Psykologistudentene
Nå får EFTA-domstolen Ungarn-studentenes skjebne i fanget
Tingretten i Oslo sa nei, men nå ber lagmannsretten EFTA-domstolen uttale seg om saken.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Brussel (Khrono): Var det i tråd med EØS-regelverket da Norge endret praksis slik at norske psykologistudenter ved Eötvös Loránd University (ELTE) i Budapest ikke lenger fikk godkjent utdanningen i Norge?
Spørsmålet havner nå på bordet hos EFTA-domstolen.
Mandag sendte Borgarting lagmannsrett et brev til domstolen der de ber om en rådgivende uttalelse i saken. De ber om tolking av EØS-direktivet om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner (yrkeskvalifikasjonsdirektivet).
De går blant annet inn i det som har vært et av hovedstridspunktene i saken: Hvorvidt de er utdannet til samme yrke som en norskutdannet psykolog. Lagmannsretten vil blant annet ha EFTA-domstolens svar på «hva som utgjør vurderingstemaet under vurderingen av 'samme yrke' og hva som ligger i begrepet 'lovregulert utdanning'».
Andre seier for studentene
163 tidligere studenter ved ELTE gikk til gruppesøksmål mot staten etter å ha fått avslag på søknadene om lisens og autorisasjon i Norge. For dem er det en seier at saken nå forelegges EFTA-domstolen.
Studentene ville ha fastslått at avslagene var ugyldige. I november falt dommen i Oslo tingrett. De tapte.
Studentenes advokat argumenterte for at tingretten skulle be EFTA-domstolen om hjelp til å tolke EØS-regelverket i saken, det ble avvist av staten og Oslo tingrett mente det ikke var nødvendig.
Det er åpenbart lagmannsretten uenig i.
Dette er forøvrig den andre seieren på kort tid for studentene. Ved utgangen av april ga EFTAs overvåkingsorgan ESA studentene støtte, de ga klar beskjed om at de mener Norge bryter EØS-retten i denne saken.
Det skjedde gjennom en såkalt grunngitt uttalelse, som er det andre av tre steg i en ESA-sak, der landet det gjelder blir bedt om å rette seg etter EØS-reglene. De ba Norge rydde opp innen fire måneder.
Regjeringsadvokat: — Vil ha vesentlig vekt
Men parallelt med dette løpet skal altså domstolen svare lagmannsretten og gi beskjed om hvordan EØS-avtalen skal tolkes. Dommen fra EFTA-domstolen vil ha stor betydning når det gjelder de EØS-rettslige spørsmålene i saken, mener regjeringsadvokat Torje Sunde, som representerer Helse- og omsorgsdepartementet i saken.
— Høyesterett har flere ganger sagt at en uttalelse fra EFTA-domstolen om tolkingen av EØS-retten, vil ha vesentlig vekt i den nasjonale saken. Men hvilken betydning den til slutt har for lagmannsrettens endelige dom, gjenstår å se. EFTA-domstolen skal bare uttale seg om tolkingen av EØS-retten, og her kan det også variere hvor tydelige EFTA-domstolen er. Deretter er det opp til lagmannsretten å vurdere faktum og hvordan EØS-retten konkret skal anvendes i saken, sier han til Khrono.
Det vil ta tid før Borgarting Lagmannsrett får svar. Først skal anmodningen deres oversettes og sendes ut til alle EØS-statene, som har rett til å komme med en uttalelse i saken. Så skal saken behandles i domstolen i Luxemburg, før den kommer tilbake til Borgarting.
Vil komme med tilsvar til ESA
Regjeringsadvokat Sunde spår at en dom fra EFTA-domstolen kan være klar rundt årsskiftet, eller i januar.
Så når kan endelig dom komme fra lagmannsretten? Sunde viser til at saken opprinnelig var berammet til månedsskiftet november/desember, men at den er utsatt. De har fortsatt ikke fått noe berammingsbrev fra lagmannsretten, men han ser for seg at saken kan bli berammet til en gang tidlig vår, med dom en måned senere.
— Har den grunngitte uttalelsen fra ESA endret noe for dere?
— Staten er uenig i uttalelsen fra ESA, vi mener de bygger på en rekke feil både i rettslige og faktiske premisser. Det skal vi ta tak i og tydeliggjøre i tilsvaret vi etter hvert skal sende til ESA, sier Sunde.
Bjørgan: — Europeisk dimensjon
Studentenes advokat Per Andreas Bjørgan viser til at de hele veien har ment at saken skulle forelegges EFTA-domstolen. Han viser også til den parallelle prosessen med ESA, som har konkludert motsatt av Oslo tingrett.
— Det er helt opplagt at nasjonale domstoler må forelegge saken for EFTA-domstolen, vi kan ikke leve med at ESA og nasjonale domstoler kommer med forskjellige konklusjoner i en sak som dette, sier han til Khrono.
Høyesterett har flere ganger sagt at en uttalelse fra EFTA-domstolen om tolkingen av EØS-retten, vil ha vesentlig vekt i den nasjonale saken.
Regjeringsadvokat Torje Sunde
Det vil undergrave EØS-avtalen, mener Bjørgan. Han forsto derfor aldri hvorfor tingretten var så tilbakeholden med å forlegge saken, sier han.
— Det første lagmannsretten tok tak i da saken ble anket var spørsmålet om foreleggelse, de var tydelige på at det var et klart behov for det. Det er vi fornøyde med, denne saken har en tydelig europeisk dimensjon og viser så forskjellig syn på hvordan yrkeskvalifikasjonsdirektivet skal forstås at det fortjener en avgjørelse i EFTA-domstolen, sier han.
Vil ESA ta saken til EFTA-domstolen?
Foreleggelsen fra lagmannsretten til EFTA-domstolen gjelder de juridiske tolkningene, domstolen skal forholde seg til jusen. Lagmannsretten skal i tillegg vurdere bevisene i saken.
Bjørgan viser til at ESA på sin side har vurdert både beviser og de juridiske sidene. Om de til slutt skulle ta saken inn for EFTA-domstolen skal domstolen behandle saken i sin fulle bredde.
Men kommer det til å skje? Kommer ESA til å ta saken helt til Luxemburg, dersom staten ikke bøyer av? Bjørgan mener det er all grunn til å tro at det kan skje, uavhengig av utfallet i lagmannsretten. Han viser til at ESA var klar over at saken var i ferd med å bli forelagt EFTA-domstolen da de kom med sin grunngitte uttalelse.
Vi kan ikke leve med at ESA og nasjonale domstoler kommer med forskjellige konklusjoner i en sak som dette.
Advokat Per Andreas Bjørgan
— Det er et tydelig signal om at de uansett vil kjøre sin sak, sier han.
Regjeringsadvokat Sunde mener derimot det ikke er gitt.
— Det er vanskelig å si. Nå har staten fire måneder på seg til å gi tilsvar, så må ESA bruke grundig tid på å studere og lese statens tilsvar. Det er bare om de etter dette mener det foreligger brudd at de vil ta ut stevning. Det vil være en egen prosess som nok vil ta en del tid. ESA har ingen partsinteresse i saken, de vil være opptatt av å få Norges syn på saken, det er på ingen måte gitt hva de vil gjøre deretter.
Student: — Tar oss et skritt videre
Hvorvidt de er utdannet til samme yrke har som sagt vært et hovedspørsmål. I sin grunngitte uttalelse fastholdt ESA at forskjellene i kvalifikasjonene ikke er vesentlige nok til at de Norge kan nekte å anerkjenne utdanningen.
Det er dette lagmannsretten nå ber EFTA-domstolen se på, noe studentene selv er fornøyd med.
— Vi mener det er av stor betydning for saken og det tar oss et skritt videre mot en endelig konklusjon, noe som er viktig fordi vi har stått i denne saken i nesten fire år nå, sier Alexander Lundgreen, en av de 163 bak gruppesøksmålet, til Khrono.
Det er naturlig å få en rådgivende uttalelse fra domstolen, sier han og legger til at han «synes det er merkelig at staten har kjempet så hardt mot dette».
Dette spør de om
I skrivet til domstolen stiller lagmannsretten tre spørsmål rundt rundt vurderingen av «samme yrke»:
- Hva er det rettslige vurderingstemaet, og hva vil utgjøre de rettslig relevante momentene, ved vurderingen av om et yrke i utdanningsstaten og vertsstaten utgjør «samme yrke»?
- Skal vertsstaten i vurderingen av «samme yrke» ta hensyn til yrkesaktiviteter som den aktuelle søkeren i utdanningsstaten bare kan utøve under veiledning og forutsatt at søkeren har påbegynt et videreutdanningsløp eller forpliktet seg til å påbegynne et slikt løp innen to år?
- Har det i så fall noen betydning dersom søkeren har valgt å ikke påbegynne eller forplikte seg til en slik videreutdanning? Hvilken betydning har forskjeller i graden av selvstendighet ved yrkesutøvelsen og pasientansvaret i vurderingen av «samme yrke»?
I tillegg vil de blant annet ha svar på om «muligheten for å pålegge kompenserende tiltak» har betydning for tolkningen av hva som utgjør «samme yrke», og hvilken betydning det i såfall har.
Det spør også om en søker som «ikke oppfyller vilkårene for å få sine kvalifikasjoner anerkjent etter yrkeskvalifikasjonsdirektivet» kan påberope seg artikkel 28 om «fri bevegelighet for arbeidstakere» og artikkel 31 om «etableringsrett»