Får 20 millioner til overvåkingsystem

HR- og HMS-direktør Arne Kr. Hestnes skal slutte etter mange år i jobben. Nå er NTNU på utkikk etter hans etterfølger.

I alt 17 søkere hadde søkt på jobben da fristen gikk ut 8. desember.

Det er flere interne søkere på stillingen.

Arve Skjervø er i dag administrativ leder på Institutt for energi- og prosessteknikk. Juristen har tidligere arbeidet i HR- og HMS-avdelingen under Hernes.

Seksjonssjef Hege Margrethe Sand er seksjonssjef og arbeider med HR- og HMS i Fellesadministrasjonen ved NTNU.

Thale Kvernberg Andersen er instituttleder ved NTNUs Handelshøyskole.

Postdoktor Øyvind Eikrem søker også. Det var ledelsen i HMS- og HR-avdelingen, sammen med daværende rektor Anne Borg, som gikk inn for å gi ham sparken. Den turbulente saken endte med et forlik.

Dette er søkerlista, der i alt fire søkere er unntatt offentlighet:

1. Fatima Rasool Baloch, arbeidsledet, Trondheim

2. Nagmeh Dekhoda, forsker, Stavanger

3. Anette Gimnes, HR-konsulent

4. Søker er unntatt offentlighet, kvinne

5. Søker er unntatt offentlighet, mann

6. Charlotte Akerø, arbeidsledig, Ålesund

7. Hana Klak Ustolin, Destination Manager, Trondheim

8. Søker er unntatt offentlighet, kvinne

9. Øyvind Eikrem, postdoktor, Trondheim

10. Christin Hermann, kommunikasjonssjef, Trondheim

11. Tony Indergaard, Global commercial project manager, Charlottenlund

12. Søker er unntatt offentlighet, mann

13. Hege Margrethe Sand, seksjonssjef HR/HMS Fellesadministrasjonen NTNU, Trondheim

14. Trude Wenche Skjelvan, organisasjonsdirektør, Heimdal

15. Ingunn Dåvøy, sikrings- og beredskapssjef, Trondheim

16. Arve Skjervøy, administrativ leder, Melhus

17. Thale Kvernberg Andersen, instituttleder NTNU Handelshøyskolen, Trondheim

Styret ved Universitetet i Innlandet vedtok på møtet 16. desember å tilby Nicoline Frølich stillingen som prorektor for utdanning ved Universitetet i Innlandet.

Det meldte seg ti søkere etter at stillingen ble utlyst med søknadsfrist 24. august. Frølich var ikke en av de åtte som fikk sitt navn offentliggjort.

— Tusen takk for tilliten styret ved Universitetet i Innlandet har vist. Nå skal jeg først snakke med rektor Peer Jacob Svenkerud og vurdere tilbudet nøye, sier Frølich til inn.no.

Frølich er professor og senterleder ved Link-Senter for læring og utdanning ved Universitetet i Oslo. Tidligere har hun blant annet vært forskningsleder og forsker ved Nifu (Nordisk institutt for studier i innovasjon, forskning og utdanning).

Hennes felt er blant annet studier av høyere utdanning, styring, ledelse og organisering av høyere utdanning, offentlig politikk rettet mot UH-sektoren, utdanningsreformer og kunnskapspolitikk.

Prorektorstillingen ved Universitetet i Innlandet ble ledig etter at Stine Grønvold takket ja til å bli organisasjonsdirektør ved universitetet. I dag er Kai Tore Bakke konstituert i stillingen.

Trump-administrasjonen ønsker å splitte opp National Center for Atmospheric Research (NCAR) i Boulder i Colorado, som karakteriseres som et av verdens viktigste miljøer for klima- og værforskning.

Det opplyser Det hvite hus, ifølge USA Today News.

NCAR er føderalt finansiert og har siden 1960 vært sentralt i utviklingen av moderne værvarsling og klimaforskning. Ifølge administrasjonen skal senteret gjennomgås for det de kaller «klimaalarmisme», og forskningsaktivitet knyttet til klima kan bli fjernet. Viktige funksjoner som værmodellering og superdatabehandling skal flyttes til andre institusjoner eller steder.

Planen innebærer blant annet å stenge Mesa-laboratoriet i Boulder. Tiltakene skal settes i gang umiddelbart, skriver USA Today News.

NCAR har rundt 830 ansatte og drives av University Corporation for Atmospheric Research (UCAR), et konsortium av over 130 universiteter og høyskoler. Det er uklart hvor mange arbeidsplasser som kan forsvinne.

Beslutningen kommer samtidig som Trump-administrasjonen foreslår store kutt i den amerikanske vær- og havforskningen, blant annet i NOAA. Flere forskere reagerer kraftig. NCAR er internasjonalt kjent for banebrytende arbeid innen værvarsling, blant annet forbedrede orkanprognoser.

Den folkekjære norske artisten, Bjørn Eidsvåg, blir æresdoktor ved Lunds universitet.

Nyheten ble offentliggjort tirsdag denne uken.

— Dette så jeg ikke komme. Du verden så stas! skrev Bjørn Eidsvåg selv på sin Facebook-profil tirsdag.

— Eidsvågs lyrikk kjennetegnes av en dypt menneskelig eksistensialisme der religiøse motiver integreres med livsnære og ofte kampfylte uttrykk. Hans musikk kretser rundt den menneskelige erfaringen, kampen mellom tanker og følelser, relasjonenes sårbarhet og søken etter mening, står det blant annet i begrunnelsen for æresdoktoratet.

Dekan ved Det teologiske fakultet ved Lunds universitet, Alexander Maurits, uttaler følgende i en kommentar på universitetets nettside:

— Gjennom sin musikk har Bjørn Eidsvåg utviklet et felles kulturelt rom der tradisjonelle grenser mellom tro og sekularitet løses opp og erstattes av en samtale som er både tilgjengelig og teologisk meningsbærende.

Nokut har ansatt Gry Ulvedalen som direktør for den nye avdelingen for høyere yrkesfaglig utdanning. Hun er i dag rektor ved Fagskolen Diakonova.

Avdelingen har 22 medarbeidere, og har blant annet ansvaret for akkreditering, tilsyn og veiledning innen høyere yrkesfaglig utdanning.

– Jeg gleder meg til å bli en del av Nokut og til å samarbeide med dyktige kolleger i avdelingen og ledergruppen, sier Gry Ulvedalen.

— Det er spennende å få bidra i et arbeid som har stor betydning for kvaliteten i høyere yrkesfaglig utdanning. Fagskolesektoren er i sterk utvikling, og Nokuts rolle er avgjørende for å sikre tillit og kvalitet. Jeg ser frem til å ta del i dette viktige oppdraget, sier hun.

Forskningsrådet tildeler støtte til 23 innovasjonsprosjekter i norske bedrifter.

Bedriftene skal blant annet utvikle ny løsning for høytemperatur varmepumper, batterisystemer for storskala solcelleanlegg og undersøke hvordan kunstig intelligens kan brukes for å overvåke oljesøl.

Det skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

185 millioner kroner går til næringslivsaktører innen miljøvennlig energi og 86 millioner til petroleumsforskning.

— Energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og energisikkerhet. Næringslivet spiller en nøkkelrolle. Jeg ser frem til å følge prosjektene som skal utvikle ny energiteknologi som vi trenger for å øke energieffektiviseringen og konkurransekraften, sier energiminister Terje Aasland.

Her kan du sjekke hvem som får støtte.

Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) skal bygge studentkollektiver bestående av 93 leiligheter med 119 boenheter i St. Olavs gate 23 i Oslo. Det har hovedstyret i SiO nå bestemt. Eiendommen ble opprinnelig kjøpt med formål om å etablere et nytt studenthus i sentrum av Oslo.

Boligene vil få kort avstand til blant annet OsloMet og UiO, og blir et godt alternativ for studenter som ønsker å bo i sentrum, ifølge en pressemelding.

– De planlagte studentboligene vil få en sentral beliggenhet. De blir sosiale og trivelige, med gode fellesarealer for beboerne. Dette tror vi blir et populært sted å bo, sier Eilif Tanberg, student og styreleder i SiO.

Hvis alt går som planlagt, skal boligene stå ferdig i 2027.

Karl Henrik Storhaug Reinås ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo (UiO) fortsetter som leder for Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiP), melder organisasjonen i en pressemelding. Claire Degail ved helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet (UiT) slutter som nestleder.

SiP er en paraplyorganisasjon som samler interesseorganisasjoner for doktorgradsstipendiater og tidlig karriereforskere (som postdoktorer) ved norske universiteter og høgskoler.

— Det er svært viktig at alle i midlertidig vitenskapelige stillinger i Norge har en tydelig stemme som løfter de utfordringene vi står i, samtidig som vi får økt anerkjennelse for hvor viktig vi er som rekruttering til forskning, noe som er avgjørende for at Norge skal være en solid og tydelig kunnskapsnasjon framover, sier Reinås i pressmeldingen.

Ved utgangen av 2025 vil 69 kandidater ha disputert for doktorgraden ved OsloMet. Det er universitetets toppår hittil for avlagte doktorgrader.

Under årets andre kreeringsseremoni ble 28 kandidater hedret for gjennomført forskerutdanning. Det skjedde under en høytidelig seremoni på Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo, melder OsloMet på sine nettsider.

— OsloMets utdanninger og forskning tar fram kunnskap som svarer på behovene i samfunnet, og bidrar til utvikling av velferdstjenester, innovasjon og verdiskaping. Deres doktorgradsarbeid er eksempler på dette viktige bidraget, sa rektor Christen Krogh i sin tale til de nyslåtte doktorene.

De nye doktorandene kommer fra alle fire fakulteter ved universitetet, samt fra Senter for profesjonsstudier.

Forskningsrådet fordeler nå 277 millioner kroner til helseforskning og institusjon, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

120 millioner kroner gis til åtte prosjekter for å styrke bærekraften i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Blant annet får OsloMet 15 millioner til å utvikle løsninger for digital hjemmeoppfølging av eldre immigranter.

Universitetet i Oslo (UiO) med partnere får 20 millioner kroner for å utvikle forsyningssikkerhet av legemidler, står det i pressemeldingen.

— Samarbeid mellom forskning, offentlige aktører og næringsliv er viktig for å drive frem teknologi og innovasjon som helsetjenesten trenger. Disse prosjektene viser hvordan slike partnerskap gir smartere løsninger, skaper verdier og bidrar til omstilling, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

— Det er viktig å øke forskingsinnsatsen i de offentlige helsetjenestene og i samarbeid med forskere og næringsliv. Disse prosjektene er gode eksempler på dette, sier Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskningsrådet.

Se oversikt over hvilke prosjekter som får midler her.

Med rektor Odd Helge Tonheim i spissen gjekk det eit Lucia-tog gjennom Høgskulen i Volda sine ulike bygg fredag 12. desember. 150 lussekattar, ein kasse mandarinar og ein god del twist gjekk med. Tilbake fekk toget, med rektor, høgskuledirektør og representantar for velferdsgruppa og studentparlamentet, både smil og gode ord.

— Dette har me gjort i fleire år, eg var med også som prorektor, seier Tonheim til Khrono.

— Er det sjølvsagt at det er rektor som skal få bera luciakruna?

— Nei, det har berre vorte slik, seier Tonheim og humrar.

— Men det er fleire som seier at dei likar godt at det er ei mannleg Lucia som kjem.

Og dersom nokon lurte: Brannvernet er teke hand om. Både Lucia og hjelparane har gått over til batterilys.

Svein Jarle Horn blir ny dekan ved Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (KBM) ved NMBU i et åremål på fire år.

Horn har vært konstituert dekan siden sommeren, og er nå ansatt av Universitetsstyret, melder universitetet i en pressemelding. Planen var ikke å bli dekan, sier Horn, men etter å ha prøvd seg i rollen syns han det har fungert bra.

— Jeg har et svært godt team rundt meg på KBM, både administrasjonen og forskningsgruppene gjør en glimrende jobb. Jeg synes også samarbeidet med rektoratet og de andre dekanene på NMBU fungerer svært godt. Jeg ser derfor frem til å fortsette i rollen som dekan i 4 år til, sier Horn.

Horn er professor i bioprosessteknologi, og har publisert over 150 forskningsartikler.

En teknisk feil hos DNB førte til midlertidig lønnsfest for noen NTNU-ansatte.

Kunder hos DNB som får utbetalt lønn i dag 11. desember har fått dobbel utbetaling på grunn av en teknisk feil, melder Adresseavisen. Dette gjelder blant annet ansatte på NTNU, men det er ikke kjent hvor mange. Det er nesten 9000 ansatte ved NTNU.

DNB gjør fremdeles opprydningsarbeid, opplyser pressekontakt Vidar Korsberg Dalsbø i DNB til Adresseavisen.

– Vi beklager til alle våre kunder som ble berørt av feilen. Vi forstår at dette kan ha skapt forvirring, og at noen kanskje følte seg litt ekstra heldige. Vi er veldig lei oss for ulempene det har medført, sier Dalsbø.

Årsaken til problemet var en teknisk feil som gjorde at noen betalinger ble behandlet to ganger i DNB sitt system. Det rammet i hovedsak pensjons- og lønnsutbetalinger fra Nav, men også enkelte andre virksomheter, slik som NTNU.

Studenter og politikere feiret med både G-ballonger og G-muffins ved Stortinget i dag, at studiestøtten skal knyttes til G i neste statsbudsjett.

Sigve Næss Røtvold, leder av Norsk studentorganisasjon, er svært fornøyd med at studiestøtten skal knyttes til G, som betyr at studiestøtten skal knyttes til grunnbeløpet i folketrygden. Det innebærer i praksis at støtten reguleres i takt med prisveksten.

– Det er en utrolig gledelig nyhet for landets studenter, som i framtiden får en forutsigbar studentøkonomi, sier Røtvold. Han kan også bekrefte at det var gode muffins, av typen sjokolade med smørkrem og marsipanlokk.

Studentene har ønsket seg studielån knyttet til G i flere år. De har kjempet for å knytte den til 1,5 G, men det er ikke kjent hvilken G det blir. Dagens studiestøtte er på 166.959 kroner, mens 1,5 G er 195.900 kroner.

Studentpolitikere og Akademikerne møtte i dag representanter fra SV, MDG, Rødt, Senterpartiet og Arbeiderpartiet for å feire.

– Det her er en seier for studentene! Det er veldig fint å kunne feire det på en hustrig desemberdag sammen med studentorganisasjonene. Dette sikrer at nivået på lån og stipend følger utviklingen, sier Hege Bae Nyeholt (R), som er medlem av Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

Å feste studiestøtten til G vil gi studenter en mer forutsigbar økonomi, mener leder av Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg.

– Etter flere års kamp for å knytte studiestøtten til G var det på sin plass å feire gjennomslaget med politikere fra de fem partiene som gjorde det mulig, sier Randeberg.

Alle tre fastrentesatser på studielån øker fra 1. januar.

I perioden 10. til 17. desember kan Lånekassens kunder søke om fast rente på studielånet, melder Lånekassen i en pressemelding.

Fra 1. januar 2026 vil fastrentene på studielån være:

• 4,726 prosent for tre års bindingstid (opp 0,067 prosentpoeng)
• 4,726 prosent for fem års bindingstid (opp 0,076 prosentpoeng)
• 4,765 prosent for ti års bindingstid (opp 0,077 prosentpoeng)

Den flytende renta er fra 1. januar på 4,698 prosent.

Lånekassens renter er basert på gjennomsnittet av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet, minus et fratrekk på 0,15 prosent.

– Den enkle forklaringen er at Lånekassens fastrenter går opp fordi markedsrentene for fastrentelån har gått opp. Disse fastrentene er basert på markedsrentene i november, sier Anette Bjerke, kommunikasjonsdirektør i Lånekassen.

Forskningsrådet deler nå ut 47 millioner kroner til seks forskningsprosjekter som skal gi ny kunnskap om konflikt, klima og samfunnsutvikling i Midtøsten og Nord-Afrika.

Prosjektene skal, ifølge Forskningsrådet, bidra med ny kunnskap som kan styrke grunnlaget for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Mottakerne av midlene er to prosjekter ved Chr. Michelsens Institutt, et ved Universitetet i Oslo (UiO), et ved Institutt for fredsforskning og et ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

– Forskning og kunnskap er avgjørende for å forstå de komplekse utfordringene og konfliktene i Midtøsten og Nord-Afrika. Kunnskap fra disse prosjektene vil være viktig for norske og internasjonale fagmiljøer som arbeider for fredelig utvikling og bedre livsvilkår i regionen, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit i en pressemelding.

Til utlysningen kom det inn 24 søknader. Hensikten med utlysningen er å stimulere til forskning av høy kvalitet om Midtøsten og Nord-Afrika.

Prosjektene spenner bredt, fra politiske prosesser til miljøtrusler og flyktningkriser. Prosjektet ved UiO skal undersøke hvilken politisk orden som kan vokse fram i Gaza etter 7. oktober. Et av prosjektene fra Chr. Michelsens institutt ser på grenseoverskridende luftforurensning og vannkonflikter mellom Palestina og Jordan, der giftige partikler fra krigshandlinger forsterker både helsefarer og politiske spenninger.

Tirsdag var det minnestund for tidligere rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Anne Husebekk, som gikk bort 5. desember 2025, 69 år gammel.

Minnestunden ble arrangert av UiT. Husebekk skal bisettes fra Tromsø domkirke mandag 15. desember. Hun ble sist vinter rammet av en alvorlig kreftsykdom.

Husebekk tilbragte det meste av sitt yrkesaktive liv ved UiT Norges arktiske universitet. Hun ble uteksaminert lege fra Universitetet i Tromsø i 1982, og ble senere spesialist og professor i immunologi samme sted.

Khrono intervjuet Husebekk i høst.

— Jeg har en alvorlig diagnose, så jeg er preget av det, men jeg er ikke døende, sa Husebekk da Khrono spurte henne om hvordan helsetilstanden var på det daværende tidspunkt.

— Det var et sjokk å få diagnosen. Det er en aggressiv hjernekreft som det ikke finnes behandling mot, sa Husebekk også.

Nåværende UiT-rektor Dag Rune Olsen talte under minnestunden tirsdag, og viderebringte blant annet følgende ord fra statsråd Sigrun Aasland:

— Anne Husebekk har satt dype spor. Hun var en fremragende akademiker som har bidratt til ny viten, og hun har bragt verden fremover. Hun var en forkjemper for vitenskapens uavhengighet og integritet. Hun var utforskende og ikke redd for å tenke nytt — også på studentenes vegne. Hun hadde en lang karriere ved UiT som forsker og underviser, men ikke minst som innovativ og uredd leder. Hun hadde kompetanse, erfaring og visjoner, og sto støtt også når det stormet.

Karl Erik Haug fortsetter som styreleder i Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) i perioden 2026-2029, melder Kunnskapsdepartementet.

Han er nåværende styreleder for perioden 2022-2025.

Kunnskapsdepartementet oppnevner i tillegg disse til Nupi sitt styre for perioden 1. januar 2026 - 31. desember 2029:

Styremedlemmer

• Teija Tiilikainen, Leder av the European Centre of Excellence for Countering Hybrid Threats
• Laila Susanne Vars, seniorrådgiver i Sametinget
• Simen Bræin, senior visedirektør i Statkraft
• Christian Chramer, direktør i Norges sjømatråd


Varamedlemmer

• Lise Rakner (1. varamedlem), professor i statsvitenskap ved Universitetet i Bergen
• James Jerome John Cameron (2. varamedlem), førsteamanuensis i moderne nordamerikansk historie

Et eksamensprosjekt ved Universitetet i Stavanger har funnet veien til Sykehusskolen på Stavanger universitetssykehus.

Elleve kunst- og håndverkstudenter har laget et alfabet i ull som skal fungere både som taktile læringsobjekter og visuell utsmykning for barn innlagt på Stavanger universitetssykehus.

Førsteamanuensis Pia Wall, faglærer og kunstnerisk leder, ønsket at studentene skulle få erfaring med et arbeid der kvalitet og profesjonsansvar står tydelig.

– Studentene våre jobber alltid godt, men når arbeidet skal brukes av barn i en sårbar situasjon, oppstår en annen type motivasjon. Oppgaven får retning, og arbeidet får et formål som handler om betydning og omsorg – mer enn vurdering. Det gir en dypere kunstfaglig prosess og styrker profesjonsforståelsen, sier hun.

Sykehusskolen roser initiativet. Kim Levi Tveiten ved Sykehusskolen sier ullalfabetet er både inspirerende og relevant, med tanke på at ullalfabetet kan brukes i flere pedagogiske sammenhenger.

Thea Blystad Klem er ny direktør for dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet ved Veterinærinstituttet.

Hun kommer fra NMBU Veterinærhøgskolen, der hun var instituttleder.

– ​​Jeg gleder meg til å bidra til utviklingen sammen med de dyktige fagfolkene ved instituttet og våre mange samarbeidspartnere, sier Klem i en pressemelding.

Klem har jobbet ved Veterinærinstituttet før, fra 2018 til 2022, da som forsker og seksjonsleder. Hun er utdannet veterinær og har en doktorgrad på luftveisinfeksjoner hos storfe.

– Theas brede fagkompetanse og erfaring med tverrfaglig samarbeid vil være styrkende i arbeidet vårt med å møte fremtidens utfordringer innen dyrehelse og beredskap. Thea kjenner allerede Veterinærinstituttet og vårt samfunnsoppdrag godt, og blir derfor en god leder å ha med i arbeidet med å utvikle Veterinærinstituttet videre, sier Gun Peggy Strømstad Knudsen, administrerende direktør ved Veterinærinstituttet.