«Krigen» om krigen

Meiner historikar tyr til usanne påstandar for å vinne debatten

— Eg hadde venta meir av ein historikar som representerer ein statsfinansiert institusjon, seier «Frontkjempere»-regissør, Alexander Kristiansen.

— Det er interessant å høyre om kvifor nordmenn trekte i tysk uniform. Men dei gjer det ikkje uimotsagt, som enkelte feilaktig hevdar, seier regissør og produsent av «Frontkjempere», Aleksander Kristiansen.
Njord V. Svendsen
Njord V. Svendsen Tekst: Njord V. Svendsen Njord V. Svendsen
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Regissøren av den svært omdiskuterte dokumentaren «Frontkjempere», som blir sendt på NRK, har ingenting å innrømme historikarane som har kritisert serien. Dokumentarserien handlar om norske soldatar på tysk side på austfronten under andre verdskrigen.

— Det er svært overraskande at ein erfaren historikar må ty til usanningar i eit forsøk på å vinne ein debatt. Det er trist for historiedebatten, og eg hadde venta meir av historikarar som representerer statsfinansierte institusjonar, seier Alexander Kristiansen til Khrono.

Kritikken mot «Frontkjempere» er prega av sterke overdrivingar og halvsanningar, meiner regissør Alexander Kristiansen

Historikaren han refererer til er Terje Emberland, forskar ved Holocaust-senteret, som meiner dokumentaren endar som mikrofonstativ for gamle nazistar. Han har vore fagleg bidragsytarar til serien, men har sidan tatt avstand frå filmen. Fleire historikarar har gitt uttrykk for at dei er blitt uforsvarleg redigerte og dermed misbrukt av regissøren og utsett for løftebrot av NRK, som dei meiner ikkje har lytta til innvendingar.

Kritisert for «kvitvasking»

FAKTA

Krig og kritikk

  • Ei lang rekke filmar og bøker dei siste åra er blitt utsette for hard kritikk og skuldingar om historieforfalsking frå krigshistorikarar, seinast Frontkjempere som nå går på NRK.
  • Boka Hva visste Hjemmefronten? av Marte Michelet er truga av søksmål frå etterkomarane av krigsheltane i Heimefronten.
  • Filmane Den 12. mann og Max Manus, og serien Atlantic Crossing har alle blitt skulda for historieforfalsking av faghistorikarar.
  • Det er laga ca. 30 norske filmar om andre verdskrigen. Etter at Max Manus kom i 2008, har det blitt gjort ei rad store produksjonar for eit stort publikum.

— Som følgje av manglande kontekstualisering og kjeldekritikk formidlar serien SS-mennenes revisjonistiske kvitvasking, knytt til det største brotsverket i moderne tid, uttalte Emberland til Khrono.

Allereie før serien kom på lufta og vart lagt ut på NRKs nettsider, gjekk Emberland ut på sine eigne Facebook-sider med skuldingar om kvitvasking og karakteristikkar som «apologetisk».

Programskaparane har «mye kunnskap om våpentyper og frontavsnitt, men ikke peiling på nazismen», skreiv Emberland mellom anna.

Kritikken har sidan blitt gjentatt i fleire intervju, blant anna på Dagsrevyen påskeaftan. I ein kronikk i VG utdjupar Emberland kritikken saman med tre andre krigshistorikarar, som alle tar del i serien.

Også fleire andre har kritisert serien, mellom andre journalist og forfattar Bjørn Westlie, som i Khrono seier at «viktige faktum blir borte». Han meiner dette er særleg problematisk i ei tid då høgreradikale krefter er på frammarsj. Westlie er sjølv son av ein frontkjempar, og fekk i 2008 Bragprisen for ei bok om faren.

Regissøren Alexander Kristiansen ikkje berre avviser kritikken mot serien – no rettar han kraftige skuldingar tilbake mot Emberland og Sigurd Sørlie, ein av dei andre historikarane som har målbore kritikken. Sørlie er også ein av ekspertane i dokumentarserien.

— Ikkje mikrofonstativ

— Retorikken frå Emberland og Sigurd Sørlie har vore prega av sterke overdrivingar og halvsanningar, mellom annan når dei går ut i Noregs største avis og skuldar NRK for å drive med historieforfalsking, seier Kristiansen.

Regissøren, som saman med produksjonsselskapet Filmavdelingen har produsert dokumentaren, seier det ikkje stemmer at historikarane ikkje er blitt lytta til.

— Eg ser at Emberland på sin Facebook-vegg skriv at sitatet hans om «blodsporet gjennom Ukraina» blei klipt bort, og at det blei tatt inn igjen etter hans protestar. Dett er ikkje riktig, og eg synest det er alvorleg av ein seniorhistorikar å ty til usanningar, seier Kristiansen.

Slik Kristiansen ser det, forvekslar Emberland og Sørlie det at frontkjemparane får fortelje si historie med å vere «mikrofonstativ».

— Det er interessant å høyre om kvifor nordmenn trekte i tysk uniform. Det er berikande for historia vår å høyre dei fortelje kvifor dei verva seg. Men dei gjer det ikkje uimotsagt, som enkelte feilaktig hevdar, seier Kristiansen.

Han viser til at sju historikarar bidrar med synspunkt og kontekst gjennom episodane i serien.

— Ein må også hugse at ein faghistorikar sine ord veg veldig tungt, seier regissøren.

Kristiansen har tidlegare vist til at den faghistoriske kunnskapen om frontkjemparane er mindre eintydig enn Emberland og dei som står på hans side har gitt uttrykk for. Særleg er militærhistorikar og forfattar Knut Flovik Thoresen blitt trekt fram. Han bidrar også i serien. Khrono har gjort fleire forsøk på å nå Flovik for ein kommentar, men har ikkje lykkast.

Tru mot kjeldene

Khrono har i ein lengre artikkel sett søkelys på konflikten mellom forfattarar og filmskaparar og krigshistorikarane. Ei lang rekke filmar og bøker dei siste åra er blitt utsett for hard kritikk og skuldingar om historieforfalsking frå krigshistorikarar.

I «Frontkjempere» blir skodespelarar brukte innimellom intervjua med frontkjemparane for å dramatisere forteljingane. På spørsmål om kor stor fridom ein filmskapar og dokumentarist kan ta seg for å levandegjere stoffet, svarar Kristiansen slik:

— Svært få, og det har vi heller ikkje gjort. Det ligg ei antyding i spørsmålet ditt om at vi har tatt oss kunstnariske fridomar. Alle dramatiseringane er laga så tett opp til kjeldene som overhovudet mogleg. Alle dramatiseringane er baserte på intervju med frontkjemparar, og i nokre tilfelle har vi brukt skriftlege kjelder i tillegg. Eit eksempel på dette er slaget i Karelen, der Stein Ugelvik Larsen har skrive ei omfattande bok om stridshandlingane. Nokre detaljar må vi fylle ut, men aldri noko som endrar intensjonen til kjelda.

Endringslogg: Artikkelen er endra kl. 22.34, 10.4.: Alexander Kristiansen presiserer at utsegner om "usanningar" var retta mot Terje Emberland, ikkje andre historikarar, som ein tidlegare versjon av saka kunne gi inntrykk av.

terje emberland film frontkjempere historie historiker krig krigshistorie nrk nyheter nyhetsvarsel sigurd sørlie
Har du lest disse?
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 17 prosent færre nye internasjonale studenter i USA

    Elise Lystad

    Antallet internasjonale studenter som begynte ved amerikanske universiteter og høyskoler denne høsten gikk ned med 17 prosent.

    Totalt sett falt den samlede internasjonale studentmassen bare med rundt 1 prosent fra forrige studieår. Det melder New York Times.

    Ifølge en rapport fra Institute of International Education, rapporterte 57 prosent av de rundt 825 institusjonene som deltok at de hadde færre nye studenter fra utlandet. Tallene viser en økning i nye internasjonale bachelorstudenter, mens nye master- og doktorgradsstudenter gikk ned med 12 prosent. De fleste internasjonale studentene i USA befinner seg i sistnevnte kategori. Fjorårets tall viste også en nedgang, da på 7 prosent.

    Det siste året har Trump-administrasjonen innført nye tiltak for studentvisum, blant annet krav om at studenter må ha åpne profiler på sosiale medier slik at myndighetene kan gjennomføre kontroll. På et tidspunkt forsøkte Trump å hindre Harvard-universitetet i å ta inn internasjonale studenter, men forsøket ble stanset av en dommer.

    Allerede i oktober viste nye tall en nedgang i internasjonale studenter som dro til USA, den gang rapportert til å være 19 prosent.

  • Bygger landets første universitets­sykehjem

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) og Fagskolen i Agder samarbeider om Norges første universitetssykehjem.

    Universitetssykehjemmet i Agder skal samle helsefagarbeidere, forskere, studenter og brukere, for å nevne noen. Det vil være både sykehjemsplasser og forskning.

    Fagskolen er sterkt involvert i utviklingen, forteller Marit Bolstad Tveide, som er representant for fagskolen i prosjektgruppen, til fagbladet Helsefagarbeideren.

    — Vi ligger i Campus Grimstad, der hvor universitetssykehjemmet skal bygges. Det er naturlig for oss å samarbeide og sørge for at utviklingen skjer til gode for fagarbeidere, sier Tveide.

    I oktober fikk prosjektet 5 millioner kroner fra Sparebank Norges stiftelse Sør-fondet.

    — Denne samskapingen mellom offentlige institusjoner og privat næringsliv er helt i UiAs ånd. Arbeidet som gjøres her vil ha stor overføringsverdi for hele landet, og vil gi oss gode muligheter for tettere samarbeid i fremtiden, sa rektor Sunniva Whittaker ved anledningen ifølge UiA sine nettsider.

  • Ny direktør i Cicero

    Elise Lystad

    Christine Tørklep er ansatt som ny direktør i Cicero.

    Tørklep trer inn i rollen fra 1.mars 2025, melder Cicero i en pressemelding. Hun kommer fra stillingen som avdelingsdirektør i Forskningsrådet.

    - Dette er min drømmejobb! CICEROs fremste styrke er den høye kvaliteten dere holder i forskning og formidling. Det å få lede klimaforskning og -formidling i verdensklasse er virkelig et ærefullt og spennende oppdrag, sier Tørklep i en pressemelding.

    Hun har tidligere vært leder for bærekraftige investeringer i Storebrand, og jobbet i Statskog, Denofa, Folketrygdfondet og Norsk Gjenvinning.

  • Kreftforeningen med milliondryss til forskere

    Espen Halvorsen Bjørgan

    Kreftforeningen fordeler i underkant av 183 millioner kroner til forskning. Det skriver de i en pressemelding torsdag.

    Millionene skal fordeles på 24 forskere, som vant frem i konkurransen. Totalt mottak foreningen 146 søknader om forskningsfinansiering.

    En av de som får midler er Guri Skeie ved UiT Norges arktiske universitet, som skal bruke sine tilmålte åtte millioner på å undersøke hvilen betydning moderat alkoholforbruk har for brystkreftrisikoen.

    — For det mangler vi faktisk kunnskap om, sier hun i pressemeldingen.

    47 av millionene, som skal fordeles på seks forskere, kommer fra Rosa sløyfe-aksjonen.

    – Vi er utrolig takknemlige for alle de frivillige som har farget hele Norge rosa! Innsatsen deres gjør at vi nå kan støtte forskning som vil være med på å forbedre behandlingen og livet til dem som rammes, sier styreleder i Brystkreftforeningen, Astrid Langeby Kolbekk i pressemeldingen.

    Her er forskerne skal dele millionene:

    Fra Rosa sløyfe-aksjonen:

    Heidrun Vethe – Universitetet i Bergen

    Ina Skaara Brorson – Oslo universitetssykehus HF

    Thomas Fleischer – Oslo universitetssykehus HF

    Alvaro Köhn-Luque – Oslo universitetssykehus HF

    Håvard Takle Lindholm – Oslo universitetssykehus HF

    Guri Skeie – Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

    NTNUs Tone Frost Bathen er en av forskerne som får ta del i milliondrysset.

    Fra Kreftforeningens egen forskningstildeling:

    Jan Terje Andersen – Universitetet i Oslo

    Tone Frost Bathen – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

    Lars Oliver Baumbusch – Oslo universitetssykehus HF

    John Arne Dahl – Oslo universitetssykehus HF

    Jorrit Martijn Enserink – Oslo universitetssykehus HF

    Åsmund Flobak – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

    Stian Knappskog – Universitetet i Bergen

    Tom Mala – Oslo universitetssykehus HF

    Karl-Johan Malmberg – Universitetet i Oslo

    June Helen Myklebust – Oslo universitetssykehus HF

    Tormod Skogstad Nilsen – Norges Idrettshøgskole

    Johanna Olweus – Oslo universitetssykehus HF

    Maja Radulovic – Oslo universitetssykehus HF

    Johannes Kurt Schultz – Akershus universitetessykehus HF

    Anne Simonsen – Universitetet i Oslo

    Chloe Beate Steen – Oslo universitetssykehus HF

    Ingvild Vistad – Sørlandet sjukehus HF

    Sébastien Wälchli – Oslo universitetssykehus HF

  • Søknader fra ukrainere i taket

    Hege Larsen

    Antall søknader fra ukrainere som ønsker å få godkjent utdanning fra hjemlandet i Norge, har skutt i været.

    I 2021 var antallet 139, mens i 2024 var det 4500. Det er en økning på mer enn 3100 prosent på fire år, viser tall fra HK-dir.

    Totalt sett har søknadene om godkjenning av utenlandsk utdanning økt med 55 prosent fra 2021 til 2024, og økt mengde søknader fra ukrainere er hovedårsaken.

    — Antall søknader fra Ukraina utgjorde 30 prosent av alle søknadene i fjor. Siden 2023 har antall søknader fra Ukraina gått forbi antall søknader fra Polen, Storbritannia, India og Pakistan, som tidligere toppet statistikken, sier Dag Hovdhaugen, direktør for divisjon for godkjenning og opptak i HK-dir.

    — Mange av ukrainere har høyere utdanning og ønsker å bruke kompetansen i Norge, sier Hovdhaugen.

    Han viser til statistikk fra SSB for 2023, som viser at ukrainske flyktninger i snitt har et høyere utdanningsnivå enn andre flyktninggrupper. Rundt 60 prosent av ukrainerne har høyere utdanning, sammenlignet med 40 prosent blant innvandrere generelt.

    Tallene fra HK-dir viser at åtte av ti søknader fra Ukraina ble godkjent i fjor.

    Dag Hovdhaugen, direktør for divisjon for godkjenning og opptak i HK-dir.

  • Vil legge ned velferdspris ved UiO

    Espen Halvorsen Bjørgan

    Den årlige velferdsprisen ved Universitetet i Oslo kan bli avviklet og byttet ut med lokale velferdspriser.

    Det skriver Uniforum.

    Prisen ble opprettet i 2002, og gis til en gruppe ansatte, et fagmiljø eller en enkeltperson som har utmerket seg ved å styrke arbeidsgleden og fellesskapet ved universitetet, står det på prisens sider.

    Til Uniforum sier styrelederen i utvalget, Monica Lihus Ambrosen, at styret vil foreslå at prisen i fremtiden deles ut av universitetets enheter, for eksempel i form av et diplom eller en blomsterbukett.

    I dag får vinneren av prisen et gavekort på 10.000 kroner.

  • Får 7,5 millionar kroner til å løfte musikkterapi

    Joar Hystad

    Agenda Vestlandet – Stiftinga frå Sparebanken Norge har gitt Polyfon kunnskapsklynge for musikkterapi ved Universitetet i Bergen (UiB) 7,5 millionar kroner til etablering av faglege knutepunkt for utvikling av musikkterapifeltet.

    Det skriv professor i musikkterapi ved UiB, Brynjulf Stige, i ein e-post til Khrono.

    Polyfon koordinerast av Griegakademiet ved Universitetet i Bergen og bygger på et bredt tverrfagleg samarbeid om musikk, helse og samfunn, som involverer alle universitetet sine sju fakultet.

    Stige, som også er laiar for Polyfon kunnskapsklynge for musikkterap, presiserer at midlane skal gå til ei nasjonal opptrapping av musikkterapi i både Bergen, Kristiansand og Oslo.

    — Tildelinga gir et enormt løft til arbeidet med å implementere musikkterapi som behandling og musikk som førebyggande og helsefremjande tiltak. Prosjektet vil styrke fagleg kapasitet og bygge nye samarbeidsrelasjonar mellom miljø i Bergen, Oslo og Kristiansand, melder professor Stige.

    Musikk kan ikkje berre brukast til konsertføremål, men også til terapi og helsefremjande tiltak. Dette biletet er frå studiestartseremoni ved Universitetetet i Oslo. Musikk. Det som spelar er Universitetets symfoniorkester.

  • Frankrike: En av syv veterinærstudenter har tanker om selvmord og selvskading

    Kristin Nordby
    Illustrasjonsfoto fra et dyresykehus i Norge.

    Veterinærstudenter i Frankrike sliter langt mer enn andre studenter når det gjelder psykisk uhelse, som angst, depresjon, avhengighet og suicidale tanker, ifølge en ny undersøkelse gjort av psykologiprofessor Didier Truchot ved universitetet Marie-et-Louis-Pasteur, gjengitt i Le Monde.

    Spørreundersøkelsen er gjennomført blant studentene på fire nasjonale veterinærskoler i Frankrike. 1600 av studentene har svart på undersøkelsen (en svarprosent på 46 prosent)

    Fire av ti beskriver moderate til alvorlige depressive symptomer. Det er dobbelt så mange som gjennomsnittet for aldersgruppen 18—24 år.

    15,7 prosent svarer at de har tenkt de siste to ukene at det er bedre å dø eller de har vurdert å skade seg selv. I tillegg rapporterer flere om problemer med søvn, mat, alkohol og mobilavhengighet.

    Det trekkes frem tre hovedstressfaktorer som bidrar til studentenes uhelse: arbeidsmengden på studiene, pedagogiske problemer og økonomiske problemer.

    Flere studenter trekker frem enorm arbeidsmengde på studiet i undersøkelsen. En beskriver at de jobber 80-timersuker.

Powered by Labrador CMS