Nordisk Asia-institutt legges ned. — Et betydelig tap

Brussel (Khrono): I en tid med økende behov for kunnskap om Asia svekkes nordiske Asia-studier. 

Nordisk institutt for Asiastudier (NIAS) sendte nylig ut en kalddusj av en melding til nordiske Asia-forskere. Etter mer enn 55 år er det kroken på døra. Ved nyttår er det over. Da stenger det nordiske forskningsinstituttet for godt.

— Et betydelig tap, sier førsteamanuensis Kenneth Bo Nielsen på Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Beskrives som «et hardt slag»

Nielsen, som sitter i styret for det nordiske instituttet og selv forsker spesielt på India, sier at de stenger fordi det økonomiske grunnlaget for å holde det gående ikke finnes lenger. 

Instituttet ble startet i 1968, med hovedsete ved Københavns universitet. Det var lenge direkte finansiert av Nordisk ministerråd. I dag kommer finansieringen fra NordForsk, som ligger under Nordisk ministerråd og skal finansiere og legge til rette for nordisk forskningssamarbeid. 

UiO-forskeren sier at NordForsk i starten ga penger direkte til NIAS, men med beskjed om at midlene etter hvert ville bli lyst ut i en åpen konkurranse og at instituttet da måtte søke i konkurranse med andre om de samme midlene. Når instituttet snart stenger, er det fordi en ikke har lyktes med å søke seg til det som trengs for å fortsette driften, sier han.

I meldingen fra NIAS om at de stenger ned, heter det at «det vil på ingen måte vil bety slutten for nordisk kvalitetsforskning om Asia», men det beskrives samtidig som «et hardt slag for forskningssamarbeid», som vil merkes. 

les også

Fyrer løs mot «sjokkerende» mangel på penger til Kina-studier

Et arsenal av ressurser

Kenneth Bo Nielsen peker på at de over 20 medlemsinstitusjonene, deriblant sju norske, har hatt tilgang på det han beskriver som «et stort arsenal» av ressurser, blant annet asiatiske databaser og tidsskrifter. Grunnen til at det har vært gjort i regi av NIAS, er ifølge Nielsen at abonnement på mange av ressursbankene og tidsskriftene er så dyre at de enkelte institusjonene sjelden har penger til å betale for det alene.

— Fra kolleger som jobber med Øst-Asia, kanskje spesielt Kina, vet jeg at det blir et virkelig problem for dem at det forsvinner. Hvis de ikke får tilgang til disse ressursdatabasene, blir det veldig mye vanskeligere å holde på med Kina-forskning, fordi man mister tilgang til sentrale oppdateringer og mye av forskningsfronten, sier Nielsen.

Han viser til at instituttet har vært både en forskningsinstitusjon hvor man selv har drevet med forskning, og en ressursinstitusjon.

— Det er i stadig mindre grad populært å bruke penger på slik infrastruktur. Nå blir den infrastrukturen som har ligget litt usynlig under mye av det vi har gjort, borte. Og når infrastrukturen forsvinner, da blir det vanskeligere for oss alle å gjøre jobben vår på best mulig måte, sier han.

Nielsen mener at også utdanningen av neste generasjon av Asia-forskere vil svekkes. Han sier at mange studenter som interesserer seg for Asia, ofte sitter ganske ensomme, uten et spesielt stort fagmiljø rundt seg. For disse har det nordiske instituttet vært viktig fordi det gir tilbud om studieopphold og tilgang til ressurser, sier han. 

Frykter mer fragmentering

Argumentene for at instituttet i sin tid ble grunnlagt på slutten av sekstitallet, er gyldige også i dag, ifølge instituttet selv.

«Asia spiller en stadig viktigere rolle i livene våre, men er dårlig forstått. En grunn er at Asiastudier i hele Norden har en marginal status og er fragmentert på tvers av disipliner og forskningsmiljøer», heter det i meldingen fra instituttet.

Nå blir den infrastrukturen som har ligget litt usynlig under mye av det vi har gjort, borte

Kenneth Bo Nielsen

Ifølge Nielsen er det grunn til å frykte en enda større fragmentering, som særlig kan ramme kommende generasjoner Asiaforskere.

les også

Kinas myke makt i hardt vær

UiO-forskeren mener det er et kjempeparadoks at instituttet legges ned i en tid med mye snakk om betydningen av det som skjer i Asia.

— I alle fall de siste 25 årene har man snakket om at verdensøkonomien flytter mot øst. Vi vet at vi ikke får løst verdens bærekraftsutfordringer uten å ha Asia med på laget. Geopolitisk er det som skjer i Asia, noe av det viktigste i verden i dag, det hører vi jo også igjen og igjen fra politikere i hele Norden. 

Det er verre med den politiske viljen til å legge penger på bordet, om vi skal tro Nielsen. 

— Asia er mer og mer viktig, men vi bruker færre og færre penger på substansiell samfunnsvitenskapelig Asia-forskning, sier han.

Nielsen mener det også er paradoksalt at det skjer i en tid da det snakkes om «Nordic added value» ved forskningssamarbeid.

— Her har vi faktisk et eksempel på en institusjon som gjennom et halvt århundre har dokumentert nettopp hva man kan få ut av Nordic added value, sier han.

-- Veldig lite forståelse

Også seniorforsker Marte Nilsen ved Institutt for fredsforskning (Prio), en av de andre medlemsinstitusjonene, peker på betydningen av biblioteksressursene som er bygd opp ved det nordiske instituttet. Det er en verdifull ressurs en nå mister, sier hun.

— Særlig de som driver med språk som kinesisk og japansk, mister en ganske viktig primærskilde, sier hun.

For hennes egen og Prios del peker hun likevel på betydningen av instituttet som en møteplass for forskere som driver med Asiastudier i Norden.

Prio-forskeren mener det er ganske lite midler det er snakk om, og sier det har vært en kamp over flere år å sikre instituttet finansiering.

— Det har vært veldig lite forståelse for asiaforskning som strategisk viktig i Norden.

Hun sier det har vært en endring hvor det har vært ønsker at NIAS heller skal bli et vanlig forskningsinstitutt og konkurrere om forskningsmidler på linje med andre.

— Da forsvinner hele nettverksfunksjonen, da blir det «bare» en annen forskningsinstitusjon. Det som har vært viktig for oss, er litt mer forskningspolitisk tenkning rundt Asia som forskningsfelt, og vi har jo naturlig nok syntes at Asia er viktig og på vei opp på agendaen, sier Prio-forskeren.