Debatt ● Astrid Birgitte Eggen
Minikvalifikasjoner vil gi mer fleksibel utdanning
— Visjonen er å kunne studere sømløst over landegrenser i Europa uten hindre, skriver prorektor for utdanning ved Universitetet i Stavanger, Astrid Birgitte Eggen.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I et debattinnlegg 7. september peker Iselin Bøge Rom fra Oxford Research Norge på at minikvalifikasjoner er for ressurskrevende og dermed lite aktuelle for norsk høyere utdanning. Sammen med fleksibel utdanning utgjør de nærmest en trussel mot strukturene og insentivene i høyere utdanning. Ved Universitetet i Stavanger har vi et helt annet syn på minikvalifikasjoner.
Gjennom pilotering av utfordringsbasert utdanning i vår European Universities-allianse ECIU University, vil Universitetet i Stavanger bidra til å skape innovative løsninger for minikvalifikasjoner i norsk høyere utdanning. Dette er et virkemiddel for å være i og teste ut utdanningsfronten. Dette er krevende arbeid.
Minikvalifikasjoner skal bidra til å skape fleksibel utdanning for alle. De inngår i EUs plan for et europeisk utdanningsområde frem mot 2025. Visjonen er å kunne studere sømløst over landegrenser i Europa uten hindre skapt av regelverk, økonomiske, sosiale eller kulturelle forskjeller.
For å nå målet om grønn og digital omstilling (European Green Deal) er universell tilgjengelighet av høyere utdanning avgjørende, ikke bare for unge, nye gradsstudenter, men også for arbeidstakere som i økende grad må videreutdannes.
Erasmus+ tiltaket European Universities er Kommisjonens hovedverktøy for å teste ut nye måter å tilby høyere utdanning innenfor dette nye paradigmet. Universitetet i Stavanger er norsk medlem i ECIU University – en av de 17 første europeiske universitetsalliansene som Kommisjonen finansierte gjennom Erasmus+ i 2019.
ECIU University består av 12 universiteter med en rekke tilhørende regionale samarbeidspartnere fra arbeids- og næringsliv. Minikvalifikasjoner er en sentral del av vårt prosjekt, der vi skal pilotere læringsaktiviteter i samarbeid med arbeidslivspartnere for å bidra til oppdatert kompetanse for så vel studenter som for ansatte i arbeidslivet. Utfordringsbasert læring gir unike muligheter for å ta del i høyere utdanning og samtidig bidra til å løse store samfunnsutfordringer.
Men hva mener vi egentlig når vi snakker om minikvalifikasjoner?
Som det plastiske begrepet det er, eksisterer det fortsatt en rekke definisjoner. På europeisk nivå er det Kommisjonens rapport fra desember 2020 som kommer nærmest det man kan kalle en foreløpig definisjon av minikvalifikasjoner:
«A micro-credential is a proof of the learning outcomes that a learner has acquired following a short learning experience. These learning outcomes have been assessed against transparent standards».
EU bruker begrepet micro-credential om selve kvalifikasjonen en læringsaktivitet gir, ikke om aktiviteten selv. Minikvalifikasjoner har fortsatt mange uavklarte aspekter, og ECIU University vil derfor være med å påvirke arbeidet med å realisere potensialet i dem.
Hva mener vi egentlig når vi snakker om minikvalifikasjoner? Som det plastiske begrepet det er, eksisterer det fortsatt en rekke definisjoner.
Astrid Birgitte Engen, prorektor for utdanning ved UiS
ECIU University deler EUs definisjon og ser på micro-credentials som sentrale komponenter i å fleksibilisere utdanning. Derfor lanserte vi et white paper 28. januar i år, der vi gir en oversikt over hvordan vår allianse vil arbeide med micro-credentials og sikre en suksess med implementering.
Vi fokuserer på minikvalifikasjoner fra tre typer læringsaktivitet: 1) Formell læring integrert i studieprogram, 2) formell læring utenfor studieprogram og 3) ikke-formell læring fra opplæring gjennom partnere. Vi ser for oss at disse på sikt skal kunne brukes både horisontalt og vertikalt, dvs. som påfyll av kompetanse innen gradsutdanninger eller i arbeidslivet, eller som grunnlag for å oppnå en større kvalifikasjon.
I en annen ECIU-rapport om gradskvalifikasjoner gir vi vårt perspektiv på hvordan minikvalifikasjoner kan brukes til å bygge en europeisk grad – ikke som en tradisjonell grad, men gjennom et kompetansepass skreddersydd den enkeltes behov for kompetanse.
Vi anerkjenner naturligvis at det er juridiske, økonomiske og praktiske hindre for å realisere dette i dag. Samtidig har vi gjennom ECIU University-alliansen etablert en svært god dialog med så vel Kunnskapsdepartementet som med flere direktorater. NOKUT opptrer støttende til å bruke handlingsrommet i eksisterende rammeverk for kvalitetssikring, og er også dialogpartner i utviklingsarbeidet.
Vår visjon for ECIU University frem mot 2030 stiller opp en ambisiøs plan om å etablere et økosystem av utfordringsbasert høyere utdanning der europeiske learners skal kunne ta del i skreddersydde tilbud etter behov. Minikvalifikasjoner løser ikke alle utfordringer med fleksibel utdanning. Men hvis vi skal bidra til å kunne realisere et inkluderende og omstilt Europa, må vi teste grensene for hva som er mulig.
Nyeste artikler
Hevdet hun var utdannet ingeniør — dømt for dokumentfalsk
Når forskning går ut over studentene
Rettigheter uten plikter
Har ikkje opplevd spisse olbogar
Vil stoppe dagens plagiatkontroll. — Departementet stikker hodet i sanden
Mest lest
Dag O. Hessen innklaget til forskningsetisk utvalg
For fem år siden vant han nobelprisen. Nå er 13 av artiklene hans trukket
Fryktar maktmisbruk og trynefaktor i rekruttering til universitetet
Om min «plagiering» og bruk av egen tekst
Realnedgang for universiteter og høgskoler, mer til fagskoler