Rolv Skjærven fikk EUs toppstipend på 40 mill
Forskning. Fire måneder etter han ble pensjonist fikk Rolv Skjærven 40 mill for å løse gåter rundt hvordan svangerskap påvirker kvinners helse.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
— Det var dessverre ingen andre søkere fra Norge som fikk ERC Advanced Grant 2018. Svenske og danske forskere fikk seks tildelinger hver.
Professor Rolv Skjærven (70) forteller det ikke for å fremheve seg selv, men for å peke på at norske forskere gjør det uforståelig svakt på siste års ERC-tildeling. Har de ikke søkt eller har de ikke fått gjennomslag for sine forskningsideer?
Napp på tredje forsøk
— Jeg har jobbet med ERC-søknad i mange år nå, du må lære deg kunsten, og det krever innsats og tid. For en nordmann er kanskje noe av det vanskelige å fremheve seg selv og sine egne originale ideer. I forskningssøknader skriver vi vanligvis at «vi gjorde, vi fikk ideen». Skal du få penger fra ERC og EU må du lese statuttene, og skrive «jeg gjorde, jeg fikk ideen», forteller Skjærven, som først fikk uttelling på sin tredje søknad.
Jeg har jobbet med ERC-søknad i mange år nå, du må lære deg kunsten, og det krever innsats og tid. For en nordmann er kanskje noe av det vanskelige å fremheve seg selv og sine egne originale ideer.
— Den første søknaden jeg sendte endte riktignok med en delvis suksess. Jeg fikk avslag fra ERC, men samme søknad førte til en god bevilgning fra Norges forskningsråd (NFR).
ERC Advanced Grant er trolig den tildelingen av forskningsmidler i Europa som henger høyest. Den går ikke til store prosjekter eller laboratorium, men til enkeltideer som virkelig kan føre til ny kunnskap, og i beste fall la forskningen gli inn i et nytt paradigme, som vi ikke har visst om.
Sparer ideene til store søknader
– Jeg har gradvis lært meg gamet, og søknadene mine har blitt bedre år for år. Men det har gått ut over det jevne arbeidet med vitenskapelige artikler, forteller han til På Høyden. På sitt mest produktive kunne han publisere 10-15 artikler per år.
– I forkant av ERC søknadene må du akkumulere ideer, systematisk samle de gode ideene til en optimalt fyldig søknad, sier Skjærven.
Enestående registre
At dansker og svensker klarer å få tilslag, men ikke vi, er vanskelig å forstå, sier han.
– Det vi får til i vinteridrett, og nå også i sommeridrett, bør vi også klare i forskningsarenaen. I epidemiologisk forskning, som er mitt fag, mener jeg vi har vel så gode forutsetninger som våre naboland. Vi har enestående populasjonsregistre.
ERC-bevilgningen han nå får, dekker fem stillinger til stipendiater og postdoktorer, og i tillegg ‘belønner’ Det medisinske fakultet med ytterlige tre stillinger.
Paradigmeskifte for mødrehelse
Prosjektet “Healthier Women” - A woman´s reproductive experience. Long term implications for chronic disease and death skal finne svar på det man ikke vet om langsiktige konsekvenser av kvinners svangerskapskomplikasjoner. Data hentes fra Medisinsk fødselsregister (MFR) og andre populasjonsregistre. MFR ble opprettet i 1967, og inneholder opplysninger om over tre millioner fødsler. Det norske registeret gjør det mulig å følge kvinner gjennom suksessive svangerskap, noe som har vist seg å gi langt sikrere konklusjoner enn ved å se på svangerskapene enkeltvis, f.eks. første svangerskap, som er ‘state of the art’. Det er først og fremst i Norden at vi har registre som gjør det mulig å studere kvinners totale reproduksjonen.
ERC-panelet tror at Skjærvens tilnærming til mødrehelse kan føre til et paradigmeskifte i forståelsen av sammenhengen mellom svangerskap og deres langsiktige helse. Og mye har de funnet ut allerede.
ERC-panelet har også fremhevet Skjærvens planer om å studere søstres forskjellige reproduksjonshistorier som særlig innovative.
Trebarnsmødre lever lengst
En dansk forsker publiserte for noen år siden en artikkel om fødsler og mors langtidshelse med tittelen «A tooth for a child». Artikkelen var basert på historiske data, og viste faktisk at det var slik, men tittelen kan også sees på som en metafor: Enhver fødsel stjeler litt helse fra mor.
— I Norge har normen lenge vært tre svangerskap, og disse mødrene er det i våre data som viser den beste langtidshelsen, og lever lengst. Kvinner med kun ett barn har kortere livslengde, og spesielt så hvis barnet dør tidlig.
Traurig som pensjonist
Siden Skjærven ble pensjonist har han vært på ‘jobb’ hver eneste dag.
— Så langt har jeg ikke funnet meg vel i pensjonistrollen, sier han.
Men da han fikk beskjeden om at han har fått gjennomslag i ERC, fant han ut at han trengte ferie
— Jeg har kjøpt to par nye ski, Platou hadde salg, forteller han.
Hvor turen går er allerede klart: Skjærven har hytte i vakre Raggsteindalen, på nordsiden av Hallingskarvet. Filosofiprofessor Arne Næss hadde hytte på sørsiden av fjellet.
— Næss sa at her oppe går det ikke an å ha små tanker. Dette får bli min oppfordring til de som vil satse på ERC: Skaff deg en hytte på fjellet, der vil du bli inspirert til de store tankene!
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Sju søkere fra fire land til stilling i kvensk
Søkerne til en ny postdoktorstiling innen kvensk kultur, historie, språk eller samfunn kommer fra fire land, melder Ruijan Kaiku, en avis som primært skriver for og om kvener og kvenske forhold.
Totalt har sju personer søkt på stillingen.
UiT har ansvar for kvensk. David Jensen/UiT – Vi er fornøyde med både antallet søkere og den faglige bredden blant dem, sier Trine Kvidal- Røvik, prodekan og professor ved UiT Norges arktiske universitet.
UiT har et særskilt ansvar for det kvenske, og stillingen er finansiert med strategiske midler.
Fire av søkerne kommer fra Norge, de tre andre fra Sør-Korea, Sverige, Frankrike.
– Vi ønsker å styrke universitetets arbeid med kvensk språk, kultur og samfunn. Det er derfor positivt for hele universitetet, og ikke bare for vårt fakultet, at vi har kunnet lyse ut denne stillingen, sier Røvik til Ruijan Kaiku.
Vikingtidsmuseet mangler 200 millioner
Vikingtidsmuseet risikerer å måtte stenge etter åpningen, melder Uniforum. Planen, eller det museumsdirektør Aud Tønnesen ifølge Uniforum kaller Universitetet i Oslos drøm, er at museet skal åpnes 1. november 2027.
Det gamle vikingskipsmuseet skal bli del av det nye Vikingtidsmuseet. Men det mangler penger til å fullføre rehabiliteringen. © FOTO TROND ISAKSEN/STATSBYGG Nå er det fare for at museet må stenge igjen etter åpning, ifølge direktøren. Grunnen er pengemangel og behov for rehabilitering av vegger, vinduer og tak.
Det siste er kritisk, for dersom vinduene må restaureres etter åpning, vil vi ikke kunne holde museet åpent, sier Tønnessen til Uniforum.
Rundt 200 millioner kroner mangler fortsatt for å kunne gjennomføre de nødvendige tiltakene.
Tønnesen viser til at regjeringen i 2022 kuttet i funksjoner i prosjektet tilsvarende 250 millioner kroner. Dette året ble det klart at Vikingtidsmuseet kom til å bli en milliard kroner enn planlagt.
— Da nedskalerte regjeringen prosjektet og gjorde kutt som fjernet sentrale og helt nødvendige publikumsfunksjoner, sier Tønnesen.
Universitetsmuseum satte rekord
Norges arktiske universitetsmuseum satte publikumsrekord i 2025. Samlet registrerte museets fire avdelinger 270 813 besøk i fjor – en økning på 5 313 fra året før. Størst økning hadde Botanisk hage, melder UiT Norges arktiske universitet.
Norges arktiske universitetsmuseum er blitt stadig mer populært, melder UiT. David Jensen, UiT Norges arktiske universitet Også ved Polarmusset var besøket godt, og mye av aktiviteten skjer i vintermånedene. Både i februar og mars ble det registrert over 16 000 besøkende – aldri før har besøkstallene vært så høye i enkeltmåneder. Totalt besøkte 134 007 personer museet i 2025.
Også ved Norges arktiske universitetsmuseum holdt besøkstallet seg stabilt høyt, med over 60 000 gjester i løpet av året.
– Vi er stolte og glade for at så mange besøker våre arenaer. Sjelden har forskningsformidling vært viktigere, og våre arenaer gir mangfoldig og rik kunnskap om nord, sier Lena Aarekol, direktør ved Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag.
UiS-professor blir UiT-æresdoktor
Elaine Munthe er kreert til æresdoktor ved UiT Norges arktiske universitet. Munthe er professor i pedagogikk ved Universitetet i Stavanger (UiS). Hun har vært instituttleder og dekan ved UiS, og leder for Kunnskapssenter for utdanning.
Professor Elaine Munthe regnes som den kanskje mest framtredende lærerutdanningsforskeren i Norge. Elisabeth Tønnessen Munthe har også gjort seg bemerket som leder for en av de største evalueringene av norske lærerutdanninger, heter det i en pressemelding fra universitetet.
– I forbindelse med at lærerutdanninga i Norge, med sitt startpunkt i nord, feirer 200-årsjubileum i 2026, vil Munthe være en svært passende æresdoktor for UiT nettopp dette året, sier Dag Rune Olsen, rektor ved UiT.
Landets eldste lærerutdanning ble etablert utenfor kirkemurene ved Trondenes kirke i Harstad i 1826. Dette var starten på utdanningseventyret i Nord-Norge. I 2026 skal 200 års historie feires gjennom en rekke små og store arrangementer og aktiviteter.
– Munthe vil også gjennom denne utnevnelsen være en stor ressurs som vil kunne bidra til videre utvikling for UiT, sier Olsen.
Kierulf vil bli dommer i Høyesterett
Søknadsfristen for de to stillingene som dommere i Høyesterett er gått ut, og nå er også søkerlisten offentliggjort.
På listen finner vi to akademikere. Den ene og mest kjente er førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, Anine Kierulf.
Den andre er Knut Høivik, som er førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.
De to nåværende dommerne, Per Erik Bergsjø og Wenche E. Arntzen, har begge bedt om å få gå av i løpet av 2026.
Slik ser søkerlisten ut:
- Halvard Leirvik, lagdommer i Borgarting lagmannsrett
- Anine Kierulf, førsteamanuensis, juridisk fakultet i Oslo
- Thomas Horn, partner i Schjødt
- Aina Mee Ertzeid, tingrettsdommer i Oslo tingrett
- Arnt Erlend Skjefstad, lagdommer i Gulating lagmannsrett
- Steffen Asmundsson, partner i CMS Kluge
- Lars Marius Heggberget, kommuneadvokat i Trondheim
- Pål Wennerås, lagdommer i Borgarting lagmannsrett
- Ketil Bøe Moen, ekspedisjonssjef i Lovavdelingen
- Knut Høivik, førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet, UiB
Anine Kierulf avbildet på sitt kontor i Domus bibliotheca. Nå ønsker hun seg ny jobb. Elise Lystad Åpner forskningssenter mot digital svindel
NTNU oppretter et nytt forskningssenter med mål om å utvikle teknologi og kompetanse som skal reduserer digital svindel i finanssektoren. Senteret skal ha base på Gjøvik og har fått det engelske navnet Secure Anti Fraud Excellence Center (SAFE).
NTNU på Gjøvik står i spissen for det nye senteret Secure Anti Fraud Excellence Center NTNU Senteret er etablert som et femårig prosjekt med en samlet investering på 50 millioner kroner frå eksterne partnere: Sparebankstiftelsen Hedmark, Sparebank1 Østlandet og teknologiselskapet Mobai.
Ved NTNU vil prosjektet bestå av fem forskere i oppstarten. Gjennom fem år skal SAFEutvikle seg mot målet om å bli et nasjonalt senter for forskning på digital svindel og biometrisk sikkerhet. Professor Raghavendra Ramachandra ved NTNU skal lede den faglige utviklingen av SAFE.
Ifølge Finanstilsynet ble det rapportert inn over 1,2 milliarder kroner i svindeltap i 2024, en dobling siden 2022. Svindlernes metoder blir stadig mer sofistikerte og vanskeligere å avsløre.
Foreslår mer penger til studenter som får barn
Fødselsutvalget kom i dag med etterlengtede tiltak som kan lette på hverdagen for studenter med barn.
Utvalget foreslår blant annet en ekstra utbetaling på 25.000 kroner til studenter som får barn i studietiden, i tillegg til en økning i barnetrygden.
I en pressemelding fra Norsk studentorganisasjon (NSO) uttaler studentleder Sigve Næss Røtvold at tiltakene som foreslås vil gi studentforeldre en etterlengtet trygghet i hverdagen dersom de innføres.
— Nå må regjeringen levere og følge opp anbefalingene i rapporten. Studentøkonomi skal ikke være prevensjon, den skal gi trygghet til å stifte familie, sier Røtvold.
Sigve Næss Røtvold, leder i Norsk studentorganisasjon. Skjalg Bøhmer Vold / NSO SHoT-oppstart 10. februar. Nye temaer på agendaen
Den landsdekkende Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) gjennomføres på nytt våren 2026. Undersøkelsen sendes ut 10. februar og pågår til 10. mars.
I SHoT 2026 introduseres nye temaer, blant annet studenters bruk av og holdninger til kunstig intelligens, samt «mattering» — et psykologisk begrep som beskriver opplevelsen av å være betydningsfull for andre, går det fram av en pressemelding.
SHoT er en av verdens mest omfattende undersøkelser av studenters helse og livssituasjon. Den ble etablert i 2010 og er siden gjennomført hvert fjerde år.
Målgruppen for SHoT 2026 er alle norske heltids- og deltidsstudenter, fleksible studieløp-studenter, samt norske studenter i utlandet, ved universiteter, høyskoler og fagskoler.
Den forrige ordinære undersøkelsen, SHoT 2022, hadde nærmere 60.000 respondenter, står det i pressemeldingen.
Nå skal det på ny kartlegges hvordan studentene har det. Dette bildet er fra velkomstseremonien på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo i 2025. Alva Thylén
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!