Nedlegging av Campus Nesna og studiested Sandnessjøen

For den tidligere Høgskolen i Nesna er fusjonen mellom Universitetet i Nordland (UiN), Høgskolen i Nesna (HiNe) og Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) en historie om falske og brutte løfter. Debatten om studiestedsstruktur dreier seg ikke bare om ulike syn på Nord universitets muligheter til å utvikle seg som universitet. Den dreier seg også om at ledelsen ved Nord universitet ikke synes å ha hatt noe ønske om at fusjonsavtalen skulle gjennomføres for de virksomheter som tilhørte Høgskolen i Nesna.

Dette er eksemplifisert gjennom:

• Avviklingen av sykepleierutdanningen i Sandnessjøen, ett av studiestedene som skulle videreutvikles, begynte umiddelbart etter opprettelsen av Nord universitet.
• Nedskaleringen av studietilbudet på Nesna har vært en prosess over tre år, og studenttallet er nå mer enn halvert.
• En bekymringsmelding fra ledere ved tidligere Høgskolen i Nesna fra 2. mai 2016 om diverse brudd på fusjonsavtalen ble aldri besvart.

I 2016 ble det gjennomført en fusjon mellom Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT), Høgskolen i Nesna (HiNe) og Universitetet i Nordland (UiN). Forarbeidet til fusjonen ble gjennomført i to trinn, først mellom HiNe og UiN, deretter mellom det utvidete UiN og HiNT. Det finnes følgelig to fusjonsplattformer, og resultatet ble etablering av Nord universitet. Fusjonen mellom de tre institusjonen ble vedtatt av kgl.res. 09.10.15, med virkning fra 01.01.16.

Ifølge fusjonsavtalen mellom HiNe og UiN skulle fusjonen:

• «...skape en sterk nasjonal aktør innenfor høyere utdanning og forskning som er godt egnet til å løse samfunnsoppdraget i hele Nordland. Det fusjonerte universitetet skal sikre bærekraft i et fremtidsperspektiv både for virksomheten på Helgeland og for universitetet som helhet.»

Om samfunnsoppdraget het det bl.a. at «Nåværende studiesteder skal styrkes og bli mer betydningsfulle i deres regioner». I pkt. 4 om de grunnleggende forutsetninger for fusjonen heter det:

• «Det fusjonerte universitetet skal bygges opp rundt eksisterende organisatoriske strukturer og infrastruktur for høyere utdanning i Nordland. Den fusjonerte institusjonen skal planlegges som et flercampusuniversitet, hvor dagens studiesteder videreføres som del av det fusjonerte universitetet.»

I en note til pkt. 4 presiseres det at «Med dette menes at universitetets satsning på Helgeland skal ta utgangspunkt i og videreutvikles, med utgangspunkt i UiNs og HiNes eksisterende fasiliteter (undervisnings- og kontorfasiliteter), bemanning og kompetanse». Blant de grunnleggende forutsetninger i fusjonen sies det i pkt. 6: «Det skal planlegges med at aktiviteten ved etablerte campuser og studiesteder skal opprettholdes og videreutvikles, samtidig som universitetet skal tilby distribuerte og fleksible studietilbud». I pkt. 7. sies det: «Det skal planlegges med at fremtidig vekst i antall studietilbud skal skje ved alle studiesteder».

Fusjonen kom som direkte initiativ fra Kunnskapsdepartementet (KD), og var en del av bølgen av fusjoner innen høyere utdanning. I stortingsmelding 18 (2014-2015) Konsentrasjon for kvalitet skrev KD:

• «Basert på en samlet vurdering av institusjonenes forslag, institusjonenes fagporteføljer og strategiske profiler, landsdelens behov, samt kvalitetskriteriene omtalt over, har regjeringen kommet til at Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna slås sammen til én institusjon. I tillegg har Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nord-Trøndelag tatt initiativ til utredning om sammenslåing. Regjeringen ser positivt på dette og følger opp initiativet.»

Betydningen av regional tilknytning ble kommentert av daværende statssekretær Bjørn Haugstads i innlegg i Rana Blad 21.01.15:

Jeg registrerer frykten for at mindre høgskoler skal miste den viktige rollen de har i sine regioner. Men vårt mål er det motsatte: Vi ønsker ikke å legge ned studiesteder, men å styrke dem slik at de kan bli sterkere og mer betydningsfulle i regionen.

Regionen er best tjent med at Nord universitet har forskningsmiljøer som er i front og kan bidra med kunnskap, forskningsresultater, kandidater og innovasjon til næringsliv og offentlig sektor. Realiseringen av våre strategiske satsninger krever økonomisk handlingsrom. Et slikt handlingsrom må Nord universitet skaffe gjennom en effektiv og målrettet bruk av de ressursene vi har til disposisjon, sa Huagstad.

Med regionen viser Solheim Hansen etter alt å dømme til hele nedslagsområdet for universitetet, dvs. Nordland og det tidligere Nord-Trøndelag fylke. Rektor viser til at Nesna «har svært få heltidsstudenter og det er svært høye kostnader i forhold til de resultater som kan oppnås».

Solheim Hansen opplyser at Sandnessjøen ikke har aktive studenter fra høsten 2019. Hun finner det ikke nødvendig å opplyse om at avviklingen av studiested Sandnessjøen begynte umiddelbart etter etableringen av Nord universitet, og at det til tross for god søkning i 2015 og i 2016 ikke ble tatt opp studenter høsten 2016. Det høres naturlig ut å ikke opprettholde et studiested uten studenter. For mange er det ikke like naturlig å avvikle et studiested rett etter en inngått avtale om å utvikle det. Men rektor Solheim Hansen synes ikke å være opptatt av slike detaljer.

I forhandlingene om arbeidsfordeling mellom sykepleierutdanninger på Mo og i Sandnessjøen ble ansatte i Sandnessjøen på møter i juni 2015 forespeilet at Sandnessjøen ville få ansvar for deltidsutdanning og Mo for heltidsutdanning innen sykepleiefaget.

I 2015 var det 64 førsteprioritetssøkere til sykepleierutdanningen i Sandnessjøen. Man skulle i 2016 vente med å si noe om studiested, Bodø, Mo eller Sandnessjøen, på bakgrunn av søkernes bosted per mai samme år. Dette synes å ha vært et taktisk grep for å unngå et direkte vedtak om nedlegging. Av søkerne til sykepleierutdanningen ved Nord universitet hadde 55 søkere bostedsadresse med tilknytning til studiested Sandnessjøen. Studiene ble likevel lagt til Mo og Bodø.

Dette hadde også strategisk betydning, fordi sykepleierutdanning også er en viktig del av rekrutteringen til lokale sykehus. Rekruttering av nye sykepleiere til Sandnessjøen sykehus ble dermed svekket ved nedlegging av sykepleierutdanningen. I den pågående striden om plasseringen av ett nytt hovedsykehus på Helgeland, der Mo og Sandnessjøen er hovedalternativene, er det åpenbart at Nord universitets håndtering av sykepleierutdanningen har vidtgående konsekvenser.

11 tidligere ledere ved HiNe sendte 02.05. 2016 en bekymringsmelding til daværende rektor og med kopi til faglig og administrativ ledelse ved Nord universitet, på bakgrunn bl.a. av avvikling av sykepleierutdanningen i Sandnessjøen og ulike hindringer for å utvikle lærerutdanningen på Nesna. Det vises til fusjonsplattformen der det het at en grunnleggende forutsetning for fusjonen er å opprettholde og videreutvikle aktiviteten ved etablerte campuser og studiesteder, og at «det skal planlegges med at fremtidig vekst i antall studietilbud skal skje ved alle studiesteder».

I brevet vises det også til at «en beslutning om å ikke gjennomføre undervisningssamlinger i sykepleie i Sandnessjøen, til tross for tilstrekkelig søkergrunnlag, (vil) være i strid med fusjonsplattformen». Det vises også til sammenhengen mellom studiesteder og seinere bosteder for de nyutdannede.

• «I henhold til stortingsmelding 18 (2014-2015) viser «forskning at nærmere 60 prosent av studentene blir boende og får sin første jobb i arbeidsmarkedet i nærheten av høyskolen eller universitetet der de studerte. Den sterke sammenhengen mellom hvor kandidatene utdanner seg og hvor de siden arbeider, har betydning for lokalisering av studiesteder». Dette viser viktigheten av å tilby velferdsutdanninger ute i regionene. »

For Helgeland har HiNe etter alt å dømme hatt enda større betydning. En undersøkelse av Jorunn Hov (2018) viser at over 93% av studentene på sykepleierutdanningen i Sandnessjøen med bosted på Helgeland før utdanningen fortsatte å bo på Helgeland etter endt utdanning. Ifølge en undersøkelse foretatt av Helgelands Blad (08-09.05.19) er 3 av 4 barnehagelærere i HALD-regionen (Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna) utdannet på Nesna.

Det kom aldri noe svar fra rektor om bekymringsmeldingen. Den ble heller ikke lagt fram for styret, men ifølge opplysninger fra rektors stab (epost 09.05.19) skal brevet ha blitt referert til i forbindelse med en sak om organisasjonsdesign, som styret vedtok på sitt møte 23.06.16. Det er ikke noe i styrets protokoll som tyder på at styret oppfattet en bekymringsmelding fra de tidligere lederne ved HiNe som alvorlig, og strengt tatt er det ikke sikkert de oppfatta brevet som en bekymringsmelding.

Tidligere Høgskolen i Nesna hadde vesentlige rekrutteringsproblem etter at norsk lærerutdanning ble lagt om rundt år 2000, da en markedsinspirert omlegging betydde at institusjoner ikke lenger fikk tilført studenter. Fra årlig opptak av fire parallelle klasser på lærerutdanningen og tre ved det som nå er barnehagelærerutdanningen (BLU), dvs. et årlig opptak på ca. 150 studenter til flerårige utdanninger, ble det årlige opptak av nye studenter til lærerutdanning redusert til under 20. Men HiNe maktet en rask omstilling i retning samlingsbaserte og desentraliserte studier, og etter hvert utenlandsstudier.

Den siste typen studier fikk av daværende Kunnskapsminister det lett foraktfylte navnet «badestudier». Da NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) vurderte kvalitetssikringssystemet ved HiNe (2014) inkluderte rapporten utenlandsstudentenes gode tilbakemelding om oppfølging fra faglærere ved HiNe. Til tross for dette avgjorde KD at studiene måtte avvikles. HiNe klarte likevel å spare inn bortfall av inntekter fra utenlandsstudier før fusjonen. I perioden 2010-2015 hadde HiNe et gjennomsnittlig opptak til Grunnskolelærerutdanningene (GLU 1-7 og GLU 5-10) på 42,5 studenter totalt, og 38 til Barnehagelærerutdanningen (BLU).

HiNe etablerte en såkalt Helgelandsmodell for lærerutdanning. Dette var en kombinasjon av samlinger på Nesna og nettbaserte samlinger som kunne følges gjennom studiesenter.no. Lokale kommuner deltok i utviklingen av modellen, et interkommunalt samarbeid som særlig sørget for profesjonsrettet utdanning for å dekke behovet på Helgeland som region. Praksis var utvidet, altså mer enn de stipulerte 100 dagene som ligger som minimumskrav. Denne fleksible og studentrekrutterende modellen fikk ikke fortsette etter fusjonen.

Det regionale kompetansesenteret (RKK) i Vefsn gikk i stedet over til et samarbeid med Høgskolen i Sørøst-Norge om grunnskolelærerutdanning (GLU) gjennom studiesenter.no. Etter fusjonen måtte Nesna avslutte sitt samarbeid med Studiesenter.no, som i flere år hadde gitt god rekruttering til grunnstudiet i pedagogikk, som kunne inngå i BA-spes.ped. Nesna skulle ned i studenttall. Det gav på sikt ikke bare lavere studenttall og økt utgifter per student, som rektor nå bruker som ett av flere argument for nedlegging, men svekket Nesna i forhold til den region Nesna skulle utdanne for – og hadde gjort siden institusjonen ble opprettet i 1918.

En annen konsekvens av dette var en stykkevis og delt nedskalering av studier og deretter antall ansatte. Da HiNe gikk med i fusjonen 01.01. 2016 hadde institusjonen på forskningsområdet jobbet seg gradvis opp til en publisering like over landsgjennomsnittet. Selv om det var under nivået til tidligere universitetet i Nordland, var det langt bedre enn ved HiNT. Ifølge NOKUTs rapport ved etablering av Nord universitet var gjennomsnittlig publikasjonspoeng per vitenskapelig ansatte i 2015 0,48 ved HiNe, 0,65 i Bodø, 0,26 i Levanger og 0,33 i Steinkjer.

På fagområdet Lærer, pedagogikk, idrett og kultur viser NOKUTs tall at studiestedene Bodø, Levanger og Nesna hadde hhv. 0,39, 0,26 og 0,48. Det understreker igjen at lærerutdanning er basis for Nesna som studiested, og forskningsmessige svakheter på dette fagområdet ikke primært var knytta til Nesna. Nedskaleringen av studier og fagmiljø har selvsagt seinere svekket forskningsaktiviteten, og nå kan rektor i sin rapport til styret også vise til lav publiseringsgrad som argument for nedlegging. Rektor nevner ikke nivået før fusjonen.

I sin innledende tilsynsrapport fra desember 2016, dvs. et knapt år etter etableringen, oppsummerte NOKUT sine anbefalinger.

• «Vi anbefaler Nord universitet å vurdere hvilke kvaliteter som skal kjennetegne alle studiestedene ved universitetet. Skal universitetet leve opp til sine faglige ambisjoner om å levere nasjonalt ledende forskning og utdanning på sine satsingsområder uavhengig av studiested, bør universitetet sette i verk tiltak for å styrke studiestedene slik at alle har (et minimum av) bærekraftige miljøer for undervisning og forskning. Det kan her dreie seg om lokal opprustning av fagressurser og utvikling av en lokal fagprofil som er konsistent med universitetets egne strategiske prioriteringer og ambisjoner. Nord universitet bør vurdere hvordan dette kan skje uten å måtte overføre ressurser fra ressurssterke studiesteder som dermed blir svekket i større grad enn det som er ønskelig, sett opp mot universitetets ambisjoner. »

Det er vanskelig å se at nedskaleringen av HiNes virksomhetsområder er i tråd med anbefalingene fra NOKUT. NOKUTs vurdering synes å være i tråd med fusjonsplattformen og uttalelser fra KD i anledningen fusjonen. Men ledelsen ved Nord universitet så tingene annerledes. For her var nedskaleringen av HiNes virksomhetsområder allerede satt i gang.

Man kan spørre seg: når forskningsaktivitet og oppbygging av «robuste» miljøer er så viktig, hva gjorde ledelsen ved Nord universitet for å følge opp fusjonsavtalen og hva gjorde den for å fortsette det som tross alt var en reell framgang i forskningsaktivitet ved tidligere HiNe? Hvis ledelsen mente den hadde fulgt opp fusjonsavtalen, og hvis den mente at den hadde satt i verk tiltak for å styrke et studiested som Nesna, da måtte en bekymringsmelding fra tidligere ledere ved HiNe være enkel å svare på. Det å ikke svare er selvsagt også et svar, og nåværende rektors forslag om å legge ned Nesna og i Sandnessjøen som studiesteder er en naturlig «oppfølging». En samla vurdering tyder på at det aldri vært meningen for ledelsen ved Nord universitet at sykepleierutdanningen i Sandnessjøen og lærerutdanning på Nesna skulle fortsette.

Så kan man spørre seg hvorfor man da lager en fusjonsavtale som garanterte fortsatt virksomhet og videreutvikling ved alle studiesteder, når man parallelt arbeider for noe helt annet? Selv om en avtale ikke vil innebære at alle studiesteder bevares for all framtidig, så dreier dette seg om noe helt annet. Det dreier seg om brudd på avtalen på første stund, og det er vanskelig å se at disse bruddene på avtalen hadde annet formål enn å svekke Nesna, og overføre ressurser og studieprogram til andre deler av universitetet.

Ifølge Kongelig Resolusjon 15/4398 (om fusjon og opprettelse av det nye Nord universitet) skal universitetet «styrke den nasjonale kunnskapsallmenningen og bidra til en bedre regional fordeling av kompetanse og kunnskapsutvikling for fremtiden». Det er da man må spørre seg hvordan kan man bidra til en bedre framtidig regional fordeling av kompetanse og kunnskapsutvikling ved å legge ned lærerutdanningen og fagmiljøene i en region med over 80 000 innbyggere? Og dette til og med når man samtidig vet at flertallet nyutdanna lærere bosetter seg i den regionen de tar utdanning? Det burde være åpenbart at nedlegging av Nesna ikke bare betyr at regionen og Nesna som kommune mister mange kompetansearbeidsplasser. Det som er enda verre er konsekvensen for framtidens ungdomsgenerasjoner både mht. egen skolegang og mulighet for framtidige studier og arbeid i regionen.

Når dette kommer samtidig som Nesna har meget gode søkertall til lærerutdanning i 2019, og flere søkere til lærerutdanninger enn til «robuste» Campus Bodø, så handler dette om annet enn kvalitet.

Nesna har også blant de mest fornøyde studentene ifølge Studiebarometret, en undersøkelse der norske studenter blir spurt om tilfredshet og studiekvalitet. Ifølge nettavisen Khrono 12.02.19 er Nesna inne på topp fem-lista over de mest fornøyde studentene i landet, og det gjelder begge grunnskolelærerutdanningene, både for 1-7. trinn og 5-10. trinn.

For Helgelands del er nedleggingen av Nesna som studiested et overgrep mot framtidas generasjoner. Hvis avtaler mellom offentlige institusjoner skal ha troverdighet må staten som eier gripe inn og sørge for at de avtaler som ble inngått ved opprettelsen av Nord universitet også følges opp.

(Innlegget er forkortet og kan leses i sin helhet her i Helgelendingen, der det var først publisert.)

Meld deg på Khronos nyhetsbrev

Få siste nyheter fra Khrono på e-post

Siste fra forsiden:

Kortnytt

• Startar bachelor i lulesamisk språk

  4 timer siden Njord V. Svendsen

  Til hausten lanserer Nord universitet ein bachelor i lulesamisk språk, melder universitetet på sine nettsider.

  Utdanning skal vere samlingsbasert på deltid, og samlingane fordelast mellom campus Bodø og Drag, Hamarøy.

  — Dette gjer at studentane kan jobbe ved sidan av studiet. Vi har stor etterspurnad etter språkutdanninga. Nokon ønskjer å ta språket tilbake, andre treng språket til eit spesifikt yrke. Vi trur det betyr mykje for mange at me startar opp att, sier Ráhka.

  Utdanninga vert samlingsbasert, der samlingane fordelast mellom campus Bodø og Drag, Hamarøy.

  Nord universitet har eit nasjonalt ansvar for forsking og utdanning innan lule- og sørsamisk språk og kultur.

  

• 20 student­bedrifter får én million hver

  4 timer siden Elise Lystad

  20 studentbedrifter ved ni institusjoner får én million kroner hver fra STUD-ENT-ordningen, som årlig deler ut tilskudd til et knippe studentbedrifter.

  Hele listen med studentprosjekter finnes på nettsidene til Innovasjon Norge.

  Det kom inn 86 søknader. 80 prosent av selskapet må være eid av studenter og nyutdannede. Shifter omtalte saken først.

  – De er virkelig imponerende, de gründerne som får tilslag i denne runden. De og utdanningsinstitusjonene de kommer fra er viktige i omstillingen av norsk økonomi og for å utvikle nye, innovative og lønnsomme bedrifter, sier administrerende direktør i Innovasjon Norge Håkon Haugli i en pressemelding.

  Flere av studentbedriftene har ideer som kretser rundt kunstig intelligens, blant annet en KI-basert innkjøpsløsning for elektronikkbransjen og en KI-plattform for juridisk analyse. Et annet prosjekt vil skape et KI-drevet verktøy for akademisk skriving som sikrer riktig bruk av KI og kilder.

  NTNU har klart flest tildelinger, hele åtte prosjekter har fått støtte. Tett bak er OsloMet, med fire tildelinger, og UiO med tre. Det er tildelt stipend til én studentbedrift hver ved Universitetet i Agder, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Stavanger, NMBU og Høgskulen på Vestlandet.

  — Det er ordentlig tøft å starte bedrift. STUD-ENT-ordningen skal hjelpe studenter og nyutdannede som har innovative ideer med stort vekstpotensial. Jeg har tro på at dette kan føre til flere nyskapende bedrifter i Norge, og det trenger vi, sier næringsminister Cecilie Myrseth.

  Innovasjon Norge, som står bak ordningen, forteller om knallhard konkurranse. Tidligere har de delt ut penger til 32 mottakere, men det er redusert til 20 på grunn av trange budsjetter.
  

  

• Flertallet blir i nord etter studier ved UiT

  11 timer siden Hege Larsen

  60 prosent av studentene ved UiT Norges arktiske universitet er fra Nord-Norge, mens 62 prosent av alle studentene får jobb i Nord-Norge etter utdanningen.

  Det viser en kandidatundersøkelse, der UiT har spurt alle som ble uteksaminert i årene 2023 og 2024 om hvordan det har gått etter endt utdanning.

  – Der går vi i et lite pluss, og de to prosentene bidrar til litt vekst i kompetansen i arbeidsmarkedet i landsdelen, sier seniorrådgiver Ivar Lie ved UiT i en nyhetssak på uit.no.

  Det er studenter nordfra som i størst grad tar arbeid i Nord-Norge. 33 prosent får seg jobb sørpå, og fem prosent i utlandet, ifølge undersøkelsen.

  — 10 prosent av studentene er fra utlandet, og nærmere halvparten av disse tar arbeid i Nord-Norge. Disse bidrar med viktig kompetanse til landsdelen, sier Lie.

  Svarprosenten er 48 prosent, noe Lie påpeker er bedre enn de fleste slike nettbaserte undersøkelser.

  

• Får medalje etter knivdrama på UiO

  7 dager siden Espen Halvorsen Bjørgan

  Mia Heimdal mottar Carnegies heltefonds gullmedalje for innsatsen hun gjorde da hennes kollega Ingrunn Bjørnsdottir ble angrepet med kniv av en student under et møte 24. august 2023.

  Det melder Uniforum.

  Medaljen deles ut 20. april, og til avisen sier Heimdal at hun synes det er fint det endelig skjer noe positivt i saken.

  — Kanskje kan dette bli en slags avslutning.

  Carniegie heltefond sitt formål er «å påskjønne heltegjerninger utført i Norge og hvor vedkommende redningsutøver frivillig og med risiko eller fare for eget liv redder andre. I særlig grad er det viktig å fremheve de lokale og uselviske helter som gode eksempler for andre.» skriver fondet på egne sider.

  

• Ein million til å styrka samiske perspektiv

  7 dager siden Hilde Kristin Strand

  Prosjektet SAMSAM får ein million kroner frå Noregs Forskingsråd. Prosjektet skal styrka korleis samisk kunnskap og samiske perspektiv vert ein del av undervisning, forsking og samarbeid ved norske breiddeuniversitet.

  – Me veit at det skjer mykje bra rundt omkring, men ofte litt kvar for oss. No skal me knyta det saman og få det til å veksa, seier prosjektleiar Tove Mentsen Ness i ei pressemelding.

  Ho er leiar for Senter for samisk og urfolksstudier ved Nord universitet og Nordlandsforskning.

  Nord universitet skal leia SAMSAM. Dei andre universiteta som er med i prosjektet er UiT Noregs arktiske universitet, OsloMet og NTNU. Saman skal dei ikkje berre sjå på kva som vert gjort i dag – men også finna ut korleis arbeidet kan verta betre, meir koordinert og meir synleg nasjonalt.

  Bakgrunnen for prosjektet er eit tydeleg signal frå både politikk og samfunn: behovet for meir kunnskap om samiske forhold aukar, skriv Nord universitet i pressemeldinga.

  Ein viktig del av prosjektet vert å gå systematisk gjennom korleis samiske tema faktisk er omtala i universiteta sine eigne strategiar.

  – Det er litt som å lesa kartet før ein legg ut på tur. Me må vita kvar me står, og kvar me vil, før me kan finna den beste vegen vidare, seier Ness.

  Dei fire samarbeidspartnarane bringer med seg ulike perspektiv inn i prosjektet. Nokre har lang erfaring med samisk forsking og utdanning, medan andre er i ein fase der arbeidet skal styrkast og utviklast.

  

• Ny leder av Forskerforbundet ved NTNU

  7 dager siden Espen Halvorsen Bjørgan

  Magnus Rom Jensen overtar som hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved NTNU.

  Det melder Universitetsavisa.

  Jensen ble nylig valgt av årsmøtet, og tar over etter den mangeårige lederen Lisbeth Aune med virkning fra 1. april.

  Den nyslåtte lederen er i det daglige førstebibliotekar ved Universitetsbiblioteket NTNU, og sier til Universitetsavisa at det å ta over ledervervet blir som å hoppe etter Wirkola.

• Få studenter har beredskapslager

  8 dager siden Hilde Kristin Strand

  Bare en av tjue studenter har et omfattende beredskapslager. Det skriver Universitas, som har fått gjennomført en undersøkelse blant 300 studenter i Oslo. Undersøkelsen viser også at 40 prosent av studentene ikke har gjort noen forberedelser i det hele tatt.

  

  — At en så stor andel oppgir at de ikke har noe beredskapslager i det hele tatt, er ikke bra nok, skriver Tore Kamfjord, fagdirektør for egenberedskap i DSB, i en e-post til Universitas.

  NSO-leder Sigve Næss Røtvold viser til både plass og økonomi, og etterlyser at ansvarlige myndigheter tar et større ansvar for studenters beredskap.

  SIO-direktør Andreas Eskelund spiller ballen over til studentene. — Studentene har ansvar for egenberedskap etter myndighetenes anbefalinger, sier han til Universitas.

  — Samtidig vet vi at mange bor på små areal – SiO vil derfor se nærmere på forventningene NSO og Velferdstinget har kommet med. Jeg vil uansett oppfordre studenter til å gjøre noen enkle grep uten at det skal ta stor plass eller koste mye», han i en e-post til Universitas.

• Første studietilbud på samisk

  8 dager siden Hilde Kristin Strand

  VID vitenskapelig høgskole tilbyr fra høsten sitt første studieprogram på samisk:«Tro og livstolkning i Sápmi». Det melder høgskolen selv i en pressemelding.

  – En milepæl, sier førsteamanuensis ved VID vitenskapelige høgskole, Lovisa Mienna Sjöberg.

  Hun er fagansvarlig for det nye studiet som starter opp til høsten.

  

  – Barn lærer i liten grad om samisk åndelighet i grunnskolen eller i videregående skole. Jeg pleier å si at studiet gir deg all den kunnskapen du ikke fikk på skolen om religiøs historie og samtid i Sápmi, sier Sjöberg.

  Undervisningen foregår på nordsamisk, med simultantolkning til skandinaviske språk og omvendt.

  – Vi legger også til rette for andre samiske språk i den grad det er mulig. De som vil skrive på sørsamisk eller lulesamisk, kan gjøre det. Man kan også skrive på norsk eller et annet skandinavisk språk, forteller Sjöberg.

  Hun mener studiet passer for alle i det samiske samfunnet som er nysgjerrige på sin egen religiøse historie og samtid.

  – Det passer også for lærere, prester og andre kirkelige medarbeidere som enten jobber i det samiske området eller har et ønske om å gjøre det.

lærerutdanning

Fornøyd med karakter­opptak: — Du slipper å kaste bort tiden

Opprykk

Forskere har stevnet OsloMet for å få mer lønn

Iran-krigen

Fordømmer bombing av topp­­universitet i Iran

Debatt ● Alexandra Bech Gjørv

Reservister er bra, men mobiliserbare kapasiteter står klare

doktorgrader

56 prosent av de som tok doktor­­graden her er utenlandske