Debatt ● Cordian Riener og Hans Zanna Munthe-Kaas
Norge trenger et matematikksenter
Ny matematisk kunnskap er det første skrittet mot nye tekniske og vitenskapelige fremskritt, Cordian Riener og Hans Zanna Munthe-Kaas.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Matematikk (fra det greske ordet «μάθημα – máthēma» som betyr «kunnskap», eller «læring») er vitenskapen om læring og forståelse. De grunnleggende objektene i matematikken tilhører ideenes verden, og matematikken er i en særstilling ved at forskningen etablerer konsepter, metoder og teoremer som er absolutt sanne og evigvarende.
Strålende eksempler er oldtidens ideer om 'udelelige tall' (primtall) og Euklids algoritme (300 BC), som i dag er bærebjelker for sikker kommunikasjon på internett. Et annet eksempel er matematisk topologi. Denne grenen av matematikken omhandler kvalitative egenskaper til «rom» og «figurer», og hjelper til med å skille mellom ulike former – som for eksempel et rundstykke og en smultring.
Ved første øyekast ser topologi ut til å ha en ganske begrenset betydning, men det viser seg nå å være et viktig verktøy for å forstå høydimensjonale datasett. Det kan dermed åpne nye veier for anvendt forskning fra kreftterapi til arkeologi og kunstig intelligens.
Nobelprisvinnerne Edvard og May-Britt Moser vakte nylig internasjonal oppmerksomhet ved å finne en smultring i hjernens kommunikasjonsmønster. Dette gjorde de ved å samarbeide tett med eksperter i topologi. 'Smultringen i hjernen' er bare et eksempel på et forbløffende fenomen som dukker opp igjen og igjen: Matematiske strukturer og oppdagelser, som i utgangspunktet ble unnfanget ganske løsrevet fra enhver konkret anvendelse, muliggjør plutselig fremgang på anvendte områder. Denne fremgangen blir i hovedsak drevet framover av matematikken.
Betydningen av matematikk for et moderne samfunn, kan kvantifiseres direkte: En studie utført av Deloitte for Nederland i 2014 viser at «det økonomiske bidraget fra matematiske vitenskaper representerer rundt 30 prosent av nederlandsk nasjonalinntekt». Matematikk er derfor på mange måter ryggraden for den tekniske og økonomiske fremgangen i et samfunn.
Ikke minst i kunnskapsnasjonen Norge, som har skapt verdens største bankkonto på inntektene fra ingeniørkunst i Nordsjøen, som var basert på matematikk. Forvaltningen av dette fondet krever de beste ideene fra moderne matematisk forskning, fra stokastisk analyse til kunstig intelligens og datasikkerhet. Det er tydelig at ny matematematisk kunnskap er det første skrittet mot nye tekniske og vitenskapelige fremskritt.
Matematikere fra Norge har gitt viktige bidrag til mange utviklinger innen moderne matematikk. Fremragende eksempler er Nils Henrik Abel, som minnes med den årlige Abelprisen i matematikk, Sophus Lie, hvis navn er nært knyttet til en viktig klasse matematiske objekter (såkalte «Lie-grupper» og «Lie-algebraer») som er helt sentrale i moderne fysikk, Peter Sylow, Viggo Brun og Carl Størmer, som bidro vesentlig innen henholdsvis gruppeteori, tallteori og anvendt matematikk (nordlysforskning). I samtiden er algebraikeren Idun Reiten internasjonalt ruvende, hun er en av svært få nålevende matematikere med et eget bibliografisk matematikkemne «Auslander-Reiten quivers» oppkalt etter seg.
På mange måter er matematikken i en god tilstand i Norge. Likevel mener vi at det vitenskapelige Norge mangler noe som langsiktig kan styrke utviklingen av matematikken, og gi viktige impulser til fornyelse, internasjonalisering og utviklingen av denne viktige vitenskapen som er en nøkkel til fremtida. Norge trenger et matematikksenter - et «hjem for matematikken.»
Med dette mener vi et samlende norsk senter hvor det forskes på ny matematikk, undervises i avansert matematikk og bygges bro mellom fagmiljøer. Mange land i Europa har allerede slike institusjoner. Sammenslutningen ERCOM (European Research Centers on Mathematics) omfatter 32 matematikksentre fra 18 land. Norge er ikke med, og landet vårt er et hvitt hull på kartet av europeiske matematikk sentere.
Felles for sentrene er at de er møteplasser hvor matematikere fra hele verden kan samles for å utveksle nye resultater og forske sammen på nye funn som også gir muligheter for vekselvirkning med andre fagområder. I tillegg er det også fokus på opplæring av en ny generasjon matematikere.
Visjonen om å skape et slikt senter i Norge har utviklet seg de seneste årene: «Lie-Størmer-Senteret», som kom ut av et initiativ fra Trond Mohn stiftelsen, og Tromsø Forskningstiftelse har satt seg som mål å være et nasjonalt senter for matematikk. Et sted for matematisk forskning, spesielt for fagmiljøer i Tromsø og Bergen, men også et hus som inviterer forskere, studenter og matematikk-entusiaster fra hele verden.
Selv om vi er i et tidlig stadium, har vi allerede vært i stand til å ta de første skrittene takket være støtten fra de to stiftelsene: I vår ble det første «Lie-Størmer Kollokvium» organisert i Baroniet Rosendal. «Lie-Størmer Master Class» trekker studenter fra hele landet til samlinger i både Tromsø og Bergen. Forelesningene er både digitale og fysiske, som gir studentene et større faglig tilbud enn hva de to instituttene kan tilby hver for seg.
Til høsten skal senteret være vertsinstitusjon for matematikkonkurransen «The Baltic Way». Her skal rundt 60 elever fra videregående skoler i ti land komme til Tromsø for å konkurrere i matteoppgaver, men også møtes på tvers av grensene.
Selv om senteret er etablert i Tromsø ved UiT Norges arktiske universitetet, med sterk kobling til Universitetet i Bergen, skal Lie-Størmer Senteret også samle forskere, studenter og matematikk-entusiaster fra norske universiteter. Senteret skal komme hele matematikkmiljøet til gode: Det skal skape sterke faglige forbindelser og utvekslingsmuligheter med andre vitenskapelige disipliner.
Det endelige målet med å bygge et varig nasjonalt hus for matematikk, er fortsatt et stykke unna realisering. Det vil kreve mange hender og hoder for å få det til. Et nasjonalt matematikksenter kan imidlertid spille en nøkkelrolle i den tekniske utviklingen av Norge i fremtiden.
Studien fra Nederland nevnt ovenfor, men også lignende funn fra andre land, viser at matematikken spiller en sentral rolle i utviklingen av nye teknologier, og at matematiske ferdigheter er en nødvendighet for en nasjons økonomiske utvikling. Norge som helhet kan dermed ha stor nytte av et aktivt og samlende matematikksenter. Det nødvendig å tenke stort og realisere de store visjonene.S
Nyeste artikler
— Det hadde vore ein draum å få Maria Toft som statsråd
Doktor først, verdensmester i jiu-jitsu etterpå
Stipendiat tapte rettssak, må betale 250.000 kroner
Menneskene først: Teknologiens sanne verdi ligger i å forstå virkelige problemer
Klar for et kvantesprang?
Mest lest
Fem personer har sluttet på kort tid i prestisjeprosjekt
Professor trekker seg i protest: —Kommer ikke til å være høflig og hyggelig mot Elon Musk
Bekymret over norske politikeres lave utdanning
Han underviser for tomme saler. Vil ha studentene tilbake på campus
Svindlerne fikk napp hos Sintef. 9 av 25 ga fra seg passord