Norce styrer mot pluss i regnskapene for 2021

I forrige uke endte tumultene i forskningskonsernet Norce med at Elisabeth Maråk Støle varslet sin avgang som konsernsjef. Etter betydelige minustall i regnskapene for 2018 og 2019, måtte forskningsinstituttet gå til oppsigelser i fjor sommer.

Pluss 10-15 mill

Nå viser tallene at kostnadsbesparelser både på personell og administrasjon er i ferd med å få Norce-skuten på rett kjøl økonomisk. Ifølge konstituert administrerende direktør har man oppnådd en vesentlig forbedring gjennom 2020, og i tillegg en klar bedring i selskapets likviditet.

Driftsresultatene for 2018 og 2019 var til sammen på om lag 70 millioner i minus. En utvikling som eierne ga beskjed om måtte snus. Til sammen 21 personer ble ifjor oppsagt i det som er landets nest største forskningskonsern.

Etter det Khrono kjenner til vil 2020-regnskapet vise et driftsunderskudd på rundt 10 millioner kroner. En forbedring på mer enn 20 millioner kroner. For 2021 viser den foreløpige prognosen et plussresultat på mellom 10-15 millioner kroner.

— Vi har fått opp en bedre drift og hadde i 2020 veldig bra tilslag for søknader på nye prosjekter. Her har fagfolkene våre gjort en glitrende jobb sier fungerende konsernsjef Thor Arne Håverstad.

Han forklarer at Norce har fått mange tilslag både når det gjelder søknader til Forskningsrådet og EU.

— Disse prosjektene er av ulik art. Noen er langsiktige og gir oss betydelige tilskudd og inntekter i flere år fremover, sier Håverstad.

les også

Arbeidsmiljøundersøkelse førte til Norce-sjefens fall

Tverrfaglig

Han mener utsiktene for 2021 er gode.

— Vi har lagt opp til en svak vekst i forhold til inntektene i 2020. Det har blant annet sammenheng med dagens ordreportefølje og nye initiativ som «Grønn plattform» fra regjeringen som passer Norce svært godt. Vi har tverrfaglighet som en viktig del av strategien, og det passer som hånd i hanske i forhold til Grønn plattform, sier Håverstad.

— Hvor mye penger sparer Norce på kutt i bemanning og administrasjon?

— Vi har ikke tallene helt klare, men jeg kan ikke si noe annet enn at vi har en klar kostnadsreduksjon her. Det gjelder også administrasjonskostnadene våre. Men vi er ikke helt ferdige når det gjelder å finne ytterlige forbedringer på administrasjonssiden som kan støtte prosjektene våre enda bedre. Her skal det gås en runde til, sier Håverstad.

Varierende nivå

— Hva vil være et tilfredsstillende resultatnivå for Norce-konsernet?

— Jeg vil si at Norce skal styre mot et begrenset plussresultat, mellom 0-5 prosent av omsetningen, sier Håverstad.

I 2019 hadde Norce en omsetning på 1,1 milliarder kroner. Med fem prosent margin betyr det mellom 50-60 millioner kroner i pluss.

Håverstad forklarer at resultatene vil kunne variere betydelig.

— Vi har to hovedinntektskilder, prosjekter som handler om kostnadsdekning og innovasjonsdimensjonen der vi etablerer selskaper som en knoppskyting og etter hvert selger dem. Vi har en klar ambisjon om at innovasjonsvirksomheten skal gå i pluss sett over en lengre tidsperiode, og det gjør den. Men resultatene vil svinge mye, i forhold til salg av disse knoppskytingsvirksomhetene, sier Håverstad.

les også

Fagforeningene varslet om Norce-sjefen i september

— Høy pris å betale

Leder i Forskerforbundet i Norce, Atle Blomgren, sier det er svært positivt å se at økonomien ser ut til å komme på plussiden.

— Det er bra, og vi håper at skuten er snudd. Uansett viser uttellingen på forskningsmidler i 2020 at fagavdelingene har fungert bra, trass i all uro som har vært, sier Blomgren.

Han mener likevel det er grunn til å tenke over hvorfor tallene nå ser ut til å komme i pluss.

— Det er et tankekors at vi måtte gjennom hele to nedbemanninger, én på avdeling Teknologi høsten 2019 og én for hele selskapet våren 2020, før økonomien kom i pluss. Sett fra de som er oppsagte sin side har dette vært en høy pris å betale, sier Blomgren.

— Mener du at prisen har vært for høy?

— I forbindelse med den siste nedbemanningen våren 2020 argumenterte fagforeningene sterkt for å prøve andre kostnadsbesparende tiltak enn nedbemanning. Vi argumenterte blant annet sterkt for å redusere den utstrakte konsulentbruken. Det er altså ikke gitt at nedbemanning var eneste mulige løsning på de økonomiske utfordringene, sier Blomgren.

Han viser også til at oppsigelsene er omstridt.

— Denne nedbemanningsprosessen har også resultert i flere rettsprosesser, noe som er svært uheldig for selskapet, sier Blomgren.