Relatert innhold
UiB-forsker hedret av Bill Gates
Harvard-professor og UiB-forsker Ole F. Norheim har fått den nyopprettede utmerkelsen «Goalkeepers Nordic Champion» fra Gates Foundation for sin innsats for global helse.
Utmerkelsen ble gitt under arrangementet «Gates Foundation Goalkeepers Nordic» i Stockholm 22. januar. Norheim var en av seks som ble hedret.
Norheim er professor i etikk og folkehelse ved Harvard T.H. Chan School of Public Health, og forsker ved Universitetet i Bergen.
Han er valgt medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og av Lancet-kommisjonen for bærekraftig helse. Han er også hovedredaktør for Verdensbankens fjerde utgave av prosjektet Disease Control Priorities.
De nyutnevnte Goalkeepers Nordic Champions med styreleder Bill Gates. Fra venstre: Nagin Ravand, Jesper Theil Thomsen, Gunhild Stordalen, Bill Gates, Ole F. Norheim, Martin Blomberg og Asabea Britton. Dalberg Media/Gates Foundation 37.000 har søkt om sletting av studiegjeld
For to uker siden åpnet regjeringen for søknader til studiegjeldssletting og har fått massiv respons.
- Jeg er veldig glad for den store interessen, og har tro på at gjeldsslette vil bidra til bedre tilgang på helt nødvendig kompetanse i hele landet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding.
Regjeringen ble i statsbudsjettet for 2026 enige om gjeldsslette i 189 kommuner. Yrkesaktive låntakere som bor i kommunene, kan få slettet 25.000 kroner fra studielånet. I Nord-Troms og Finnmark er beløpet dobbelt.
Nær 10.000 har søkt om gjeldsslette i Vestland fylke, og det er også tre kommuner der som er på topp i antall søkere. Det er Sunnfjord, 1702 søkere, Sogndal, 1057 søkere, og Kinn, med 1028 søkere.
Da statsbudsjettet først kom, droppet Arbeiderpartiet gjeldssletteordningen i 101 kommuner. Det fikk såpass sterke reaksjoner at regjeringen til slutt måtte snu og innføre gjeldsordningen i alle kommunene de hadde lovet.
Sigrun Aasland er glad for den store interessen på gjeldssletteordningen. Her på Kontaktkonferansen 2026. Ketil Blom Haugstulen Går ut av politikken og tilbake til akademia
Byrådsleder i Bergen, Christine Meyer (H), tar ikke gjenvalg.
Hun vil tilbake til sin stilling som professor ved Norges handelshøyskole (NHH) etter kommunevalget i 2027. Til Bergens Tidende (BT) sier Meyer at hun alltid har sett for seg å bruke de siste årene av arbeidslivet på NHH. Meyer er straks 62 år gammel og har vært byrådsleder siden 2023.
Meyer har permisjon fra stillingen som professor i strategi og ledelse ved NHH. Hun ble professor i 2007, og fullførte doktorgraden i 1996.
Den siste tiden er det fremmet flere mistillitsforslag mot byrådet i bystyret, blant annet rettet mot Meyer.
– Jeg kan med hånden på hjertet si at disse sakene ikke har hatt noen innvirkning på min beslutning, sier Meyer til BT.
Christine Meyer (til venstre) sammen med ordfører Marit Warncke, som heller ikke tar gjenvalg. Høyre Ny leder og nye styremedlemmer i Cicero
Ciceros valgkomité har utnevnt Hanne Rønneberg til ny styreleder etter at Jens Ulltveit-Moes periode tok slutt i 2025.
Rønneberg har sittet i styret siden 2016 og ble nestleder i 2020.
Samtidig er Henrik Urdal utnevnt til ny nestleder, mens Kjetil Houg og Helge Jordheim er nye styremedlemmer.
– Urdal og Jordheim bidrar med verdifull kunnskap fra norsk forskningssektor, og Houg styrker Ciceros erfaring med privat sektor og finanssektoren. Jeg er glad for at de har akseptert nominasjonen, sier Kristin Halvorsen, direktør i Cicero i en pressemelding.
Jordheim er professor ved Universitetet i Oslo, og leder av Senter for global bærekraft.
– Jeg er glad og stolt over å bli med i Cicero sitt styre, sier Jordheim.
Urdal er forsker I og direktør ved Institutt for fredsforskning (Prio). Houg er administrerende direktør i Folketrygdfondet.
Fra venstre: Hanne Rønneberg, Helge Jordheim, Henrik Urdal, og Kjetil Houg. Veidekke, Ola Sæter, Prio, Folketrygdfondet Studenter vinner pris for boligdesign under bro
To studenter mottar Doga-merket Nykommer etter sin bacheloroppgave om studentboliger.
I sin bacheloroppgave foreslår studentene Hesam Booryaei og Daaneel Rahman på Bergen arkitekthøgskole at studenter kan bo under en bro, nærmere bestemt Puddefjordsbroen.
– Vi har selv kjent på hvordan det er å være student i en by der det er kamp om boliger, og vi ønsket å utfordre etablerte oppfatninger om hvilke rom i byen som har verdi, sier Booryaei i en pressemelding.
Design- og arkitektur Norge (Doga) deler hvert år ut Doga-merket Nykommer, som skal hedre og synliggjøre de beste prosjektene fra studenter og nyetablerte innen design og arkitektur. Tre prosjekter har i år fått utmerkelsen.
– Å motta DOGA-merket Nykommer betyr enormt mye for oss både personlig og faglig. Utmerkelsen gir oss sterkere stemmer som arkitekter, og motiverer oss til å fortsette å jobbe med prosjekter som skaper reell verdi for mennesker og samfunn, sier Rahman.
Hvert år skriver mediene om press på leiemarkedet for studenter, og det er lange køer på studentboliger hver sommer. Arkitektstudentene Booryaei og Rahman viser et alternativ i Puddefjordsbroen, et område som forbindes med støy, skygge og utrygghet. Det er samtidig et sentralt sted i Bergen, så de spør: Går det an å bygge boliger i dette restarealet?
– Vi håper prosjektet kan inspirere både kommuner, studentsamskipnader og arkitektmiljøer til å se nye muligheter på steder som ellers blir ignorert, sier Booryaei.
Daaneel Rahman og Hesam Booryaei vil bygge studentboliger under Puddefjordsbroen i Bergen. Det vinner de pris for. Illustrasjon: Rahman/Booryaei Seks får pris for fremragende undervisning
Olav Thon Stiftelsen deler ut seks priser for fremragende undervisning i høyere utdanning, melder stiftelsen i en pressemelding.
Hver prisvinner mottar en halv million kroner, medalje og diplom. Se listen over prisvinnerne nederst i saken.
I tillegg gir Olav Thon Stiftelsen støtte til nordisk forskningssamarbeid i medisin. Tre nordiske forskningsprosjekter får 16 millioner kroner over fire år, for å forske blant annet på Parkinson og Alzheimer.
Utdelingen av undervisningsprisene er 5. mars, i Universitetsaulaen til Universitetet i Oslo (UiO). To av prisvinnerne er forskere ved UiO, og rektor Ragnhild Hennum gratulerer.
– Forskning og utdanning er vår kjernevirksomhet og fremste bidrag til samfunnet. Jeg er veldig stolt av det imponerende arbeidet som blir lagt ned av vinnerne – og øvrige undervisere og forskere på UiO – hver eneste dag, sier Hennum på universitetets nettside.
Disse vinner pris for fremragende undervisning:
- Professor Jostein Bakke, geovitenskap, Universitetet i Bergen
- Dosent Morten Brekke, matematikk/naturvitenskap, Universitetet i Agder
- Professor Lars Herfindal, farmasi, Universitetet i Bergen
- Professor Karina Bakkeløkken Hjelmervik, matematikk, Universitetet i Sørøst-Norge
- Førsteamanuensis Marit Valla, medisin, NTNU, Trondheim
- Professor Odd Martin Vallersnes, medisin, Universitetet i Oslo
Professor blir sjefredaktør i internasjonalt tidsskrift
Hugo Cogo Moreira, professor ved Høgskolen i Østfold, blir sjefredaktør i det vitenskapelige tidsskriftet Research in Developmental Disabilities.
– Dette er en stor faglig anerkjennelse og en mulighet til å sette dagsorden, identifisere nye forskningsfronter og fremme tverrfaglige tilnærminger, sier Moreira på høgskolens nettside.
Tidsskriftet har nivå 1-status, og mottok i 2025 nær 2000 manuskripter fra forskere i hele verden. Som sjefredaktør skal Moreira sørge for kvalitet, integritet og relevans i alt som publiseres.
– Min hovedoppgave er å sikre den vitenskapelige kvaliteten gjennom en streng og rettferdig fagfellevurdert prosess. Basert på fagfellevurderinger og egne vurderinger tar jeg den endelige avgjørelsen om hva som publiseres, sier Moreira.
I tillegg er det en stor faglig anerkjennelse, sier Moreira, og et signal om at Østfold har ekspertise som internasjonal bidragsyter i et spesialisert forskningsfelt.
Professor Hugo Cogo Moreira ved Høgskolen i Østfold tar over som sjefredaktør for det internasjonale tidsskriftet Research in Developmental Disabilities. Nina Fredheim/HiØ. Somby skal lede arbeid med samisk læreplan
Professor Hege Merete Somby ved Samisk høgskole og Universitetet i Innlandet skal på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet lede arbeidet med en felles rammeplan for de samiske lærerutdanningene. Planen skal erstatte dagens tre samiske læreplaner.
Arbeidet er en del av en større prosess, der regjeringen går fra elleve til to rammeplaner, én rammeplan for lærerutdanning og én rammeplan for samisk lærerutdanning.
Arbeidet med en felles læreplan for de andre lærerutdanningene er snart sluttført og åtte arbeidsgrupper som har jobbet med innholdet i underkapitler til planen skal levere sine forslag innen 15. januar.
Én felles rammeplan for samiske lærerutdanninger skal fremheve og styrke fellesskapet i lærerprofesjonen, ifølge mandatet.
Planens hoveddel skal beskrive formål, verdier og kjernekompetanser som skal være felles for alle lærere som har fullført en samisk lærerutdanning, mens føringer som er særlig kontekstavhengige og ikke gjelder alle, skal ivaretas i rammeplanens underkapitler, heter det.
Hege Merete Somby, professor Samisk høgskole Ketil Zachariassen skal lede utredning
UiT Norges arktiske universitet har fått i oppdrag fra regjeringen å utrede hvordan et nasjonalt kompetansesenter om fornorskningspolitikk og urett kan være organisert og hvilke oppgaver det skal ha.
Førsteamanuensis Ketil Zachariassen ved UiT skal lede utredningsarbeidet. Han har forsket på urfolks- og minoritetsspørsmål og var selv med i Sannhets- og forsoningskommisjonen.
Zachariassen får med seg en bredt sammensatt faggruppe med kompetanse i historie, urfolk og nasjonale minoriteter, rettsvitenskap, samfunnsvitenskap og kulturforståelse.
Utvalgslederen er glad for at regjeringen i statsbudsjettet og i oppdraget fra Kunnskapsdepartementet presiserer at UiT skal arbeide i tett dialog med samiske, kvenske/norskfinske og skogfinske miljøer.
— Dialog og forankring er avgjørende for kvaliteten og legitimiteten i arbeidet som starter nå. Forslagene skal utvikles sammen med de miljøene som senteret er ment å tjene, sier Zachariassen til uit.no.
Ketil Zachariassen, UiT, skal lede utredningen om et senter for fornorskningspolitikk, på oppdrag fra regjeringen. Ketil Rydland/UiT OsloMet-forsker skal lede utredning om bostøtte
Forsker Kristin Aarland ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet er oppnevnt som leder av regjeringsutvalget som skal utrede bostøtten, melder OsloMet på sine internsider.
Utvalget skal utrede bostøtteordningens formål og rolle, både for husholdningene, og som en del av bolig- og sosialpolitikken, ifølge Kommunal- og distriktsdepartementet.
— Dette utvalget ser jeg frem til å lede. Utvalget har et viktig og spennende arbeid foran seg med å gjennomgå en ordning som er rettet mot de mest vanskeligstilte på boligmarkedet, sier Aarland i en pressemelding fra departementet.
De andre medlemmene i utvalget er:
Analytiker André Kallåk Anundsen, Porsgrunn
Rådgiver Parminder Kaur Bisal, Drammen
Spesialrådgiver Øystein Nilsen, Nordre Follo
Professor Axel West Pedersen, Bærum
Enhetsleder Marianne Pleym, Tromsø
Professor Kjell Vaage, Bergen
Professor Kjell Gunnar Salvanes, Bergen
Kristin Aarland, forsker ved NIBR, OsloMet, skal lede det regjeringsoppnevnte bostøtteutvalget. OsloMet Første meritterte på Høgskolen i Molde
Førsteamanuensis Dag Erik Berg er den første ved Høgskolen i Molde som er utnevnt til merittert underviser.
Utnevnelsen ble vedtatt på høgskolens styremøte i desember, melder høgskolens nettavis Panorama, og er den første siden ordningen ble innført i 2019.
Berg ble i fjor hedret med pedagogisk pris ved høgskolen. Selv sier han at utnevnelsen er en stor ære og anerkjennelse. Han er førsteamanuensis i samfunnsendring og -vitenskap.
— Vi er veldig stolte av å ha fått Dag Erik Berg som merittert underviser, sier Thea Beate Brevik, viserektor for utdanning ved høgskolen.
Dag Erik Berg har blitt merittert underviser ved Høgskolen i Molde. Han forankrer undervisningen sin i læringsteori, og vektla det i søknaden om merittering. Arild Waagbø Kristiania lanserer ny siviløkonomutdanning
Høyskolen Kristiania lanserer en ny siviløkonomutdanning med teknologisk profil.
Studiet skal kombinere klassisk økonomi med teknologi, data science og problemløsning, og er ment å møte fremtidens kompetansebehov i arbeidslivet, melder Kristiania i en pressemelding.
– Arbeidslivet etterspør økonomer som kan mer enn regnskap og revisjon. De må forstå data, teknologi og hvordan digitale løsninger skaper konkurransefortrinn, sier Knut-Eric Joslin, prodekan og førsteamanuensis ved School of Economics, Innovation and Technology ved Høyskolen Kristiania.
Den nye utdanningen inkluderer blant annet emner i programmering, cybersikkerhet og dataanalyse, og skiller seg ifølge Kristiania fra andre siviløkonomutdanninger ved å integrere teknologi tettere i faginnholdet.
– Hos oss møtes teknologer og økonomer i et integrert fagmiljø, sier Joslin.
Khrono fortalte nylig om Handelshøyskolen BI som gjør store endringer i sin siviløkonomutdanning. De vil gjøre den mer eksklusiv og går fra 200 til 90 studieplasser per kull, fra løpende opptak til rangert opptak med søknadsfrist og inndeling i mindre grupper. Også BI vil ha fokus på teknologi, blant annet kunstig intelligens.
– Vi vil dele dem opp i mindre grupper, gi dem relevante business-caser, og vi har ambisjoner om en type mentorordning og et høyere innslag av næringslivsaktører som kan bistå med caser og gjesteforelesninger, sier førsteamanuensis og ansvarlig for programmet Christian Andvik til Khrono.
Prodekan Knut-Eric Joslin ved Høyskolen Kristiania. Jonatan A. Quintero / Kristiania Sintef TTO ansetter ny toppsjef
Fredrik Winther er ansatt som ny administrerende direktør i Sintef Technology Transfer Office (TTO).
Han begynner i stillingen 1. april 2026, skriver Sintef i en pressemelding. Han overtar etter Anders Lian, som har hatt rollen i 24 år.
Med Fredrik på laget ser Sintef fram til videreutvikling og forsterking av sin viktige posisjon, forteller konsernsjef i Sintef Alexandra Bech Gjørv.
Winther kommer fra stillingen som strategidirektør i Katapult, og har bred erfaring med investering, venturekapital, store innovasjonssystemer, og har en doktorgrad i industriell økonomi.
– Venture-drevet innovasjon har vært dominerende i den globale teknologiutviklingen de siste tiårene, en trend som har nådd Norge og Europa, og vil være en avgjørende driver for både norsk omstilling og europeisk innovasjon. Sintef, som et av Europas største forskningsinstitutter, er unikt posisjonert i dette landskapet, sier Winther.
Fredrik Winther er ansatt som ny administrerende direktør i Sintef Technology Transfer Office. Privat Frølich tilbys stilling som prorektor
Styret ved Universitetet i Innlandet vedtok på møtet 16. desember å tilby Nicoline Frølich stillingen som prorektor for utdanning ved Universitetet i Innlandet.
Det meldte seg ti søkere etter at stillingen ble utlyst med søknadsfrist 24. august. Frølich var ikke en av de åtte som fikk sitt navn offentliggjort.
Nicoline Frølich tilbys stillingen som prorektor for utdanning ved Universitetet i Innlandet.. Nifu — Tusen takk for tilliten styret ved Universitetet i Innlandet har vist. Nå skal jeg først snakke med rektor Peer Jacob Svenkerud og vurdere tilbudet nøye, sier Frølich til inn.no.
Frølich er professor og senterleder ved Link-Senter for læring og utdanning ved Universitetet i Oslo. Tidligere har hun blant annet vært forskningsleder og forsker ved Nifu (Nordisk institutt for studier i innovasjon, forskning og utdanning).
Hennes felt er blant annet studier av høyere utdanning, styring, ledelse og organisering av høyere utdanning, offentlig politikk rettet mot UH-sektoren, utdanningsreformer og kunnskapspolitikk.
Prorektorstillingen ved Universitetet i Innlandet ble ledig etter at Stine Grønvold takket ja til å bli organisasjonsdirektør ved universitetet. I dag er Kai Tore Bakke konstituert i stillingen.
Ny Nokut-direktør for høyere yrkesfag
Nokut har ansatt Gry Ulvedalen som direktør for den nye avdelingen for høyere yrkesfaglig utdanning. Hun er i dag rektor ved Fagskolen Diakonova.
Avdelingen har 22 medarbeidere, og har blant annet ansvaret for akkreditering, tilsyn og veiledning innen høyere yrkesfaglig utdanning.
– Jeg gleder meg til å bli en del av Nokut og til å samarbeide med dyktige kolleger i avdelingen og ledergruppen, sier Gry Ulvedalen.
— Det er spennende å få bidra i et arbeid som har stor betydning for kvaliteten i høyere yrkesfaglig utdanning. Fagskolesektoren er i sterk utvikling, og Nokuts rolle er avgjørende for å sikre tillit og kvalitet. Jeg ser frem til å ta del i dette viktige oppdraget, sier hun.
Gry Ulvedalen går fra Fagskolen Diakonova til Nokut. Jeanette Bækkevold/Nokut Ny dekan ved NMBU
Svein Jarle Horn blir ny dekan ved Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (KBM) ved NMBU i et åremål på fire år.
Horn har vært konstituert dekan siden sommeren, og er nå ansatt av Universitetsstyret, melder universitetet i en pressemelding. Planen var ikke å bli dekan, sier Horn, men etter å ha prøvd seg i rollen syns han det har fungert bra.
— Jeg har et svært godt team rundt meg på KBM, både administrasjonen og forskningsgruppene gjør en glimrende jobb. Jeg synes også samarbeidet med rektoratet og de andre dekanene på NMBU fungerer svært godt. Jeg ser derfor frem til å fortsette i rollen som dekan i 4 år til, sier Horn.
Horn er professor i bioprosessteknologi, og har publisert over 150 forskningsartikler.
Svein J. Horn har vært konstituert dekan ved Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, og ser fram til fire nye år. Charlotte Bless Feiret studiestøtte knyttet til G med muffins og ballonger
Studenter og politikere feiret med både G-ballonger og G-muffins ved Stortinget i dag, at studiestøtten skal knyttes til G i neste statsbudsjett.
Sigve Næss Røtvold, leder av Norsk studentorganisasjon, er svært fornøyd med at studiestøtten skal knyttes til G, som betyr at studiestøtten skal knyttes til grunnbeløpet i folketrygden. Det innebærer i praksis at støtten reguleres i takt med prisveksten.
– Det er en utrolig gledelig nyhet for landets studenter, som i framtiden får en forutsigbar studentøkonomi, sier Røtvold. Han kan også bekrefte at det var gode muffins, av typen sjokolade med smørkrem og marsipanlokk.
Studentene har ønsket seg studielån knyttet til G i flere år. De har kjempet for å knytte den til 1,5 G, men det er ikke kjent hvilken G det blir. Dagens studiestøtte er på 166.959 kroner, mens 1,5 G er 195.900 kroner.
Feiring ved Stortinget at studiestøtten skal knyttes til G. Sigve Næss Røtvold, leder av Norsk studentorganisasjon, og Lise Lyngsnes Randeberg, leder av Akademikerne. Akademikerne/Hanna Hagenes Studentpolitikere og Akademikerne møtte i dag representanter fra SV, MDG, Rødt, Senterpartiet og Arbeiderpartiet for å feire.
– Det her er en seier for studentene! Det er veldig fint å kunne feire det på en hustrig desemberdag sammen med studentorganisasjonene. Dette sikrer at nivået på lån og stipend følger utviklingen, sier Hege Bae Nyeholt (R), som er medlem av Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.
Å feste studiestøtten til G vil gi studenter en mer forutsigbar økonomi, mener leder av Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg.
– Etter flere års kamp for å knytte studiestøtten til G var det på sin plass å feire gjennomslaget med politikere fra de fem partiene som gjorde det mulig, sier Randeberg.
Feiring ved Stortinget at studiestøtten skal knyttes til G. I midten foran står Lise Lyngsnes Randeberg, leder av Akademikerne, og Sigve Næss Røtvold, leder av Norsk studentorganisasjon. Akademikerne/Hanna Hagenes 47 millioner til forskning for fred i Midtøsten og Nord-Afrika
Forskningsrådet deler nå ut 47 millioner kroner til seks forskningsprosjekter som skal gi ny kunnskap om konflikt, klima og samfunnsutvikling i Midtøsten og Nord-Afrika.
Prosjektene skal, ifølge Forskningsrådet, bidra med ny kunnskap som kan styrke grunnlaget for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Mottakerne av midlene er to prosjekter ved Chr. Michelsens Institutt, et ved Universitetet i Oslo (UiO), et ved Institutt for fredsforskning og et ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).
– Forskning og kunnskap er avgjørende for å forstå de komplekse utfordringene og konfliktene i Midtøsten og Nord-Afrika. Kunnskap fra disse prosjektene vil være viktig for norske og internasjonale fagmiljøer som arbeider for fredelig utvikling og bedre livsvilkår i regionen, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit i en pressemelding.
Til utlysningen kom det inn 24 søknader. Hensikten med utlysningen er å stimulere til forskning av høy kvalitet om Midtøsten og Nord-Afrika.
Prosjektene spenner bredt, fra politiske prosesser til miljøtrusler og flyktningkriser. Prosjektet ved UiO skal undersøke hvilken politisk orden som kan vokse fram i Gaza etter 7. oktober. Et av prosjektene fra Chr. Michelsens institutt ser på grenseoverskridende luftforurensning og vannkonflikter mellom Palestina og Jordan, der giftige partikler fra krigshandlinger forsterker både helsefarer og politiske spenninger.
Haug fortsetter som styreleder i NUPI
Karl Erik Haug fortsetter som styreleder i Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) i perioden 2026-2029, melder Kunnskapsdepartementet.
Han er nåværende styreleder for perioden 2022-2025.
Kunnskapsdepartementet oppnevner i tillegg disse til Nupi sitt styre for perioden 1. januar 2026 - 31. desember 2029:
Styremedlemmer
- Teija Tiilikainen, Leder av the European Centre of Excellence for Countering Hybrid Threats
- Laila Susanne Vars, seniorrådgiver i Sametinget
- Simen Bræin, senior visedirektør i Statkraft
- Christian Chramer, direktør i Norges sjømatråd
- Lise Rakner (1. varamedlem), professor i statsvitenskap ved Universitetet i Bergen
- James Jerome John Cameron (2. varamedlem), førsteamanuensis i moderne nordamerikansk historie
VaramedlemmerGår fra NMBU til Veterinærinstituttet
Thea Blystad Klem er ny direktør for dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet ved Veterinærinstituttet.
Hun kommer fra NMBU Veterinærhøgskolen, der hun var instituttleder.
– Jeg gleder meg til å bidra til utviklingen sammen med de dyktige fagfolkene ved instituttet og våre mange samarbeidspartnere, sier Klem i en pressemelding.
Klem har jobbet ved Veterinærinstituttet før, fra 2018 til 2022, da som forsker og seksjonsleder. Hun er utdannet veterinær og har en doktorgrad på luftveisinfeksjoner hos storfe.
– Theas brede fagkompetanse og erfaring med tverrfaglig samarbeid vil være styrkende i arbeidet vårt med å møte fremtidens utfordringer innen dyrehelse og beredskap. Thea kjenner allerede Veterinærinstituttet og vårt samfunnsoppdrag godt, og blir derfor en god leder å ha med i arbeidet med å utvikle Veterinærinstituttet videre, sier Gun Peggy Strømstad Knudsen, administrerende direktør ved Veterinærinstituttet.
Thea Klem er ny avdelingsdirektør for Dyrehelse, dyrevelferd, mattrygghet på Veterinærinstituttet fra 19. november 2025. Bryndis Holm/Veterinærinstituttet