkningen, og leger og annet helsepersonell bør gå i front.

Studier viser likevel at de fleste medisinstudenter og leger mangler nødvendig kunnskap og ferdigheter om håndteringen av helsekonsekvenser av klimaendringer. Sykehusene globalt står for 4,4 prosent av verdens klimagassutslipp, og bidrar således til de utfordringene som helsepersonell prøver å beskytte befolkningen fra. Helsekonsekvenser av klimaendringene kan ikke oversees, og alle helsearbeidere bør ha kunnskap om dette og være forberedt på å tilpasse seg raskt.

Landets leger må kunne oppdage, diagnostisere, behandle og forebygge de mange helseproblemene som kan oppstå, forverres eller endres i et varmere klima. De må kunne bidra til å forebygge og håndtere medisinske konsekvenser ved forandringer i biotoper, naturfenomen som brann, flom og storm, pandemier og endret smittemønstre, klimamigrasjon og andre endrede folkehelseforhold.

Landets leger må kunne oppdage, diagnostisere, behandle og forebygge de mange helse­problemene som kan oppstå, forverres eller endres i et varmere klima.

Forfatterne av innlegget

Norske universiteter har markert seg både nasjonalt og globalt med bærekraft på agendaen. Likevel er verken FNs bærekraftmål eller klima å finne i handlingsplanene eller studieplanene til de medisinske fakultetene. Skal kommende leger og annet helsepersonell være rustet til å lede arbeidet mot nullutslipp, samt være i stand til å behandle og forebygge befolkningens endrede og forverrede helseproblemer ved varmere klima, bør studieplanene i helseutdannelsene endres. En slik investering vil kunne være fordelaktig for både folkehelse, samfunn og økonomi. Flere universiteter i utlandet har allerede innlemmet konsekvenser av klimaendringer i medisinsk pensum. Vi mener det er på høy tid at utdanningsinstitusjonene i Norge også inkluderer dette i studieplanene.

Legenes klimaaksjon har i disse dager sendt et brev til medisinske fakulteter der de ber dem ta ansvar for at legeutdannelsen er i tråd med den nære framtids behov. Vi tror det er en fornuftig og nødvendig dreining av medisinsk utdannelse. Flere av utdannelsene er nå i endring, blant annet på grunn av økt studenttall.

Vi anbefaler at helsekonsekvenser av klimaendringer må få betydelig større plass ikke bare i kommende nye medisinske studieplaner, men også i eksisterende studier.

Forfatterne har også signert innlegget som medlemmer av av Medisinstudentenes klimaaksjon, Norsk medisinstudentforening og besteforeldrenes klimaaksjon

Powered by Labrador CMS