Nye opptakskrav for lærerstudenter, men bare 5,2 prosent flere blir kvalifserte

Selv om det nå skal bli mulig å komme inn på lærerutdanningene med 3 i matematikk, løser ikke det utfordringene disse utdanningene har med rekruttering, påpeker Universitets- og høgskolerådet (UHR).

Beregninger som Unit har gjort for Kunnskapsdepartementet viser at av dem som hadde en lærerutdanning som førstevalget sitt i 2021, hadde 330 flere vært kvalifisert med de nye opptakskravene til regjeringen.

Beregningen er gjort utifra kvalifiserte førstevalgssøkere, som våren 2021 utgjorde 6347 søkere. Dermed er den potensielle økningen i kvalifiserte førstevalgssøkere 5,2 prosent med nye regler.

— Vil bare fylle noe av hullet i ledige plasser

Sluttstatistikken fra Samordna i opptak i fjor viser 647 ledige studieplasser for de to grunnskolelærerutdanningene og lektorutdanningene.

— Det nye opptakskravet fyller noe av hullet vi har når det gjelder rekruttering til lærerutdanningene, men ikke hele, sier Asle Holthe, som er leder av UHR lærerutdanning (Universitets- og høgskolerådet). Holthe er også lærerdekan ved Høgskulen på Vestlandet (HVL).

Holthe sier at UHR lenge har sett utfordringene med rekruttering til lærerutdanningene, som er påvirket både av 4-kravet i matematikk og overgangen til femårig lærerutdanning fra 2017.

læreropptak

Gammelt system kan hindre nye opptaksregler for lærerstudenter

— Bør midlertidige oppheve kravene

Karl Øyvind Jordell, professor emeritus ved Universitetet i Oslo, har spesialkompetanse på opptak til lærerutdanning.

I en kommentar til dagens situasjon skriver han:

— Lærermangelen passerte en milepæl, for så vidt som en kommune nå har cirka 60 prosent ufaglærte lærere. I denne situasjonen bør man midlertidig å oppheve karakterkravene til lærerutdanning, poengterer Jordell.

Han legger til at hvis det stemmer som departementet skriver at de nye kravene bare vil åpne opp for 330 flere søkere, vil det bare utgjøre en liten prosentdel av dagens førstevalgssøkere, og vil ikke avhjelpe lærermangelen vesentlig.

— Det er svært tvilsomt om det er mulig å dokumentere forskjeller i elevers læring hvis man sammenlikner en lærer som har 3,5 i snitt fra videregående med en som har 3,3 i snitt – denne skilnaden vil nok bli vasket bort i løpet av fem års lærerutdanning. De som måtte være uenig i en midlertidig opphevelse av kravene, må kunne forklare hvorfor det er bedre med en andel ufaglærte lærere, enn en tilsvarende andel som har fått lærerutdanning, understreker Jordell.

Permanent eller ikke?

Flere av universitetene og høgskolene som har uttalt seg i høringen om regjeringens nye opptakskrav tar det for gitt at det nå framover blir to alternative opptakskrav til lærerutdanningene, og at det ikke bare er en overgangsordning. De to alternativene er enten som i dag 35 skolepoeng, gjennomsnittskarakter i norsk på 3 og minst 4 i fellesfaget i matematikk. Eller alternativt 40 skolepoeng og minst 3 både i norsk og matematikk, som er det regjeringen vil ha som nytt krav.

— Vi mener det er uklart om dette skal være en midlertidig ordning eller om det skal være to sett med opptakskrav på permanent basis. Det må bli tydelig, sier Holthe.

— Må komme tilbake i ordinære prosesser

Unit på sin side har svart i sin respons på høringen at det byr på betydelige tekniske utfordringer å endre opptakskrav så tett opp til at søknadsportalen åpner, 1. februar. Og de skriver også at de håper, men ikke kan garantere, at de klarer å få plass endringene.

Forklaringen ligger i et gammelt datasystem ifølge direktør for divisjon utdanning og administrasjon i det nye Sikt, tidligere en del av Unit, Terje Mørland.

Forsknings- og høyere utdanningsminister, Ola Borten Moe, besvarer spørsmål rundt dette på følgende måte:

– Vi har tett dialog med Unit om de tekniske løsningene og gjennomførbarheten for årets studieopptak. Vi er kjent med behovet for oppgradering av systemene til Samordna opptak, men dette er noe vi må komme tilbake til i forbindelse med de ordinære budsjettprosessene, svarer Borten Moe.

Vil ikke senke kravene

— Har man vurdert å fjerne karakterkravene til lærerutdanning for å bøte på lærermangel?

– Nei, det har vi ikke. Vi skal fortsatt stille høye krav til de som skal bli lærere, men vi mener at kombinasjonen av krav vi nå har foreslått, vil favne bredere enn dagens krav. Vi mener det er feil å stenge ute søkere kun basert på karakteren i ett fag. Det kan gjøre at vi går glipp av mange gode og motiverte søkere. Det er mangel på kvalifiserte lærere flere steder i landet. Vi trenger flere lærerstudenter og da må vi få tak i alle de dyktige lærertalentene. Derfor har vi foreslått at fra våren av kan søkere som ikke har karakter 4 i matte, men 40 skolepoeng, kan kvalifisere for opptak til grunnskolelærer- og lektorutdanning. Søkere må fremdeles ha minst karakteren 3 i norsk og fellesfaget matematikk.

– Det blir dermed to alternative opptakskrav, der søkeren må møte ett av kravene. Enten 4 i matematikk, 3 i norsk og 35 skolepoeng, eller 3 i matematikk, 3 i norsk og 40 skolepoeng.

Ola Borten Moe legger til:

– Jeg er helt enig i at vi trenger flere kvalifiserte lærere. En viktig grunn til at vi foreslår vi to alternative opptakskrav, er å nå enda flere av de gode søkerne. Så viser beregninger gjort av Samordna opptak at med de nye kravene vi har foreslått ville gi flere kvalifiserte søkere, enn hvis kravet bare var for eksempel 40 skolepoeng.

Han presiserer i tillegg at:

— Vi har ikke sagt at dagens opptakskrav skal bort. Det vi har foreslått er en kombinasjon av dagens krav og et nytt krav. Dette favner flere søkere totalt.

Borten Moe legger til:

— Samtidig er det satt ned et utvalg som skal gjennomgå hele opptakssystemet. Anbefalingene fra utvalget kan på sikt få konsekvenser for alt opptak til høyere utdanning, også lærerutdanning. Nå avventer vi innstillingen fra utvalget.

UiB: Behov for å myke opp

I høringsrunden på sin side, skriver rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen at de ser behovet for å myke opp 4-kravet i matematikk.

— For UiB er det viktig å rekruttere bredt, og vi mener at 4-kravet i matematikk kan ha vært med på å stenge godt kvalifiserte studenter ute fra disse programmene, skriver hun.

— Universitetet i Bergen støtter derfor at det nå blir to alternative krav for opptak til grunnskole- og lektorutdanningen. Dette åpner for bredere rekruttering til lektorutdanningen samtidig som en opprettholder høye krav til søkerne, skriver UiB-rektoren videre.

Støtter to alternative krav

Både Universitetet i Stavanger og Universitetet i Sørøst-Norge er enig i endringene som regjeringen foreslår i opptakskrav, og sier i sine uttalelser at det er bra at det nå blir to alternative opptaksgrunnlag.

Prorektor Marit Reitan ved NTNU skriver at de også støtter at det framover blir lagt opp til to alternative måter å oppfylle kravet på, slik at søkere som over tid har planlagt å bli lærer ikke bli ekskluderte.

— Vi forstår det slik at det også etter opptaket i 2022 vil være to alternative kvalifikasjonskrav for søkerne slik at alternativ b ikke bare er ment som en overgangsordning, skriver hun.

Frykter for omdømmet

Også Høgskolen i Innlandet støtter en alternativ vei utenom 4-kravet i matematikk, men påpeker at det er noen kommunikasjonsutfordringer knyttet til den alternative vegen.

— Det er en risiko for at det kan oppfattes som vraking av karakterkravet i matematikk og dermed kan oppfattes som en reduksjon av kompetansekravene til lærarutdanningene. Dette kan påvirke omdømmet til utdanningene, heter i uttalelsen fra HINN.

Ville fått inn 9 ekstra

Høgskolen i Østfold er positive til nye opptakskrav og har beregnet at de ville fått 3 flere kvalifiserte førsteprioritetssøkere i 2021 til grunnskolelærerutdanningen for de minste barna (1.-7.) med det nye opptakskravet, 6 flere til utdanningen for de som skal bli lærere for de eldste barna (5.-10.).

— Vi mener at endringsforslaget vil innebære en fordel for rekrutteringen av studenter til grunnskolelærerutdanningene ved HIØ uten at nivået på inntakskvaliteten reduseres, heter det.

Redd for det tekniske

Universitetet i Agder understreker at denne endringen i opptakskrav ikke må gå på bekostning av annet teknisk vedlikehold av det samordna opptaket.

Som Khrono skrev i går er Unit svært bekymret for om det i det lar seg gjøre å få til endringer i opptakssystemet i tide til opptaket våren 2022.

— Om den tekniske risikoen ved å sette i verk disse endringene i årets opptak blir for stor, bør det vurderes om endringen bør utsettes til neste opptak, skriver UiA.

Universitetet i Oslo skriver at de støtter endringsforslaget så fremt det kommer på plass tekniske løsninger i det nasjonale opptakssystemet for å håndtere kravene.

Lektorlaget vil ha strengere krav

Norsk lektorlag reagerer på at regjeringen sender ut en høring samme dag som de annonserer at de har bestemt at opptakskravene til grunnskolelærerutdanningene og lektorutdanningene skal endres.

Lektorlaget ønsker både 40 skolepoeng og beholde 4-kravet i matematikk og også kreve en gjennomsnittskarakter på 4 i norsk.

— God inntakskvalitet er viktig for at lektor- og lærerutdanningene skal kunne holde rett faglig nivå, og for at norsk skole skal kunne realisere de høye ambisjonene som stilles, skriver leder i Norsk lektorlag, Helle Christin Nyhuus.

«Tynt faglig grunnlag»

Utdanningsforbundet støtter endringene i opptakskrav, men påpeker at man vet lite om hvor mange flere som er kvalifiserte med det nye kravet, om de søker på utdanningsinstitusjoner med ledige plasser og hvilke konsekvenser de nye opptakskravene har for lærerutdanningene. Forbundet mener videre at kravene er for finmasket og må forenkles, og at det nye kravet må være midlertidig.

Forbundet påpeker også at det faglige grunnlaget for å endre opptakskravet er mangelfullt og etterlyser en bredere utredning om konsekvensene av endingene, blant annet for gjennomstrømming i studiet, valg av undervisningsfag og studentenes kvalifikasjoner.

Vil ha vekk mattekrav

Pedagogstudentene vil ikke ha noe eget opptakskrav i matematikk i det hele tatt, men kun et krav om 40 skolepoeng fra videregående.

— Det er slik vi leser det ingenting som tilsier at en karakter i matematikk gjør deg til en bedre eller dårligere lærerstudent. Når man ikke kan finne slik argumentasjon, burde ikke matematikk-karakteren legges til grunn for opptak, skriver de.

Videre mener Pedagogstudentene at regjeringen må kommunisere tydelig til framtidige søkere at man går helt bort fra dagens opptakskrav (35 skolepoeng, 3 i norsk og 4 i matematikk). Dagens krav bør fases ut innen hovedopptaket til høyere utdanning i 2024, mener de.