Har du lest disse?
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
publisering
Ny statistikk kan føre til at flere tidsskrifter havner på øverste nivå
Publiseringsutvalget vurderer å endre måten man regner ut hvilke tidsskrifter som er ledende i sitt fagfelt. Det kan føre til at tidsskrifter rykker opp til nivå 2.
Publisert
Det nasjonale publiseringsutvalget bestemmer hvilke tidsskrifter som skal være godkjente publiseringskanaler i Norge.
Nå vurderer det endringer i systemet som kan få konsekvenser for hva som regnes som «topptidsskrifter» på nivå 2.
— Det kan føre til at noen fagområder får litt bedre rom på nivå 2. Det betyr at tidsskrifter man har vurdert som gode kandidater til nivå 2, men som det ikke har vært plass til i dag, kan få plass fordi man har statistikk fra hele verden, sier Vidar Røeggen i Det nasjonale publiseringsutvalget.
Han understreker at man avventer en analyse som snart legges fram, før han kan si noe mer sikkert om dette.
Nivå 1 eller 2?
Godkjente tidsskrifter er enten på nivå 1 eller nivå 2.
Nivå 2 er for de ledende og mest innflytelsesrike tidsskriftene som står for rundt 20 prosent av den publiserte forskningen innenfor hvert felt.
Å publisere i et nivå 1-tidsskrift gir forskerne ett publiseringspoeng, og fram til 2024 ga publiseringspoeng økonomisk belønning for universiteter og høgskoler. Det gjør det fremdeles for forskningsinstitutter og helseforetak.
Publisering i et nivå 2-tidsskrift gir tre publiseringspoeng.
Nå vurderer altså Publiseringsutvalget ganske store endringer i grunnlaget for beregningen av 20 prosent.
Hva skal inkluderes i regnestykket når man finner de 20 prosent ledende tidsskriftene?.
Sliter med andre språk enn engelsk
Et problem er at statistikkgrunnlaget for beregningen av hva som utgjør 20 prosent av det som publiseres, ikke er like godt for alle fag.
I dag hentes statistikkgrunnlaget fra databasen Scopus, som eies av forlagsgiganten Elsevier.
Scopus har informasjon om publikasjoner fra hele verden for tidsskriftene de indekserer. Men ikke alle tidsskrifter blir indeksert i Scopus, og noen fag har bedre dekning enn andre.
Generelt har humaniora og samfunnsfag dårligst dekningsgrad. Innenfor fagområdet «nordisk» dekker Scopus bare litt over 25 prosent av tidsskriftene. Særlig ikke-engelskspråklige tidsskrifter er underrepresentert.
For å bøte på dette har Publiseringsutvalget i fag med svak Scopus-dekning fram til nå lagt mer vekt på norske publikasjoner i tidsskrifter og bøker ved avgrensning av nivå 2.
Der det mangler gode internasjonale data, har man regnet ut hvor stor andel av den norske publiseringen som skjer i de foreslåtte nivå 2-tidsskriftene. Utvalget har også brukt skjønn.
Fra 2026
Publiseringsutvalget vurderer nå å ta i bruk et statistikkgrunnlag som vil utligne dagens forskjeller. De samarbeider med forskningsinstituttet Nifu om dette, og ny statistikk er foreslått innført i 2026.
Utvalget skal diskutere dette på sitt møte 5. desember, der de får presentert en Nifu-rapport som utreder ny metode for å beregne statistikken og hvilke konsekvenser en slik statistikk vil ha for de ulike fagområdene.
Forslaget som utvalget skal ta stilling til på sitt møte, er at Scopus skal byttes ut med OpenAlex, som er verdens største åpne forskningsdatabase.
Den ikke-kommersielle databasen dekker ikke-engelsk forskning langt bedre enn de kommersielle konkurrentene og er under rask utvikling.
Men Nifu påpeker at datakvaliteten foreløpig er noe lavere enn hos de kommersielle konkurrentene.
Dette er forslaget
Forslaget er derfor at man i en overgangsperiode skal ha et datasett som består av dette:
Grunnplanken er Web of Science (WOS), en kommersiell database norske forskningsinstitusjoner allerede betaler for.
Deretter legges det til data for tidsskrifter som dekkes av OpenAlex, og som samtidig ikke dekkes av WOS.
Med disse to kildene er rundt 25.000 tidsskrifter av de rundt 27.000 godkjente tidsskriftene i Norge dekket.
For de resterende 2000 tidsskriftene som det mangler informasjon om, er forslaget å bruke en løsning fra Finland, der man anslår at hvert tidsskrift publiserer 25 artikler i året. Det gjør at også disse kan tas med i beregningen, selv om man mangler eksakte tall.
«Vi får da et datagrunnlag for verdensproduksjon som dekker alle fag med 100 %», heter det i sakspapirene til Publiseringsutvalgets neste møte.
Inkluderer flere tidsskrifter
Det er først og fremst tidsskrifter på nivå 1 man mangler statistikk om i dag.
Når man nå får mer informasjon om disse, øker det totale antallet tidsskrifter som regnes med i beregningsgrunnlaget.
Det gjør at det kan bli plass til flere tidsskrifter på nivå 2 i noen fagfelt fordi regnestykket tar utgangspunkt i en større helhet.
Hvor stort dette utslaget blir, skal Nifus analyse vise.
— Men spiller det noen rolle? Tror du folk er opptatt av om et tidsskrift er på nivå 1 eller på nivå 2?
— Ja, det er mitt absolutte inntrykk at forskere er opptatt av å publisere i fagenes ledende tidsskrifter. Vi ser også at artikler publisert i tidsskrifter på nivå 2 i gjennomsnitt siteres dobbelt så mye som tilsvarende artikler på nivå 1, sier Vidar Røeggen i Publiseringsutvalget.
Slår sammen fagområder
En annen ting utvalget har jobbet med, er sammenslåing av fagområder med tilhørende fagorganer.
Disse organenes oppgave er å røkte listene med godkjente tidsskrifter innenfor sine fagområder og nominere tidsskrifter til nivå 2.
Fram til 2024 var det 24 ulike fagkomiteer og fagområder for medisin. Nå er det sju. Innenfor humaniora skal antall fagkomiteer reduseres fra dagens 19 til 8.
For eksempel er det i dag åtte nasjonale fagorgan i språk- og litteraturfagene. Hvert av disse har i dag ansvaret for egne lister med tidsskrifter.
Fra 2026 skal tidsskriftene på disse listene organiseres under to komiteer, der det blir én komite for språkvitenskap og én for litteraturvitenskap.
Begrunnelsen for sammenslåingene er blant annet at små fagfelt er sårbare for mindre svingninger i publiseringsmønsteret fra år til år.
Samtidig viser analyser at norske forskere i stor grad publiserer på tvers av dagens inndelinger, og at det nye forslaget i større grad støtter opp om norske forskeres publiseringsmønster.
Bekymring for ikke å bli hørt
Det er reist noen motforestillinger mot sammenslåingene i fagmiljøene.
Blant annet har mindre fagmiljøer vært bekymret for at de ikke vil bli hørt, og noen har ment at gruppene blir for heterogene.
Endringene i humaniora og medisin er imidlertid gjort i tett dialog med dagens komiteer, der det har vært organisert innspillsmøter og invitert til skriftlige innspill, opplyser Røeggen.