SSB

Ny analyse: Fortsatt skjev kjønns­balanse blant natur­vitenskapelige forskere

Kvinner er i mindretall på de naturvitenskapelige enhetene i landet. Kun én av fem professorer er kvinner.

Kvinnelige forskere på naturvitenskapelige enheter er i klart mindretall. Bildet er et illustrasjonsfoto og er tatt i en annen sammenheng.
Kvinnelige forskere på naturvitenskapelige enheter er i klart mindretall. Bildet er et illustrasjonsfoto og er tatt i en annen sammenheng.
Publisert

Statistisk sentralbyrå (SSB) har innhentet data fra 18 naturvitenskapelige enheter i universitets- og høgskolesektoren og 12 tilsvarende enheter i instituttsektoren for årene 2013, 2017 og 2021.

I en fersk analyse samlet sammen på vegne av Norges forskningsråd, ser de at kjønnsbalansen er skjev.

Noen hovedfunn:

  • Andelen kvinner innen naturvitenskapelig forskning økte fra 30 til 33 prosent fra 2013 til 2021.
  • Andelen kvinnelige professorer har økt fra 17 prosent i 2013 til 21 prosent i 2021.

Til sammenligning viste en annen gjennomgang av SSB at kvinner sto for 52 prosent av forskerpersonalet i universitets- og høgskolesektoren i 2022. Blant professorene i alle fagdisipliner hadde andelen kvinner økt fra 34 prosent i 2021 til 36 prosent i 2022.

Tallene ble først omtalt av NTB.

Flest kvinnelige professorer i Oslo

Tallene SSB-forskere har dykket ned i viser at det var 3263 FoU-ansatte (forskning og utvikling) innenfor naturvitenskap i 2021 i enhetene de undersøkte. Det var tett opp mot en 50-50-fordeling mellom universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren.

Undersøkelsen viser at antallet FoU-ansatte har økt med 637 personer siden 2013, med en vekst i universitets- og høgskolesektoren på 31 prosent og i instituttsektoren på 18 prosent.

I instituttsektoren er det høyest andel kvinner. Andelen har økt fra 34 til 39 prosent i perioden 2013 til 2021.

Et dypdykk ned i tallene viser at Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo har den høyeste kvinneandelen blant professorene. Her er 35 prosent av professorene kvinner.

I motsatt ende av skalaen finner vi Geofysisk institutt i Bergen med kun 6 prosent kvinnelige professorer.

Blir eldre

Aldersstrukturen har holdt seg stabil. Professorene var i gjennomsnitt 55 år, førsteamanuensis 45 år, forskere/postdoktorer 36 år og stipendiatene 29 år.

Det er i universitets- og høgskolesektoren gjennomsnittsalderen blant personalet er høyest. Andelen av professorene som var 62 år og eldre, steg fra 26 prosent i 2013 til 28 prosent i 2021 for enhetene her.

Powered by Labrador CMS