Mener utvalget angriper gratisprinsippet

(Saken blir fortløpende oppdatert med nye kommentarer)

Noen av tiltakene utvalget foreslår er langt færre resultatbaserte indikatorer, mer vekt på utviklingsavtaler og at fleksibel utdanning bør finansieres over rammebevilgninger.

De foreslår i korte trekk:

• Utviklingsavtalene skal styrkes, på sikt skal det finansiering på
• De vil gå fra åtte til to indikatorer i systemet, beholder bare studiepoeng og avlagte doktorgrader
• Vil redusere antall finansieringskategorier av utdanning ned til fra 2-4

les også:

Hatlenutvalget vil fjerne en rekke tellekanter

NSO: — Et angrep på gratisprinsippet

Norsk studentorganisasjon (NSO) reagerer kraftig på utvalgets forslag.

— I Norge har vi som prinsipp at alle skal ha like muligheter til høyere utdanning, uavhengig av alder og hva man har gjort tidligere i livet. Utvalget leverer et forslag som angriper gratisprinsippet, sier leder av NSO, Tuva Todnem Lund, i en pressemelding fra NSO.

Utvalget foreslår at det skal være mulig å kreve egenbetaling for etter- og videreutdanning, enten gjennom egenbetaling, eller nye midler til institusjonene. Samtidig er utvalget opptatt av at egenbetaling ikke skal forekomme for ordinære gradsgivende utdanninger. NSO stiller seg svært kritisk til alle forslag som krever at enkeltindividet må betale for høyere utdanning.

— Vi frykter at en utvidet mulighet for å kreve egenbetaling for høyere utdanning i Norge på sikt vil kunne åpne opp for egenbetaling for stadig flere studenter. Utvalget setter opp dominobrikkene, og den mulige konsekvensen av fallet kan ikke godtas, sier Lund ifølge pressemeldingen.

Hun legger til:

— Når finansieringsutvalget foreslår endringer i egenbetalingsforskriften, vil vi risikere enda høyere barrierer for at arbeidstakerne vil kunne svare på samfunnets kompetansebehov. Det skal ikke være enkeltindividets ansvar å betale for å tilegne seg den kompetansen arbeidslivet, og samfunnet, er avhengige av. Å kreve at en sykepleier som for eksempel vil ta videreutdanning i kreftsykepleie skal måtte betale for dette er helt feil, avslutter Lund.

Rice: — Utviklingsavtaler blir skyggestrategi

Curt Rice er rektor ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet).

— Slik jeg forstår det rører ikke Hatlenutvalget basispotten, åpner ikke det som er blitt kalt den svarte boksen. Som rektor ved ett av de selvforvaltende universitetene er jeg glad for det, sier Rice i en første kommentar til forslagene.

Ved et første blikk ser det også ut for Rice at Hatlenutvalget har ryddet i indikatorjungelen på en god måte.

— Den store endringen her handler jo om publiseringsindikatoren. Jeg tror egentlig det er bra at den forsvinner i finansieringssystemet, men jeg må komme tilbake til mer begrunnelse her.

Rice trekker fram at han er glad for at den åpne rammen beholdes og at uttelling for produksjon av ph.d.-kandidater og studiepoeng videreføres.

Det Curt Rice imidlertid er kritisk til, er hvordan utviklingsavtalene får en større og større plass i styringen av sektoren.

— Det som skjer her er at Kunnskapsdepartementet går inn og spiser av det strategiske handlingsrommet institusjonene har hatt. De sier at vi skal få lage våre egne strategier, men man bygger samtidig opp et parallelt system, en slags skyggestrategi. På denne måten sniker de seg etter min mening inn i det strategiske selvstyre til institusjonene, sier Rice.

Han trekker også fram at det sies at man ønsker mindre byråkratisering, men at utviklingsavtalene drar styringen i retning av mer byråkrati og krav om dokumentasjon.

— Dette vil ikke nødvendigvis skape mer mangfold i sektoren. Mer mangfold kan de få ved å respektere vår autonomi, og det bør de gjøre, sier Rice.

Hagen: — Bekymret for Forsknings-Norge

Margareth Hagen er rektor ved Universitetet i Bergen (UiB). Hun understreker at hun ikke har rukket å lese utvalgets rapport, men uttaler seg på grunnlag av det som lagt fram under dagens presentasjon.

— Jeg er glad for å høre at statsråden skal vie utvalgets rapport en grundig høringsrunde og debatt i månedene som kommer, sier Hagen til Khrono.

Det Hagen er mest kritisk til er at utvalget forslår å ta bort alle indikatorene på forskning.

— Som statsråden sier helt riktig, fungerer insentiver alltid. På dette punktet er ikke utvalget enig med seg selv. De poengterer at indikatorene virker når de begrunner hvorfor de beholder indikatoren for avlagte doktorgrader. Der sier de at de er bekymret for nedgang hvis det tas bort. Jeg mener det tilsvarende blir bekymring for hva som skjer med satsingen på forskning når indikatorene her blir borte, sier Hagen, og legger til:

— UiB er et forskningstungt universitet, og mange tror kanskje at jeg her «gråter for min egen syke mor» om det heter, men UiB har ikke kommet gunstig ut av den lukkede rammen indikatorene har påvirket de siste årene, fordi det er en resultatbasert omfordeling.

Hun understreker at hun her også er enig med statsråden som nettopp sier at insentiver alltid fungerer, uansett om de er stor eller små.

— Jeg er bekymret for at forskningen i Norge vil bli svekket.

Hagen er glad for at det ikke er puttet penger på utviklingsavtalene, men kommenterer at en kobling opp mot langtidsplanen legger større helhetlig ansvar på Langtidsplanen.

— Da får vi håpe at langtidsplanen virkelig prioriterer den frie og uavhengige grunnforskning, legger Hagen til.

Et siste punkt Hagen har merket seg er forslaget om redusere dagens seks finansieringskategorier for ulike utdanninger til et sted mellom to og fire.

— Det er jo rett og slett slik at noen utdanninger er langt dyrere å finansiere enn andre. I utgangspunktet tenker jeg at dagens kategorier sikrer et mangfold vi kan miste hvis man reduserer dette kanskje helt ned til to ulike kategorier, sier Hagen, men dette må vi gå grundigere inn i før jeg kan være bastant. Samtidig er det greit at kandidatbelønningen fjernes, understreker Hagen.

Olsen: Spent på hva Borten Moe tar med seg

Dag Rune Olsen er rektor ved UiT Norges arktiske universitet. Han har i dag styremøte og har ikke rukket å få med seg annet enn overskriftene knyttet til de nye forslagene.

— Det ser ikke ut til at det har kommet store overraskelser fra utvalget i forhold til det man antok i forkant. Sett fra vår side har vi tro på at utviklingsavtalene får en større plass.

Han har fått med seg at antall indikatorer går ned, men mener man bør tenke seg godt om før man eventuelt på sikt kobler penger til utviklingsavtalene.

— Man må jo rett og slett sikre at man ikke lager et system der institusjonene setter seg lavere mål for å oppnå mer, altså at man oppnår det motsatte av det som var tenkt, understreker Olsen, som legger til:

— Så blir det veldig spennende å se hva statsråd Ola Borten Moe nå tar med seg fra utvalgets arbeid og forslag.

Høyre: — Grundig arbeid

Kari-Anne Jønnes er Høyres talsperson for forskning og høyere utdanning.

— Utvalget har gjort et godt og grundig arbeid. Jeg er glad de har fulgt opp målsettingene fra styringsmeldingen Solberg-regjeringen la frem om å styre mer i det store og mindre i det små og legge til rette for en forenkling av finansieringen av sektoren, sier Jønnes i en første kommentar.

Hun legger til:

— For Høyre er det viktig at vi har et finansieringssystem som gir mangfold og kvalitet i sektoren og som understøtter målene for sektoren. Vi ser frem til å sette oss inn i utvalgets anbefalinger og høringsinnspillene som nå vil komme i høringsrunden.

Gunnar Yttri: — Løser ikke flercampus

Gunnar Yttri er rektor ved Høgskulen på Vestlandet (HVL).

— Utvalget har dessverre ikke lykkes med å legge grunnlaget for et godt finansieringsopplegg for flercampus-institusjoner, mener rektor Gunnar Yttri, ifølge hvl.no.

Yttri trekker fram at et viktig punkt i mandatet til utvalget nettopp var å se på finansieringsløsninger for flercampusinstitusjoner.

— På dette punktet var det få gode svar i rapporten, mener Yttri.

— Vi vet at de nye flercampusinstitusjonene med sitt store geografiske nedslagsfelt spiller en grunnleggende rolle for tilgangen til utdanning og forskning i hele landet, sier Yttri og legger til:

— Men vi vet også at kostnadsbilde er et helt annet for flercampusinstitusjoner enn for de som kun opererer på ett sted. Når utvalget ikke har leget et opplegg for dette har Kunnskapsdepartementet fått en ny oppgave de må løse, for dette må på plass før et nytt system blir lansert, sier Yttri, som understreker at HVL i den prosessen vil bidra med fakta og erfaringer.

Stølen: — Kan ikke løse alt

Svein Stølen er rektor ved Universitetet i Oslo.

— Jeg tenker at dette på mange måter er i tråd med hva vi synes er en fornuftig vei videre. Styre i det store og ikke i det små er viktig. Men det er også slik at finansieringssystemer aldri kan løse alt, sier han i en første kommentar.

Stølen forklarer at UiO er opptatt av mangfold og arbeidsdeling i sektoren.

— Dermed er det svært viktig hvordan et nytt system gjennomføres, sier Stølen.

Han vil kommentere på en del av punktene som finansieringsutvalget har lagt frem.

— At det opprettholdes en 70-30-fordeling mellom basis og RBO-finansiering tror jeg her riktig. Vi tror også det er bra at lukkede rammer tas bort. Vi har tapt på indikatorene til tross for at vi er det fremste universitetet, sier Stølen.

— Arbeidsrelevans ute

Han støtter også forslaget om å redusere antall finansieringskategorier på studier.

— Og vi er veldig glad for at arbeidslivsrelevans ikke kom inn i dette, sier Stølen.

På den positive siden nevner UiO-rektoren også at balansen i rammen mellom Forskningsrådet og institusjonene opprettholdes.

På den mer utfordrende siden mener han at fokuset på forskning fremover må være tydeligere.

— Det er noen steder hvor Norge gjør det dårlig, i EU for eksempel. Slik sett er det viktig at man fremover er tydelig på forskning og at vi skal være gode der. Det kan man få til gjennom utviklingsavtaler også.

I forhold til EU-finansiering mener han det må jobbes med kvalitetssystemet i Norge.

Vil ikke penger på utviklingsavtaler

Stølen mener UiO har hatt stor nytte av sin utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet, men er skeptisk til å knytte økonomi til denne.

— Dersom vi ender opp med å sette penger på avtalen er det helt andre parametere som må inn. Da blir vi mindre ambisiøse og mer fokuserte på at vi skal hente penger, sier Stølen.

Han mener oppmerksomheten må rettes mot det som ønskes oppnådd.

— Det må være fokus på hva vi ønsker å oppnå og ikke indikatorstyring, sier Stølen.

Skeptisk til flere studiesteder

Stølen er også kritisk til antall studiesteder når desentralisert utdanning står på kartet.

— Vi må huske på at det er flere studiesteder enn legevakter i Norge. Vi må tenke oss om hvor langt det skal gås i den retningen. For kvalitet blir det viktige fremover, sier UiO-rektoren.

Stølens siste punkt gjelder prioritering av langsiktig, grunnleggende forskning.

— I og med at dette skal kobles til langtidsplanen for forskning og høyere utdanning må langsiktig, grunnleggende forskning bli en prioritert del av langtidsplanen. Det har ikke minst pandemisituasjonen lært oss, og dermed må forskningspolitikken kobles tydelig inn i langtidsplanen, sier Svein Stølen.

Tekna: — Glad for forenkling

Lars Olav Grøvik er president for Tekna.

— Tekna er svært glad for at utvalgets klare anbefalinger om større frihet for sektoren i å forvalte egne midler. Våre innspill er hørt og tatt hensyn til, sier en fornøyd president i Tekna.

Han legger til:

— Vi er glad for at Hatlen-utvalget vektlegger behovet for å forenkle finansieringssystemet i universitets- og høgskolesektoren. Et system med færre resultatbaserte indikatorer, mer vekt på utviklingsavtaler og at fleksibel utdanning bør finansieres over institusjonenes rammebevilgninger, er noe vi har ønsket og har spilt inn, sier Tekna-president Lars Olav Grøvik.

Grøvik sier også at Tekna er spesielt opptatt av at man nå går bort fra de konkurransebaserte tilskuddsordningene på etter- og videreutdanning og får finansieringen over i rammen.

— Det er bra at utvalget peker på behovet for mer etter- og videreutdanning og fleksible utdanningsformer. Vi mener en slik satsing er en del av universitetenes og høgskolenes samfunnsoppdrag. Finansiering over rammebevilgninger er derfor viktig. Gratisprinsippet må ikke utfordres, selv om det gjøres mer attraktivt å tilby kortere videreutdanningskurs. Kompetanseheving skal ikke være avhengig av egen økonomi eller være prisgitt arbeidsgivers betalingsvillighet, sier Grøvik.

Akademikerne: — Mange gode forslag

— Her er det mange gode forslag, og som i stor grad sammenfaller med våre innspill, sier konstituert leder i Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg, i en første kommentar til Hatlenutvalges forslag.

— Vi er fornøyde med at utvalget har lyttet til oss. Nå starter jobben med å få det vedtatt, fortsetter Randeberg i pressemelding fra Akademikerne.

Randeberg er spesielt fornøyd med at utvalget foreslår mer strategisk bruk av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, forenkling av indikatorsystemet med blant annet fjerning av kandidatindikatoren og publiseringsindikatoren, mer lokal frihet til å utvikle egen identitet for institusjonene og studieplasser for videreutdanning.

Akademikerne har i innspillsrunden pekt på at det er en utfordring at en så stor andel av forskningen er eksternt finansiert. For mye konkurranseutsetting bidrar til at unødvendig mye tid går med til å jobbe med søknader og prosjektorganisering. Det leder også til høy bruk av midlertidige prosjektstillinger.

— Vi kan ikke umiddelbart se at utvalget har tiltak som vil børe på den høye midlertidigheten i sektoren, men vil lese rapporten nøye og komme tilbake til dette, sier Randeberg.

På den andre siden er hun tilfreds med det som utvalget skriver om etter- og videreutdanning.

— Vi er svært tilfredse med at utvalget foreslår at nye midler til institusjonene til videreutdanning og fleksibel utdanning bør finansieres over rammebevilgningen til institusjonene. Utvalget anbefaler at en satsing på videreutdanning finansieres som en del av de årlige bevilgningene til institusjonene. Det betyr at en ekstra satsing på videreutdanning finansieres på samme måte som en økning av studiekapasiteten for øvrig, det vil si gjennom flere studieplasser. Det mener vi vil være lurt, påpeker Randeberg.

Endringslogg

17.03.2022, kl. 12.30: Oppdatert med kommentarer fra Tekna og Akademikerne.