Forskerforbundet: — Korttenkt og uansvarlig

– Som følge av reduserte økonomiske rammer må museet dessverre tilpasse driften, og dette innebærer en reduksjon på om lag 20 årsverk, bekrefter museumsdirektør Tone Hansen i en e-post til Morgenbladet.

I fjor hadde museet troen på at de skulle komme i mål uten nedbemanning, men på et allmøte mandag 20. april ble de ansatte informert om flere sparetiltak, blant annet de 20 årsverkene som skal bort.

I følge deres årsberetning hadde Munchmuseet 193,3 årsverk ved inngangen til 2026. Munchmuseet fikk i Oslobyrådets budsjettforslag i fjor rundt 40 millioner kroner mindre å rutte med de neste fire årene.

Tillitsvalgt for Akademikerne ved Munchmuseet, Tine Schmidt Haislund, sier til Klassekampen at de ansatte er kritiske til ledergruppas prioriteringer når det gjelder innsparing.

– Forslagene som er lagt fram, innebærer ikke nødvendigvis en besparelse. Dersom man for eksempel skal løse enkelte oppgaver ved å hente inn eksterne ressurser, vil dét også koste penger.

Signe Endresen, som er tillitsvalgt for Forskerforbundet ved Munchmuseet, sier til Klassekampen at de ansatte er bekymret og slitne.

– Det har vært mye omorganisering de siste årene.

Munchmuseet driver forskning på kunsthistorie, konservering, kuratorpraksis og formidling.

Magnus Rom Jensen overtar som hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved NTNU.

Det melder Universitetsavisa.

Jensen ble nylig valgt av årsmøtet, og tar over etter den mangeårige lederen Lisbeth Aune med virkning fra 1. april.

Den nyslåtte lederen er i det daglige førstebibliotekar ved Universitetsbiblioteket NTNU, og sier til Universitetsavisa at det å ta over ledervervet blir som å hoppe etter Wirkola.

Harald Andås får Forskerforbundets Hederspris, etter over 20 år sammenhengende som tillitsvalgt ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Andås har vært styremedlem i lokallaget ved Forsvarets forskningsinstitutt i flere perioder, og var leder for lokallaget mellom 2004-2010. Han har vært varamedlem i lokallagsstyret fra 2018 til 2025. Forskerforbundet skriver om prisen på sin nettside.

– Harald har vært en kontinuitetsbærer og hukommelse som talløse andre tillitsvalgte gjennom et kvart århundre har kunnet dra nytte av, også når historikken ikke har vært tilstrekkelig dokumentert, skriver nestleder i lokallaget Martin Strand i nominasjonen hans.

Han nevner også at Andås i sin lederperiode etablerte et lokallag som i større grad enn før kunne være i opposisjon til større endringer.

Hilde Gunn Slottemo, nestleder i Forskerforbundet, delte ut hedersprisen til Andås.

Det sier Steinar A. Sæther til Khrono på Unios presseseminar om lønnsoppgjøret torsdag.

Som leder av Forskerforbundet er han også leder av Unio stat, og skal denne våren lede lønnsforhandlingene på vegne av Unio-organiserte i staten.

— Og den mer langsiktige utfordringen er også viktig, at høyt utdannede grupper i staten ligger bakpå, sammenlignet med tilvarende grupper i privat sektor. Det er på tide å snu den trenden, sier han.

Statistisk sentralbyrå la nylig fram tall viste en lønnsvekst i Norge på 5,7 prosent i fjor.

— Jeg tror veldig mange i universitets- og høgskolesektoren ikke vil kjenne seg igjen i at det har vært en reallønnsvekst, sier han.

For det første har mange ikke fått fjorårets oppgjør ennå. Dessuten er det lite glidning, altså lønnsøkninger utenom lønnsoppgjørene, i sektoren.

— Vi må i større grad få våre egne ledere med på å innse at det er et problem med lønnsnivået i sektoren, slik at vi kan spille på lag for å gjøre noe med det på sikt.

Fredag legger Det tekniske beregningsutvalget for innteksoppgjørene (TBU) fram en foreløpig rapport om grunnlaget for lønnsoppgjørene i 2025 med blant annet tall og analyser av lønns- og prisutviklingen.

COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

Fem nordiske fagforeninger, deriblant norske Forskerfubundet, har tatt et felles initiativ for å styrke akademisk frihet, og ønsker å utfordre politikerne som denne uken er samlet til Nordisk råd på Island, skriver Forskerforbundet på sin nettside.

Fagforeningene har gått sammen om å lage en rapport om status og utfordringer for akademisk frihet i Norden.

De nordiske landene kommer normalt veldig godt ut i globale oversikter når det gjelder akademisk frihet. Rapporten bekrefter til en viss grad dette, men peker også ut noen utfordringer, blant annet svekking av kollegial styring og akademisk autonomi, eksternt press og avhengighet av finansiering, politisk og ideologisk påvirkning, usikre ansettelsesforhold og trusler og trakassering mot ytringsfriheten.

Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind oppfordrer de nordiske parlamentarikerne til å følge opp rapportens anbefalinger.

— Hver av disse utfordringene påvirker direkte akademisk frihet, som er et grunnleggende prinsipp for uavhengig forskning, høyere utdanning og demokratisk engasjement, sier Lind.

Kristian Mollestad, som er Forskerforbundets nestleder, stiller nå som lederkandidat for toppvervet i Unio, melder Forskerforum.

— Det er Unios medlemmer som bærer velferdsstaten vår. Der har Unio en kjempeviktig rolle, og det er vi som skal bli hørt og lyttet til i første omgang når det gjelder utviklingen av velferdsstaten, og ikke minst offentlig sektor i et vidt begrep, sier han.

Det er totalt tre kandidater til vervet. I tillegg til Mollestad stiller leder i Forskerforbundet Guro Lind og tidligere leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal.

— I et tamt budsjett for forskning og høyere utdanning, er det likevel noen lyspunkter, sier rektor Siri Fjellheim ved NMBU i en pressemelding.

— Skal vi lykkes i den internasjonale konkurransen og for en grønn omstilling av samfunnet må vi samle kreftene. Dette budsjettet kan innebære at den nødvendige koblingen mellom forskning og utdanning blir svekket. Forskning og utdanning er avgjørende hvis vi skal lykkes med å nå klimamålene vi har forpliktet oss til, sier hun videre.

Lyspunktene i regjeringens forslag til statsbudsjett er blant annet ti flere studieplasser i veterinærmedisin og 15 millioner til forskning på bærekraftig for, skriver NMBU i pressemeldingen.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

— Dette øker et allerede høyt eksamenspress. Det må være lov å ha en dårlig dag, også på eksamen. vi har ingen tro på at dette vil få studenter til å fullføre utdanningen sin raskere. Tvert imot. Med eksamensavgift vil trolig flere studenter stryke på eksamen første gang, sier Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne, i en pressemelding.

I regjeringens forslag til statsbudsjett foreslås det å innfør en eksamensavgift for studenter som vil forbedre karakterene sine.

Tiltaket skal spare staten for 22,3 millioner kroner, men Akademikerne-lederen tror det vil føre til at studentene i stedet bruker lengre tid på å fullføre.

Hun mener regjeringen nok en gang angriper gratisprinsippet i høyere utdanning.

— Det er helt utrolig at regjeringen fortsetter uthulingen av gratisprinsippet i høyere utdanning. Regjeringen bidrar til å øke de sosiale forskjellene i samfunnet ved å innføre eksamensavgift, sier Randeberg.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

— Regjeringen bekrefter inntrykket av at de er en av de mest studentfiendtlige regjeringene vi har hatt, og at kunnskap, forsknings og utvikling ikke er så viktig for Støre og kompani.

Det sier Abid Raja, nestleder og utdanningspolitisk talsperson i Venstre, i en pressemelding etter at regjeringspartiene mandag la frem sitt forslag til statsbudsjett for 2025.

— Jeg trodde vi hadde lagt den evige kampen om å ikke kutte i studiestøtten bak oss, men regjeringen overgår seg selv. Dette er et håpløst budsjett for norske studenter, og for Venstre er det krystallklart at dette bør være Støre-regjeringens siste statsbudsjett. Regjeringen har sviktet norske studenter i tre år nå, sier Raja.

I pressemeldingen lister Raja opp alt han mener er løftebrudd fra regjeringen.

— De skulle bygge 3000 nye studentboliger i året, innøre 12 måneders studiestøtte for heltidsstudenter med barn under 16 år og lage opptrappingsplaner. Det har de ikke gjort. Denne regjeringen har null ambisjoner på vegne av norske studenter og akademia, og hvert eneste år har de forsøkt å reelt sett kutte i studiestøtten.

Raja mener også det er oppsiktsvekkende at de foreslår å innføre en eksamensavgift.

— Budsjettet vitner om en resignert statsråd. Til sammen ser det ut som Kunnskapsdepartementet er blant de som kommer aller dårligst ut av dagens budsjettforslag.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

— Med dette budsjettet ser det fortsatt ut som om politistudenter vil utdannes til ledighet. Det er ikke et samsvar mellom antall studieplasser og antall nye stillinger, noe som er svært rart når det er staten som bestemmer både antall studieplasser og antall stillinger, sier Ingrid Liland, nestleder i Miljøpartiet de Grønne, i en pressemelding.

— Regjeringen burde nedjustert antallet studieplasser noe, overført disse pengene til flere stillinger og gitt alle nyutdannede en jobbgaranti, fortsetter hun.

I tillegg oppfordrer hun til en overføring fra politidirektoratet og ut til distriktene, noe Liland også mener vi gi nyutdannede bedre muligheter for å komme seg i arbeid.

— Det må være skuffende for folk som ønsker å utdanne seg til en karriere i politiet og se at regjeringen over fire år ikke har klart å gjøre noe så enkelt som å rydde opp i dette problemet som de har all mulighet til å fikse, sier Liland.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

— Vi er opptatt av hele landets forskningskraft, og har med interesse lest statsbudsjettet for 2025. Dessverre ser vi at det er en realnedgang i årets forsknings- og utviklingsbudsjett, sier styreleder Gunnar Bovim i Norges forskningsråd i en pressemelding.

Han peker på at noe av årsaken er lavere kontigent til Horisont Europa, men:

— Likevel er ikke dette det ambisiøse forskningsbudsjettet Norge trenger, sier han.

Men noen lyspunkt er det for rådet i regjeringens forslag til statsbudsjett, deriblant en bestilling av en utredning om hvor mye regnekraft Norge vil trenge de kommende årene, samt behovet for og organisering av en eventuell nasjonal infrastruktur for regnekraft til forskning, forvaltning og kunstig intelligens.

— Jeg er veldig glad for at vi har fått dette viktige oppdraget. Dersom investeringene til tungregneressurser holdes på samme nivå som i dag, vil gapet mellom behov og kapasitet øke. Derfor er det svæt positivt at regjeringen nå starter dette svært viktige arbeidet, sier forskningsrådsdirektør Mari Sundli Tveit.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

Akademiet for yngre forskere skriver i en pressemelding at de er bekymret for unge forskere etter at regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt frem mandag.

— Regjeringen tar en stor risiko når de velger å kutte fremfor å satse på denne sektoren. Norge skal inn i en stor omstilling der kunnskap står sentralt for at vi når vår måle, sier akademiets nestleder, Nora Mathé, i pressemeldingen.

— Undersøkelser har vist at bare en av tre unge forskere vil anbefale andre en forskerkarriere. Vi er derfor bekymret for at enda en periode med reduksjon og signaler om at sektoren skal slankes og må stramme inn kan gjøre rekrutteringen av unge enda mer krevende.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

— Dessverre reduseres universitetets ramme, som forventet. Dette harmonerer ikke med samfunnets behov for økt kunnskap og kompetanse, sier Christen Krogh, rektor ved OsloMet, i en pressemelding.

De skriver at mens sektoren i stort får en realnedgang på 1,3 prosent, er nedgangen på 1,6 for hovedstadens nyeste universitet.

OsloMet forklarer den reduserte tildelingen med at regjeringen fortsetter nedtrappingen av studieplasser og stipendiatstillinger fra pandemien, i tillegg til generelle kutt.

Men budsjettforslaget kommer også med en oppside. OsloMet får 15 av de 100 nye studieplassene innen IKT, samt 35 av de totalt 165 nye studieplassene i arbeidsplassbasert barehagelærerutdanning.

— Vi er glade for å kunne utdanne flere kandidater innenfor viktige fagområder. OsloMet har hatt god erfaring med arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning i flere år allerede, sier rektoren.

I tillegg får universitetet midler til 125 to-årige studieplasser i de praktiske og estetiske fagene i lærerutdanningen, en finansiering som trår til når studentene begynner på det fjerde året av masterløpet.

— Vi har behov for å styrke kompetansen innenfor praktiske og estetiske fag, og tildelingen harmonerer med andre viktige satsinger i statsbudsjettet på praktisk læring i skolen, sier Krogh.

I pressemeldingen peker universitetet også på at det nye finansieringssystemet som trer i kraft ved nyttår gjør at finansieringen av institusjoner som tilbyr mange profesjonsutdanninger blir mer resultatbasert.

— Det vil bli mer krevende dersom rekrutteringen faller. Samfunnet har stort behov for disse utdanningene. Da er det det paradoks at regjeringens finansieringssystem snarere vil kunne svekke fagmiljøenes evne til å øke rekrutteringen og gjennomstrømmingen, sier han.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

Universitets- og høgskolerådet skriver i en pressemelding at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 nok en gang viser «manglende ambisjoner for Norges høyere utdanning og forskning».

— Det er uklart. hvordan regjeringen mener vi skal møte fremtidens utfordringer med dette budsjettet. Norge og Europa har behov for å øke konkurransekraften gjennom høy kompetanse. Da er det feilslått av milliarder flyttes fra forskningen sier rådets styreleder Sunniva Whittaker i meldingen.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

— Regjeringen vil at flere skal fullføre studier på normert tid og knytter omgjøring av stipendiat enda tettere til fullføring av grad. Hvordan skal studentene fullføre graden på normert tid når de er avhengig av en ekstrainntekt for å klare seg økonomisk? Skal det kun være de heldige få som har foresatte som kan hjelpe dem økonomisk som skal få stipend?, spør Teknas studentleder Christoffer Røneid i en pressemelding mandag.

De peker på at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett øker studiestøtten med 2,9 prosent, samtidig som SSB anslår prisveksten til 3,3 prosent.

— Nok en gang viser regjeringen at de ikke prioriterer studenter. Jeg er lei av at de lover å løfte studentene, og at de aldri innfrir løftene. En undersøkelse vi gjennomførte i 2023 viser at flertallet av studenter har rundt 90 kroner å leve for etter at husleien er betalt. Det går ikke lengre, sier Røneid.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

— Vi er dypt skuffet over at Griegakademiet ikke er prioritert. Det hadde vi forventet. Vi må nå stille spørsmål ved om regjeringen i det hele tatt ønsker å bygge et nytt Griegakademi, sier Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen, i en pressemelding mandag.

Hun mener studentene fortjener bedre, etter at regjeringen mandag la frem sitt forslag til statsbudsjett for 2025.

— Studentene på Griegakademiet fortjener å bli behandlet bedre enn dette. De utgjør en av grunnpilarene i det brede norske kulturlivet. Regjeringen velger i dag å la dem fortsette å studere i lokaler som kan være helseskadelige, sier Hagen.

Den generelle nedgangen i bevilgninger til sektoren omtaler hun som ambisjonsløst.

— Det er bekymringsverdi at dette budsjettet ikke viser vilje til å prioritere forskning. Norge sakker akterut hvis regjeringen ikke følger opp forventningene sine til sektoren med faktiske kroner og øre, sier Hagen i pressemeldingen.

Etter UiBs vurderinger er budsjettets lønns- og priskompensasjon for lav.

— Dette gir et svært stramt budsjett for UiB også i 2025. Det kommende året har sektoren fremfor seg ikke bare harde prioriteringer, men vi ser også at enkelte institusjoner opplever reelle nedskjæringer, sier rektoren.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

Universitetet i Agder får en realnedgang på 0,67 prosent i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025.

— Det store nasjonale bildet er at det ikke satses på høyre utdanning og forskning, så det er skuffende, sier universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnesen i en pressemelding.

Der pekes det blant annet på at UiA får større kutt enn andre når regjeringen foreslår omprioriteringer.

UiA skriver i pressemeldingen at det i utgangspunktet skal kuttes likt mellom institusjonene, men at det justeres for høye søkertall, tildelinger fra EU og Norges forskningsråd, og hvorvidt man har mange studieplasser innen helse, lærerutdannigner og matematikk, naturfag og teknologiske fag.

— Kunnskapsdepartementet deler ikke mer om hvordan de kommer frem til disse tallene, så vi er like forundret som i fjor over hvordan man har kommet frem til at UiA skal kutte såpass mye, sier Smith-Tønnesen.

Blant annet foreslår regjeringen et kutt på halvannen million til UiA som følge av at de legger opp til at studentene skal betale en eksamensavgift dersom de tar opp eksamener for å forbedre karakterer.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

— Realnedgangen innen forskning er dramatisk og svekker vår beredskapsevne og næringsutvikling. Vi trenger å styrke utdanning og forskning, ikke svekke det, sier Tekna-president Elisabet Haugsbø i en pressemelding.

Der skriver Tekna at de synes det er svært urovekkende med en realnedgang for universitets- og høgskolesektoren.

— Livslang læring blir stadig viktigere i et samfunn i rask endring. Kompetansereformen må komme med midler for alle, også de med høyere utdanning. Livslang læring bør også inn som en del av undervisningsinstitusjonenes samfunnsoppdrag, gjennom økt grunnfinansiering, mener presidenten.

Tekna bemerker også at forslaget om 100 nye studoeplasser i IKT ikke er nok.

— Vi trenger flere spesialister for å utvikle fremtidens teknologiske løsninger. Dette er noe regjeringen selv etterlyser i Digitaliseringsstrategien. Da må en helhetlig teknologisatsning på plass. Det haster derfor med å få flere til å velge realfag på videregående og på universitetet. Vi trenger også flere studieplasser i IKT, ingeniørstudier og teknologi, sier Haugsbø.

Tekna peker videre på nedgangen i forskningsinnsatsen på det grønne og den digitale omstilingen.

— Vi har etterlyst en opptrappingsplan for instituttsektoren, og en økning i den offentlige andelen av finansieringen av nærings- ph.d. Dette har vi ikke sett i budsjettet.

Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.