Nobelprisen i fysikk går til tre kvanteforskere

Tirsdag ble det offentlig hvem som får nobelprisen i fysikk. Prisen går til tre kvantefysikere, alle basert i USA. Det er John Clarke, University of California, Michel H. Devort, Yale University og University of California og John M. Martinis, også University of California.

— Det er fantastisk å kunne feire hvordan den hundre år gamle kvantemekanikken fortsatt byr på nye overraskelser. Den er også uvurderlig for samfunnet, siden kvantemekanikken ligger til grunn for all digital teknologi, sier Olle Eriksson, leder av Nobelkomiteen for fysikk, i en pressemelding fra Nobelinstitutet.

Transistorene i datamaskinenes mikrobrikker er et eksempel på den etablerte kvanteteknologien vi allerede omgir oss med. Eriksson trekker fram at årets nobelpris i fysikk peker fremover – mot neste generasjon kvanteteknologi, som kvantekryptografi, kvantedatamaskiner og kvantesensorer.

— Mitt livs overraskelse, sier John Clarke på direktesendingen fra offentliggjøringen. 

Slik forklares deres oppdagelse

I pressemeldingen blir det trukket fram at i 1984 og 1985 gjennomførte forskerne John Clarke, Michel H. Devoret og John M. Martinis en serie banebrytende eksperimenter med en elektronisk krets laget av superledere – materialer som kan lede elektrisk strøm uten motstand. I kretsen var de superledende delene adskilt av et tynt lag ikke-ledende materiale, en konstruksjon kjent som en Josephson-kontakt.

Ved å finjustere og måle kretsens egenskaper klarte forskerne å kontrollere og utforske fenomenene som oppstår når strøm passerer gjennom den. De ladede partiklene som beveget seg i superlederen, oppførte seg samlet som én enkelt partikkel som fylte hele kretsen.

Dette makroskopiske systemet begynner i en tilstand der strømmen flyter uten spenning, og ser ut til å være fanget bak en usynlig barriere. Men i eksperimentene viste systemet sin kvantenatur: det klarte å «tunnele» seg gjennom barrieren og slippe ut av nullspennings-tilstanden. Den nye tilstanden ble avslørt ved at det plutselig oppstod en spenning i kretsen.

Forskerne kunne også bekrefte at systemet oppfører seg nøyaktig slik kvantemekanikken forutsier – det er kvantisert, noe som betyr at det bare kan absorbere eller avgi bestemte, faste mengder energi.

En norsk, fem kvinner

Den eneste norskfødte som har mottatt denne prisen er Ivar Giæver, som fikk den i 1973. Han var da amerikansk statsborger, men ble etter hvert også æresdoktor ved NTNU. Han vant den sammen med japanske Leo Esaki og britiske Brian David Josephson for deres arbeid innen kvantemekanikk, skriver Store norske leksikon. 

Det er fem kvinner gjennom historien som har mottatt denne nobelprisen. Den første var Marie Skłodowska-Curie som mottok prisen i 1903. Hun er fortsatt den eneste personen som har mottatt to ulike nobelpriser. I 1911 fikk hun den i kjemi.

I 1963 mottok Maria Göppert Mayer (Tyskland/USA) prisen. Fram til 2018 vardet bare disse to kvinnene som hadde mottatt denne prisen. Men fra 2018 og fram til i dag er det tre kvinner til som har fått denne utmerkelsen. I 2018 var det Donna Strickland fra Canada, i 2020 Andrea Ghez (USA) og i 2023 mottok Anne L’Huillier (Frankrike/Sverige) denne prisen sammen med to andre forskere.

nobelprisene

Tre forskere mottar nobelprisen i medisin

Nobeluken

Mandag ble et offentliggjort at Mary E. Brunkow (USA), Fred Ramsdell (USA) og Shimon Sakaguchi (Japan) får årets nobelpris i medisin. 

De mottar prisen for sine oppdagelser om det som blir kalt perifer immuntoleranse. Det vil si sin forskning på hvordan immunsystemet unngår å angripe kroppens egne vev, en prosess som er avgjørende for å hindre autoimmune sykdommer. 

Onsdag annonseres nobelprisen i kjemi. 60-tallet var et sterkt år for norskfødte kjemikere. I 1968 mottok Lars Onsager denne, også han utflyttet til USA. I 1969 var det Odd Hassel, da pensjonert professor fra Universitetet i Oslo, som mottok nobelprisen i kjemi.

Litteraturprisen offentliggjøres torsdag, og fredag er det fredsprisen. Fire norske har mottatt litteraturprisen. Det er Bjørnstjerne Bjørnson (1903), Knut Hamsun (1920), Sigrid Undset (1928) og Jon Fosse i 2023.

Fredsprisen er tidligere tildelt to norske, i 1921 Christian Lous Lange, deretter Fridtjof Nansen i 1922. Den norske nobelkomiteen har ifølge Dagsavisen fått 338 forslag til kandidater for årets fredspris.

Neste mandag kommer så prisen for økonomene. I 2024 var James Robinson en av tre som er tildelt nobelprisen i økonomi. Han er æresdoktor ved NTNU.

Tre nordmenn har mottatt denne prisen ifølge Wikipedia. Det er Ragnar Frisch i 1969, Trygve Haavelmo i 1989 og Finn E. Kydland i 2004.