Narve Bjørgo (1936—2025)

Narve Bjørgo (1936—2025) ble i 1972 utnevnt til professor i historie ved UiT Norges arktiske universitet (UiT). Sammen med Berge Furre (1937—2016) og Edgeir Benum (1939—2024) hadde han ansvaret for oppstarten av historiefaget i 1972—73. Narve gikk til oppgaven med entusiasme og stor kraft. 

Først gjaldt det å fylle den ambisiøse faginnstillinga for historie med innhold. Ikke minst var det viktig å få på plass en nordnorsk profil i studieplaner og forskningsprogram, herunder samisk og kvensk historie. På det punktet var Narve krystallklar; UiT hadde en klar forpliktelse for landsdelen både i undervisning og forskning. 

Dernest måtte det skaffes historikere som kunne realisere dette, og Narve ble vår fremste strateg i den harde konkurransen om universitetsstillingene.

Innafor sitt eget spesialfelt, middelalderen, sørget han for at «Det nordiske ødegårdsprosjektet» også inkluderte nordnorske studier. Det resulterte i en lang rekke hovedoppgaver om bosetting og befolkningsutvikling i Nord-Norge, hvor han var en trygg, kunnskapsrik og omsorgsfull veileder for ferske historieforskere. 

Hans undervisning går det gjetord om. «Han hadde en flippover, noterte tre stikkord og ringa de inn, … det var det han trengte for å fange studentene … på en eksepsjonell måte», er attesten fra en av hans studenter. Det var resultatet av store kunnskaper, retoriske evner og forberedelser langt ut over gjennomsnittet.

Han var også engasjert i nasjonale forskningsprogram. Narve var sentral i oppstarten av «Forskningsprogrammet for samisk og kvensk: språk, historie og kultur», som ble drevet over en tiårsperiode fra 1981. Oversikt, faglig innsikt og evne til å konkretisere et stort og tverrfaglig forskningsfelt i klare målsettinger preget hans arbeid både som forfatter av programnotatet og som leder av forskingsprogrammet i de første årene.

Fra midten av 1980-tallet måtte vi historikere gi slipp på Narves arbeidskapasitet og klare meninger, og ikke minst hans unike kunnskap om de universitetspolitiske irrganger. Hans innsats som universitetsbygger i Tromsø ble fra nå av brukt i tjeneste for hele universitetssamfunnet, først som leder for Institutt for samfunnsvitenskap og fra 1985 som universitets rektor. Hans program for rektorperioden var å styrke den humanistiske og kunstfaglige profilen, og sammen med sitt styre maktet han å realisere det.

Etter rektorperioden forlot Narve Bjørgo Tromsø, etter to tiår som universitetsbygger for det første universitet i Nord-Norge. Han ble i en kort periode direktør for Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF), men i 1993 vendte han tilbake til Universitetet i Bergen som professor, der han hadde starta sin akademiske karriere. Han bosatte seg i barndomshjemmet på Frekhaug sammen med sin Kirsten. Der døde han nær 89 år gammel.

Narve var raus med å dele av sine kunnskaper, tydelig i sine faglige råd, men også lyttende og omsorgsfull. Narve var et fint menneske. Vi vil minnes han med glede og takknemlighet.

Historiekolleger ved UiT Norges arktiske universitet:

Randi Rønning Balsvik
Einar-Arne Drivenes
Fredrik Fagertun
Narve Fulsås
Lars Ivar Hansen
Ragnhild Høgsæt
Einar Niemi
Henry Minde
Helge Salvesen
Brita Solvang
Gunnar Thorvaldsen
Hallvard Tjelmeland