Regjeringen vurderer å endre systemet for å telle forskning
Tellekanter. Regjeringen har sendt på høring sak om dagens tellekanter. Du kan svare på tre ulike forslag, der det ene er å beholde dagens ordning. De to andre forslagene handler om at åpen publisering skal belønnes i tillegg.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Kravet i Plan S om åpen publisering har aktualisert spørsmålet om det er behov for å justere den norske publiseringsindikatoren. Kunnskapsdepartementet sender derfor tre ulike alternativer for eventuell justering i indikatoren på høring.
Nå vil forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) ha tilbakemelding på tre alternativer til endringer i publiseringsindikatoren.
— Kunnskapsdepartemtent har lenge vært opptatt av å gjøre offentlig finansiert forskning åpen og tilgjengelig for alle. Så er det ulike synspunkter på om og i tilfelle hvordan vi bør endre publiseringsindikatoren for å følge opp Plan S. Derfor ønsker vi å involvere berørte aktører før vi tar en beslutning om eventuell justering av indikatoren, sier Nybø i en pressemelding fra departementet.
Nybø: — Har ikke bestemt oss
Nybø understreker at publiseringsindikatoren – og ikke minst det apparatet som er bygd opp rundt den – har tjent norsk forskning godt.
— Det skal tas vare på og utnyttes i overgangen til åpen publisering. Samtidig ønsker vi en bred tilbakemelding på om og i tilfelle hvordan publiseringsindikatoren bør endres i lys av Plan S, sier Nybø.
Se også: Her er høringssaken fra departementet
Til Khrono understreker Nybø at departementet og regjeringen ikke har bestemt seg i denne saken.
— Vi er opptatt av åpenhet. I denne saken har vi virkelig ikke bestemt oss, og vi ønsker oss mange innspill fra sektoren, understreker Nybø.
Vil beholde dagens ordning
Nasjonalt publiseringsutvalg (NPU) har anbefalt at man fortsetter med dagens indikator uendret. NPU er etablert av Universitets- og høgskolerådet på oppdrag fra departementet. NPU har ansvar for den faglige forvaltningen og utviklingen av publiseringsindikatoren.
I følge departementet mener NPU at målkonflikten mellom indikatoren og Plan S kun er potensiell, og at den vil bli reell først om Plan S ikke lykkes med å åpne opp viktige tidsskrifter.
NPU trekker fram at det å endre indikatoren vil derfor være et uheldig signal å sende til forlagsverdenen, nemlig at norske myndigheter ikke har tro på at Plan S vil lykkes. Det er imidlertid mange aktører som mener at målkonflikten er høyst reell.
I følge NPU vil disse aktørene kunne oppfatte det å fortsette med indikatoren uendret som en altfor svak respons, som vil virke potensielt undergravende for Plan S.
NPU: — Bra med en høring
Anne Kristine Børresen, dekan på NTNU, er leder av NPU.
— Vi synes at det er positivt at Kunnskapsdepartementet sender spørsmål om indikatoren på høring, sier Børresen til Khrono, og hun legger til:
— Vi registrerer at de mener at det er bred enighet om at publiseringsindikatoren har tjent norsk forskning godt. Det er likevel bra at departementet benytter denne muligheten som har oppstått med diskusjonene om Plan S til å høre hva sektoren mener om indikatoren.
— Er det riktig oppfattet at NPUs primære ønske er å beholde dagens ordning?
— Vårt råd til departementet er at dagens ordning beholdes. Vi ønsker dessuten å bruke det apparatet og systemet som er bygd opp rundt indikatoren til å hjelpe til i overgangen til åpen publisering, sier Børresen.
Hun legger til:
— Det betyr at fagmiljøene allerede i årets nomineringsrunde skal diskutere og melde inn om det finnes gode, åpne kanaler i deres fagfelt. De blir også invitert til å melde inn hvilke kanaler de ønsker å få snudd (til åpne).
Beholde dagens ordning, men få med noe ekstra på åpen publisering
Det andre forslaget departementet vil ha en mening om er en egen indikator for åpen publisering, som skal virke sammen med dagens indikatorer. Den vil ikke være en erstatning for, men et tillegg til publiseringsindikatoren, og alternativet innebærer derfor en kombinasjon med å fortsette med dagens indikator.
Departementet forteller at NPU har uttalt seg positivt også til dette alternativet.
Her blir det presisert at uttelling for åpen publisering vil måtte beregnes helt uavhengig av publiseringsindikatoren. Et eget insentiv for åpen publisering i finansieringssystemet vil kunne bidra til å dempe konflikten mange opplever mellom Plan S og publiseringsindikatoren i en overgangsfase.
Det vil kunne bli et insentiv for å publisere i åpne tidsskrifter, og være et tydelig signal om hva målet er, beskriver departementet i sin pressemelding.
Fjerner økonomiske forskjeller mellom nivå 1 og 2
Det tredje forslaget eller modellen som er sendt ut på høring handler om at man midlertidig nuller ut forskjellene mellom nivå 1 og nivå 2-publisering, i påvente at det blir flere nivå 2 muligheter i paraplyen for åpen publisering. Pengene skal beholdes i systemet, og man åpner for å gjeninnføre kvalitetsforskjellen med ulik uttelling på ets enere tidspunkt.
Departementet skriver:
«Dette alternativet vil gjøre det mulig å opprettholde apparatet rundt indikatoren, inkludert fagrådene og nomineringen til nivå 2. Det vil si at indikatorens kvalitetsdimensjon vil kunne ivaretas, samtidig som målkonflikten mellom Plan S og publiseringsindikatoren dempes ved at den ekstra økonomiske uttellingen for nivå 2 fjernes midlertidig. Det betyr at midler tilsvarende den ekstra nivå 2-uttellingen for en periode må tas ut av indikatoren og legges i institusjonenes basis. Institusjonene vil dermed beholde midlene, og de vil kunne føres tilbake til indikatoren så snart andelen åpne kanaler på nivå 2 er kommet opp på et tilstrekkelig nivå. »
Frist 21. juni
Høringssaken ligger her. Departementet presiserer at det ikke er tatt noen beslutning om hvorvidt det skal gjøres endringer eller ikke. Frist for høringen er fredag 21. juni 2019.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Gigantisk etterslep på vedlikehold i Storbritannia
Britiske universiteter må bruke rundt 5,6 milliarder pund, rundt 73 milliarder kroner etter dagens kurs, for å få forskningslaboratoriene sine tilbake i full drift.
Det skriver Times Higher Education.
I en ny rapport fra National Audit Office (NAO)pekes det blant annet på en ubalanse i investeringene, ved at det stadig bygges nye laboratorier, samtidig som vedlikeholdet av eksisterende forskningsfasiliteter henger etter. Samtidig anslås det nå at det vil koste rundt 73 milliarder kroner å bringe alle universitetseide forskningsfasiliteter tilbake til full drift.
Totalt anslås det at den britiske universitetssektoren bruker mellom 20 og 25 milliarder kroner årlig på forskningsinfrastruktur. Av dette går rundt 10 milliarder kroner til vedlikehold.
NAO-rapporten viser at universiteter fortsatt bygger nye laboratorier, selv om tilstanden til eksisterende bygg forverres. I noen tilfeller har bygg også måttet stenges på grunn av helse- og sikkerhetsrisiko, blant annet knyttet til asbest.
Britiske universiteter, her representert ved Oxford University, sliter med et gigantisk vedlikeholdsetterslep. Hilde Kristin Strand Skal samarbeide med Oxford
Bransjeorganisasjonen Regnskap Norge og University of Oxford har inngått en avtale om et toårig forskningssamarbeid.
Regnskap Norge skriver følgende i en pressemelding:
Med støtte fra Regnskap Norge skal forskere fra Oxford undersøke hvordan regnskapsforetak tilpasser seg kunstig intelligens og arbeider med kompetanseutvikling blant ansatte.
— Regnskapsbransjen er både teknologi- og kompetansetung, og stiller krav til løpende kompetanseutvikling for å opprettholde statsautorisasjon. Som bransjeorganisasjon er vi opptatt av å sikre et godt grunnlag for kompetansepåfyll. I en tid med økt bruk av kunstig intelligens er det særlig viktig å forstå hvordan teknologien kan anvendes på en klok og effektiv måte, forteller Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.
Prosjektet vil tilhøre University of Oxford sitt senter for Skills, Knowledge, and Organisational Performance (SKOPE) og ledes av Olav Schewe, som er økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford.
— Jeg ser frem til å undersøke hva som faktisk driver vellykket læring og tilpasning i bransjen, sier Schewe.
Fra venstre: Robert Klassen, professor ved universitetet i Oxford, Olav Schewe, økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford, og Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge. University of Oxford, Department of Education UiO-topp går til PST
De siste sju årene har Berit Kolberg Rossiné vært direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt ved Universitetet i Oslo.
Nå er hun klar for nye oppgaver. I en pressemelding opplyser Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at Rossiné er ansatt som ny direktør for samfunnskommunikasjon. Hun tiltrer i juni.
Berit Kolberg Rossine har hatt ansvaret for kommunikasjon ved Universitetet i Oslo de siste sju årene. Mats Arnesen – Jeg ser frem til å jobbe med PSTs viktige samfunnsoppdrag og bidra sammen med kollegaer til at kommunikasjonsfaget inngår som et integrert virkemiddel i den utadrettede virksomheten. God dialog med ulike deler av befolkningen og ulike sektorer er helt nødvendig for å løse oppgavene, sier Rossiné ifølge pressemeldingen.
Hun har tidligere jobbet som kommunikasjonsdirektør i Helsedirektoratet med ansvar for kommunikasjon med ulike målgrupper i befolkningen, og jobbet med krisekommunikasjon og krisehåndtering, blant annet i forbindelse med terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 og under koronapandemien.
Assisterende sjef i PST Inga Bejer Engh er fornøyd med å få Rossiné på laget.
– PST skal identifisere trusler, formidle dem og ikke minst hindre alvorlige hendelser. Da er vi avhengig av god dialog med ulike deler av samfunnet. Vi ønsker nå å styrke vår utadrettede kommunikasjon mot sivilsamfunnet og i justissektoren, sier Engh i pressemeldingen.
Skal drøfta høgare løn med direktøren
Som Khrono har skrive har høgskuledirektør Jan Olav Baarøy ved Høgskulen i Volda sagt ja til å ikkje få dekka heimreise gjennom ein pendlaravtale, men i staden få høgare løn. Høgskulestyret vedtok 12. mars å gi rektor fullmakt til å forhandla fram ein justert arbeidsavtale.
Baarøy pedlar frå Førde, og hadde krav på å få dekka ei heimreise i veka. Prisen for eit arbeidsår er rekna ut til å vera omlag 85.000 kroner, kom det fram i saka høgskulestyret handsama bak lukka dører.
Jan Olav Baarøy bur i Volda i vekene og i Førde med familien i helgene. Hilde Kristin Strand Forskingsfartøy i hamn på Sri Lanka
Det norske forskingsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» kom natt til torsdag til hamn i Colombo på Sri Lanka. Skipet la for vel ei veke sidan frå kai i Muskat i Oman, etter at det ikkje lenger blei vurdert som trygt å operere i området etter krigsutbrotet i Midt-Austen.
«Dr. Fridtjof Nansen» skulle etter planen på forskingstokt i farvatna utanfor Oman då det vart avgjort at tryggleiksrisikoen gjorde det nødvendig å segle ut av området. Det var då 20 norske om bord. Kvar skipet skulle segle var lenge uklart.
«Dr. Fridtjof Nansen» måtte avbryte forskingstokt i Midtausten etter krigsutbrotet. Tor Farstad – Vi tok denne avgjerda utifrå ei totalvurdering av sikkerheitssituasjonen i området, og i samråd med Norad, FAO og Utanriksdepartementet. Det er på noverande tidspunkt ikkje mogleg å seia når skipet kan ta opp igjen den planlagde tokt-aktivitet i Oman, seier rederisjef Inge André Utåker.
Alle som er på «Dr. Fridtjof Nansen» blir ivaretatt om bord og ved ankomst Colombo. Havforskingsinstituttet samarbeider med, mellom anna, Sjømannskyrkja for å sikre god oppfølgjing. Det vil også vera eit tilbod på plass ved behov etter heimkomst til Noreg, ifølgje Havforskingsinstituttet.
Det blir no planlagt for at forskingsfartøyet vil kunne starte opp vitskapeleg arbeid i området rundt Sri Lanka så snart som mogleg etter dette.
Dr. Fridtjof Nansen er utleigd, via FN-organisasjonen FAO, til omanske styresmakter, for å kartleggja fiskeriressursane langs kysten av Oman.
Forskingsfartøyet er eigd av Norad og blir drifta av Havforskingsinstituttet. Primært blir Dr. Fridtjof Nansen nytta i «Nansen-programmet», eit samarbeid mellom HI, Norad og FAO.
Kan miste retten til å drive fagskole
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) varsler at Din Kompetanse Fagskole kan miste retten til å drive fagskole.
Skolen, som har over 2000 studenter, risikerer også et krav på 27 millioner kroner, skriver NRK.
Nokut mener offentlige tilskudd ikke er brukt til studentenes beste, slik loven krever, og at fagskolen har brukt millionbeløp på ulovlige bonuser og skyhøy lederlønn.
Styret til fagskolen sier de tar varselet på største alvor. Et endelig vedtak i saken ventes i slutten av april, skriver NRK.
Din Kompetanse Fagskole AS har frist til 27. mars 2026 til å komme med sine merknader til varselet og Nokuts foreløpige vurderinger.
Nokut, som holder til i dette bygget, er ikke fornøyde med hvordan fagskolen Din Kompetanse drives. Jørgen Svarstad Disse to får Fridtjof Nansens belønning
Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning tildeles Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.
Det skriver Det Norske Videnskaps-Akademi i en pressemelding.
Belønningene for yngre forskere tildeles Siddharth Sareen og Michael Christian Kampffmeyer.
I komiteens innstilling for hovedprisen står det blant annet følgende:
— Walhovd og Fjell har bygd et verdensledende internasjonalt forskningsmiljø. Lifespan Changes in Brain and Cognition (LCBC) hadde i 2025 rundt 30 årsverk, i all hovedsak finansiert av eksterne midler. De har inntatt en tydelig internasjonal lederrolle ved å initiere og drive frem store grensesprengende forskningskonsortier.
Om Siddharth Sareen skriver komiteen blant annet at han «er en fremragende og kreativ formidler som gjennom ulike virkemidler sikrere at forskningsbasert kunnskap når ut til et bredt publikum».
Om Michael Christian Kampffmeyer skriver komiteen blant annet at han «er en ung forsker innen maskinlæring og kunstig intelligens (KI) som har etablert en ledende internasjonal posisjon».
Du kan lese mer om Fridtjof Nansens belønning og årets prisvinnere her.
Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell. Sverige skal styrke vernet om forsking
Sverige startar eit arbeid for å finne ut korleis forsking og innovasjon betre kan vernast i ein krevjande geopolitisk situasjon, melder den svenske regjeringa i ei pressemelding.
«Teknologiutviklinga har i dag tydelege tryggingspolitiske dimensjonar. Regjeringa har derfor vedteke at ei særskilt utgreiing skal sjå nærare på korleis opplysningar som gjelder slik forsking og innovasjon kan vernast», heiter det.
– Sveriges langsiktige konkurransekraft bygger på sterk forsking, innovasjon og internasjonalt samarbeid. Difor er arbeidet med å styrke tryggleiken avgjerande for både næringslivet og forskarsamfunnet. Med denne utgreeing tar regjeringa eit viktig steg i rett retning, seier Lotta Edholm, minister for vidaregåande utdanning, høgare utdanning og forsking.
– Sverige er eit leiande innovasjonsland som utviklar og tar i bruk ny teknologi for å styrke konkurransekrafta og skape nye jobbar. Det er slik vi aukar velstanden vår, sikrar velferda og bygger tryggleiken vår. Det skal vi ikkje la nokon ta frå oss. Denne utgreiinga er eit nødvendig steg for å sikre dette, seier energi- og næringsminister Ebba Busch.
Regjeringa vil også sjå på tryggleik knytt til kommersialisering. Utgreiinga skal vere klar om eit år.
Statsråd Lotta Edholm. Kristian Pohl AB/regeringen.se
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!