Pisa

Nedslående resultater for norske elever i matematikk, naturfag og lesing

Kunnskapsministeren er bekymra for de norske resultatene i den OECD-baserte undersøkelsen Pisa. Det er også Tekna. Flere er skeptiske til verdien av undersøkelsen.

Forsker, Fredrik Jensen fra Universitetet i Oslo og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) på fremleggelsen av resultatene i PISA-undersøkelsen 2022 i Plenumssalen i Kunnskapsdepartementet.
Forsker, Fredrik Jensen fra Universitetet i Oslo og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) på fremleggelsen av resultatene i PISA-undersøkelsen 2022 i Plenumssalen i Kunnskapsdepartementet.
Publisert Oppdatert

Tirsdag 5. desember kom resultatene fra det som nå heter Pisa 2022. De viser at norske elever presterer lavere i matematikk, lesing og naturfag enn i 2018. Flere elever enn før er på det laveste nivået på alle de tre fagområdene.

Norske lærerutdannere har siden Norges første deltakelse i Pisa stilt spørsmål om verdien av Norges deltakelse i denne undersøkelsen.

Fakta

PISA 2022 for Norge

  • Aldri før har norske elever prestert dårligere i gjennomsnitt i matematikk. I lesing og naturfag er de på samme nivå som i 2006, som da var det laveste nivået som er målt.
  • Norge er på samme nivå som OECD-snittet i lesing og matematikk, men under i naturfag. I PISA 2022 går OECD-snittet ned, men nedgangen for norske elever er større enn de fleste OECD-landene.
  • Fra 2018 til 2022 har andelen lavtpresterende elever (under mestringsnivå 2 av 6) økt fra 19 til 31 prosent i matematikk, fra 21 til 28 prosent i naturfag og fra 19 til 27 prosent i lesing. Samlet sett er det nå 41 prosent av de norske elevene som kan betegnes som lavtpresterende i ett eller flere fagområder.

Kilde: Kunnskapsdepartementet

De første resultatene av det som er kalt Pisa, forkortelse for Programme for International Student Assessment, kom senhøstes 2001. Da var Kristin Clemet undervisningsminister. En av hennes kommentarer var:

— Dette er som å komme hjem fra De olympiske leker uten en eneste medalje i kofferten.

Siden den gang har debatten for og mot Pisa stormet fram og tilbake i Skole-Norge.

Kritiske til omfanget av tester

Marit Knutsdatter Strand sitter i utdanningskomiteen i Stortinget. I 2019 uttrykte hun at de ønsket å få Norge ut av hele Pisa-undersøkelsen. I dag sier Strand til Khrono:

Marit Knutsdatter Strand, utdanningspolitisk talsperson, Senterpartiet
Marit Knutsdatter Strand, utdanningspolitisk talsperson, Senterpartiet

— Senterpartiet er kritiske til det totale omfanget av tester. Pisa forteller oss ikke nødvendigvis hvorfor resultatene er som det er, og det er årsakene bak som er avgjørende å forstå for å kunne gjøre skolen bedre, sier Strand.

Hun trekker fram at kvalitetsutviklingsutvalget kom i november, og regjeringa vil følge opp det med mål om å redusere den totale belastninga skolen har av ulike tester og føringer, som ikke nødvendigvis til sammen bidrar til trivsel og læringa.

Fakta

Hva er Pisa- undersøkelsen?

  • Pisa (Programme for International Student Assessment) er en internasjonal undersøkelse som måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag.
  • 15-åringene svarer også på spørsmål om blant annet holdninger og oppfatninger om undervisningen og læringsmiljøet ved skolen.
  • PISA gjennomføres hvert tredje år og resultatene sammenliknes på tvers av land og over tid. Det var planlagt gjennomføring av PISA i 2021, men undersøkelsen ble utsatt ett år på grunn av korona-pandemien.
  • I 2022 deltok cirka 690 000 15-åringer i 81 land. I Norge deltok omtrent 8 500 15-åringer fra 260 skoler.
  • De tre fagområdene lesing, matematikk og naturfag er med ved hver gjennomføring, men bytter på å være hovedområde. Når et fag er hovedområde, er det flere faglige oppgaver og flere spørsmål knyttet til dette. Matematikk er hovedområde i Pisa 2022 og var det også i 2003 og 2012.

Kilde: Kunnskapsdepartementet

— Så må jeg legge til at jeg syns det er alvorlig å se endringen Pisa og en rekke andre kartlegginger viser. Jeg mener det er grunn til å si at arven etter Høyre-skolen er alt annet enn rosenrød. Nå må vi samle oss om å gjøre skolen trygg for alle der det er bruk for alle, og rom for å mestre og lære i ulikt tempo i ulike fag, mener Strand.

Nedslående resultater 

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) er bekymra for årets resultater.

— Jeg er spesielt bekymret for den store økningen i elever som er på det laveste nivået. Vi har høye ambisjoner for elevenes læring, og dette er en utvikling vi er nødt til å snu, sier hun i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

Den internasjonale undersøkelsen Pisa (Programme for International Student Assement) måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Elevene svarer også på spørsmål om holdninger til undervisningen og læringsmiljøet ved skolen. 

— Årsakene til nedgangen ligger trolig både i og utenfor skolen. Derfor kan ikke lærerne snu denne utviklingen alene. Nå trenger vi en bred mobilisering rundt skolen og et krafttak for at elevene våre skal lære mer, sier Nordtun. 

— Når så mange presterer på laveste nivå er det kritisk for de ungdommene det gjelder, skolen og samfunnet. Det er viktig at skolen sørger for at alle elever som sliter med et fag fanges opp og følges opp, sier Nordtun. 

Direktør i Utdanningsdirektoratet, Morten Rosenkvist, er også svært bekymret over den store nedgangen i Pisa-resultatene.

— Det skjer store og raske samfunnsendringer og vi må ha en skole som klarer å følge med i denne utviklingen. Det er også viktig at skolen kan være en motkraft, der vi mener at utviklingen går i feil retning, sier Rosenkvist, ifølge samme pressemelding. 

Tekna: Bekymringsfullt

President Elisabet Haugsbø i Tekna sier hun er svært bekymret for de svake resultatene i Pisa-undersøkelsen. 

Elisabet Haugsbø, president i Tekna.
Elisabet Haugsbø, president i Tekna.

— Det er spesielt urovekkende at antallet lavtpresterende elever øker og at man ser en sammenheng mellom hjemmebakgrunn og prestasjoner. Hvis vi skal løse kompetansekrisen i realfag og teknologi må vi få med alle og rekruttere bredt fra alle samfunnslag, sier Haugsbø. 

Hun mener det er et krisetegn for norsk skole når 41 prosent av elevene er lavtpresterende i ett eller flere av fagområdene matematikk, naturfag og lesing, og at vi ligger på eller under snittet i OECD i disse fagområdene.

— Norge bør med sine forutsetninger ha ambisjoner om å ligge i toppen. Men vi klarer ikke å fange opp de svakeste elevene, og har samtidig for få som presterer i toppsjiktet. Nå må politikerne våkne og prioritere skolen enda høyere, sier hun.

Haugsbø mener de nye læreplanene i matematikk, som legger stor vekt på utforskende metoder og dybdelæring, er et skritt i riktig retning i å gjøre undervisningen mer praktisk, men lærerne må få mulighet og tid til å følge opp disse.

— Tilbakemeldinger fra realfagslærere er at innføringen og gjennomføringen av de nye læreplanene ikke er blitt så bra. Dette må skoleeierne ta tak i, sier Haugsbø.

Det er stor etterspørsel etter realfaglig og teknologisk kompetanse ute på arbeidsplassene.

— Tekna har derfor tatt til orde for en nasjonal, langsiktig realfagsatsing som kan bidra til å øke rekrutteringen til realfagene. Undervisningen må bli mer praktisk og variert og gi elevene bedre kunnskap om hva fagene kan brukes til i arbeidslivet, sier president Elisabet Haugsbø.

Imsen: Grunnleggende skeptisk til verdien

Gunn Imsen er professor emerita på NTNU. Hun er blant dem som har stilt grunnleggende spørsmål rundt verdien av Pisa for den norske skolen.

— Det gjøres jo et poeng ut av at spørsmålene ikke er tilpasset de norske læreplanene. Og da lurer jeg på: Hva er det vi egentlig måler da, og hvordan kan resultatene egentlig brukes for utvikling av den norske skolen, spurte Imsen, i Khrono i 2019. 

Det var i forkant av at resultatene fra Pisa 2018 ble lagt fram.

Hun trakk også fram at Pisa-deltakelsen til Norge helt åpenbart åpnet veien for nasjonale prøver og en sterk vektlegging av testing og prøver i den norske skolen.

— Og man kan virkelig spørre seg om dette er til elevenes beste. Jeg har selv vært lærer i ungdomsskolen. Vi hadde veldig enkle måter å finne fram til de elevene som eksempelvis trengte mer hjelp til lesing, elever med dysleksi med videre, sa Imsen til Khrono.

Sjøberg: bekymret for økonomiske koblinger

Svein Sjøberg har vært en av de fremste kritikerne av Pisa opp gjennom årene. Han er professor emeritus ved Universitetet i Oslo.

I et innlegg i 2016 trakk han fram at man i Pisa-undersøkelsen har alliert seg med verdens største kommersielle aktør innen «edu-business», Pearson. Pearson har 40.000 ansatte i 80 land og omsetter for milliarder av kroner. 

Pearson var inne i Pisa 2015, men har fått en mer sentral rolle i Pisa 2018, skriver Sjøberg i et innlegg i Khrono fra november 2016, rett i forkant av at resultatene fra forrige Pisa-undersøkelse ble publisert. Og han legger til at mange er bekymret for alliansen mellom OECD/Pisa og aktørene i «edu-business», spesielt Pearson.

Sjøberg trakk også fram at da Rattsø-utvalget leverte sin rapport i 2015, også kjent som «produktivitetskommisjonen», gjentas det utrettelig at «produktiviteten i grunnskole og videregående opplæring er lav i internasjonal sammenheng».

Og han pekte på at utvalget nettopp har brukt Pisa-poeng per dollar som måleenhet for produktivitet i skolen.

Sammensatte årsaker til nedgangen

Forskerne bak årets Pisa-rapport har ikke en entydig forklaring på nedgangen, men peker på at pandemien og restriksjonene som fulgte med kan ha påvirket elevenes læringsresultater. Samtidig er Nordtun opptatt av at pandemien ikke er eneste forklaring.

— Jeg mener årsakene til nedgangen er sammensatte. Mange elever har blitt mindre motivert for skole, digitalisering har endret lesevanene våre, og skjermbruken har nok gjort noe med både konsentrasjonsevne, utholdenhet og oppmerksomhet. I tillegg øker fraværet i ungdomsskolen og på videregående skole, sier hun. 

Nordtun mener likevel vi har gode forutsetninger for å snu utviklingen. Norske elever rapporterer i større grad om et godt forhold til skolen enn elever i andre nordiske land og OECD. 

— Vi har mange dyktige og dedikerte lærere og ansatte i skolen. De aller fleste barn og unge trives godt, de opplever tilhørighet og vennskap, og får god støtte fra lærerne sine. Det er et godt utgangspunkt, sier hun. 

Powered by Labrador CMS