Mulig pensjonssmell for over 8000 ansatte på universiteter og høgskoler

I 2019 var det 8062,7 årsverk på statlige universiteter og høgskoler, inkludert Politihøgskolen, som er født i årene fra 1944 til og med 1962, i følge tall fra Norsk senter for forskningsdata (NSD).

Alle personene som innehar disse 8062,7 årsverkene har det til felles at de rammes av særegne samordningsregler når pensjonen deres skal beregnes. Dette som et resultat av pensjonsreformen som ble innført i 2011.

For de som er født fra 1944-1953 oppstår det problemer hvis de fortsetter å jobbe etter fylte 67 år. For gruppen født 1954-1962 oppstår problemene først hvis de fortsetter å jobbe etter fylte 69 år.

Akademikerne: — Grunnleggende galt og urimelig

Fagforeningen Akademikerne forteller at de ikke har en samlet oversikt over hvor mange av deres medlemmer som er rammet av det som er kalt «samordningsfella».

— Det er vårt inntrykk at forholdsvis mange ønsker å stå lenger i arbeid, slik at vi forventer at dette berører en ganske stor andel av medlemmene i denne aldergruppen. Vi er dessverre godt kjent med dette problemet, svarer Anders Kvam hos Akademikerne, i en e-post til Khrono.

Han legger til:

— Det er noe grunnleggende galt og urimelig i at regjeringen ber folk om å jobbe lenger, og samtidig opprettholder en ordning der folk taper store beløp på å jobbe etter fylte 67. Jobber du lenge nok nulles tjenestepensjonen rett og slett ut. Samfunnet er avhengig av at flere står lenger i jobb for å sikre en bærekraftig velferdsstat – og da må det faktisk lønne seg for den enkelte.

Fikk medalje fra kongen, men redusert pensjon

Professor Jose Julio Gonzalez jobbet til han ble 75 år. Et forbilde og en prisvinner. Men sammen med mer enn 12.000 andre offentlig ansatte har han havnet i «samordningsfella».

Offentlig ansatte født i 1944-1962 mister tusenvis av kroner i månedlig pensjon, hvis de jobber lenger enn 67 år.

Paradokset er at det er akkurat det regjeringen og samfunnet oppfordrer arbeidstakere til å gjøre. Nemlig å stå i jobb lenger.

Men er du født i dette tidsrommet og ansatt i offentlig sektor, kan tapet bli opptil 2 millioner kroner gjennom et helt pensjonsløp.

Se også: Her er en ny rapport som forklarer årsakene

— Mister verdifulle ansatte

Kvam forteller at Akademikerne har mange medlemmer som ønsker å stå lenge i jobb, men som møter en virkelighet der de straffes for dette.

— Hva har Akademikerne gjort for å ta opp denne saken med myndighetene?

— Denne saken går langt tilbake i tid. Allerede i 2010 var arbeidstakerorganisasjonene negative til regjeringens forslag til disse nye samordningsreglene. Temaet er derfor tatt opp gjentatte ganger etter det, senest i forhandlingene om ny offentlig tjenestepensjon i 2018. Vi har også bidratt ved representantforslaget om dette, som ble behandlet på Stortinget i fjor. Det viser seg vanskelig å få regjering og Storting med på å se på disse reglene på nytt, skriver Kvam og avslutter:

— Akademikerne og de andre arbeidstakerorganisasjonene kommer til å fortsette å jobbe for at disse urimelige reglene endres. Dagens regler kan føre til at verdifulle ansatte slutter før de egentlig ønsker det – eller at de forsvinner til privat sektor.

Les også:

Professor Jose Julio Gonzalez jobbet til han var 75. Det skulle han ikke ha gjort.

Nav mener dette ikke er deres ansvar

Ole Christian Lien er seksjonssjef i Nav, og svarer Khrono på e-post.

Lien bekrefter at folk når de nærmer seg/passerer 67 år får spørsmål fra Nav om de ikke vil begynne å ta ut pensjon fra folketrygden. Nav sender ut informasjonsbrev til samtlige personer som har opptjening i folketrygden når de nærmer seg 67 år.

— Bakgrunnen for dette er at vi ønsker å gjøre dem oppmerksom på valgmuligheter og annen relevant informasjon tilknyttet pensjon, skriver Lien.

— Både de enkelte men også store fagforeninger reagerer på den mangelfulle informasjonen fra Nav. Hva tenker dere om dette?

— Denne saken handler om reglene for offentlig tjenestepensjon. Navs informasjonsansvar begrenser seg til pensjoner fra folketrygden, og til å henvise videre til leverandørene av offentlig tjenestepensjon. Det er disse leverandørenes ansvar å gi informasjon og veiledning om tjenestepensjon.

Viser til de som har ansvar for tjenestepensjonen

— Har Nav tatt høyde for situasjonen for den gruppen og informert offentlig ansatte om konsekvensene av å ta ut folketrygd, mens de samtidig jobber utover fylte 67 år?

— At jobb utover 67 år kan gi lavere offentlig tjenestepensjon, handler om reglene for tjenestepensjonen for årskullene født 1962 eller tidligere. At tjenestepensjonen kan bli lavere ved å jobbe utover 67 år, gjelder uavhengig av når man tar ut alderspensjon fra folketrygden. Vi anbefaler å ta kontakt med KLP og Statens pensjonskasse for nærmere informasjon om dette, beskriver Lien.

Han legger til:

— Vårt informasjonsansvar begrenser seg til pensjon fra folketrygden, og til å henvise videre til leverandører av tjenestepensjon. Nav har ikke oversikt over rettigheter til tjenestepensjoner, og her er det den enkelte tjenestepensjonsleverandøren som må gi informasjon og veiledning. De to største leverandørene av offentlig tjenestepensjon, Statens Pensjonskasse og KLP, har god informasjon om konsekvensene for tjenestepensjonen av å jobbe utover 67 år, beskriver Lien.

Han sier videre:

— Vi er for øvrig ikke enig i at det nødvendigvis vil være et uklokt valg for offentlig ansatte å ta ut alderspensjonen fra folketrygden selv om man fortsetter i jobb utover 67 år. Dette vil gi lavere samlet årlig pensjon, men det vil gjengjeld gi pensjonsutbetalinger over flere år, slik at samlet pensjon over livsløpet kan forventes å bli på om lag samme nivå, mener Lien, som henviser til informasjon fra KLP.

Unio: Vi har tatt avstand fra dette siden 2010

Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio forteller at Unio i samarbeid med de andre hovedorganisasjonene har tatt avstand fra den samordningsteknikken på dette området som ble lovfestet i 2010. Orskaug forteller at de antar at ansatte på universiteter og høgskoler er overrepresentert i den gruppen som rammes fordi de har en større tilbøyelighet til å fortsette å jobbe etter fylle 67 år.

— Vi har hele tiden oppfattet lovforslaget på dette området som en del av «snublesteinene» etter 2009-avtalen da bruttoordningen ble videreført. Våre synspunkter på dette området har vært klare hele tiden, forteller han.

Unio har hele tiden ment at det har vært inkonsistent, og ikke i samsvar med avtalen av 2009, at samordningsfradragene skal benytte samme forholdstall som folketrygden i disse tilfellene.

Orskaug understreker at Unio hele tiden har påpekt at uttak av folketrygd fra 67 år kombinert med videre arbeid og senere uttak av tjenestepensjon, gir mindre samlet pensjon enn å ta ut alt ved 67 år, og at Stortinget slik sett har innført negative arbeidsinsentiver i strid med pensjonsreformen.

— Unio har derfor hele tiden rådgitt våre medlemmer til å ta ut folketrygd og tjenestepensjon samtidig med pensjonering, sier Orskaug, og legger til:

— Dette er også synspunkter Unio ved en rekke anledninger har gitt uttrykk for i media, alene eller sammen med de andre arbeidstakerorganisasjonene.

Han forteller at organisasjonene i 2018-avtalen fikk til en liten forbedring for årskullene 1954-1962, som er de siste som beholder dagens bruttoordning.

— En offentlig ansatt født 1954 kan nå stå i jobb til fylte 69 år før samordningsregelen slår negativt inn, sier han men legger til:.

— Dette betyr derimot ikke at vi aksepterer de reglene som fortsatt gir svært uheldige utslag for de som tar ut folketrygd ved 67 år og fortsetter i arbeid.

Departementet: Ser ikke at det har framkommet nye opplysninger

Saida Begum er statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet. Begum svarer Khrono på e-post.

— Er dette en sak departementet vil se nærmere på igjen?

— Stortinget vedtok gjeldende regler i 2010, etter forslag fra Regjeringen Stoltenberg II. Et representantforslag om å endre regelverket ble deretter nedstemt av Stortinget 12. mars 2019. Stortinget tok på ny stilling til spørsmålet i juni 2019, i forbindelse med behandlingen av et forslag fra mindretallet i Arbeids- og sosialkomiteen om ny tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor. Det har ikke framkommet nye opplysninger som tilsier at regjeringen bør se på spørsmålet på nytt, skriver Begum i e-post.

— Hvordan kan man forklare gapet mellom den praktiske virkeligheten folk opplever og det teoretiske bildet departementet framstiller?

— Innføringen av fleksibel alderspensjon fra folketrygden gir den enkelte mulighet til å ta ut alderspensjon fra 62 år og fritt jobbe ved siden av. Systemet innebærer at årlig pensjon blir lavere jo tidligere den tas ut. Personer som tar ut pensjon før de slutter å jobbe, får derfor en lavere årlig alderspensjon enn dersom de hadde ventet med å ta ut pensjon til de sluttet å jobbe. Slik er det i både offentlig og privat sektor, og det gjelder de som er født i 1944 eller senere, skriver Begum.

Hun fortsetter:

— Offentlig ansatte som er født før 1963 beholder en brutto tjenestepensjon som sikrer den enkelte minst 66 prosent av sluttlønn i samlet pensjon fra folketrygden og tjenestepensjon, før levealdersjustering. Det er mulig å kompensere for levealdersjusteringen ved å stå lenger i jobb.

Begum legger til:

— Hvor mye av den samlede pensjonen som kommer fra folketrygden og hvor mye som kommer fra tjenestepensjonen kan variere svært mye. Personer med dagens offentlige tjenestepensjonsordning som står utover 67 år vil kunne oppnå bruttogarantien på 66 prosent av sluttlønnen hvis de venter med å ta ut alderspensjon til de slutter å jobbe. Men som alle andre får de et lavere årlig pensjonsnivå hvis de tar ut alderspensjon fra folketrygden tidlig.