Habilitet

Ola Borten Moe sår tvil om egen inhabilitet

Tirsdag leverte den avgåtte statsråden for forskning og høyere utdanning sin redegjørelse for Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

Ola Borten Moe tok sin blazer og gikk da E24 tok kontakt om hans aksjekjøp i juli. Den vurderingen ville vært annerledes i dag, skriver han i sin redegjørelse til kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Publisert Oppdatert

«Frem til E24 tok kontakt 18. juli i år var jeg sikker på at jeg hadde gjort alt riktig» skriver tidligere statsråd for forskning og høyere utdanning, Ola Borten Moe, i sin redegjørelse til Kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Den seks sider lange redegjørelsen ble først omtalt av E24.

Der beskriver Moe hvordan han har plassert utbytte fra oljeselskapet han var med på å starte i forskjellige norske børsnoterte selskaper siden våren 2022, deriblant Kongsberg Gruppen ASA.

«Ved tiltredelse hadde jeg gjort rede for og registrert alle mine økonomiske interesser. De kjøp av aksjer som ble foretatt ble gjort i et langsiktig perspektiv. Ingen av de aksjene jeg kjøpte ble solgt før saken kom opp. Kjøpene ble videre registrert fortløpende i Stortingets register slik regelverket tilsier. Hva jeg eide når var dermed åpent tilgjengelig for alle som ville vite det, nærmest i sanntid» skriver den avgåtte statsråden.

Den 5. januar 2023 kjøpte Moe aksjer i selskapet. 12. januar ble «en sak om direktekjøp av granater fra Nammo» behandlet av regjeringen, en sak han fikk kjennskap til dagen i forveien.

«...som statsråd hadde jeg ingen annen rolle i saken enn å være til stede som passiv tilhører. Jeg har ikke påvirket saken i hverken den ene eller andre retning» skriver Moe og forklarer hvorfor det ikke ble gjort noen habilitetsvurdering:

«Kongsberggruppen har ingen eierandeler i, eller forbindelser til Nammo. Men Kongsberggruppen eier 50% i finske Patria, som igjen har 50% eierandel i Nammo.» 

Trekker egen inhabilitet i tvil

Habilitetsproblemet oppsto med andre ord som en konsekvens av at Kongsberg Gruppen kan sies i andre ledd å ha interesser i Nammo, skriver Moe.

«En forutsetning for at jeg kunne bedt om en habilitetsvurdering i forkant av regjeringsbehandlingen var i dette tilfellet at jeg hadde både kjennskap og et bevisst forhold til den underliggende selskapsstrukturen til Kongsberggruppen og de selskap som de igjen måtte ha eierandeler i. Det er det, som Lovavdelingen påpeker, mitt ansvar som statsråd å vite. Vel, i dette tilfellet gjorde jeg ikke det, og konsekvensene ble deretter.»

I redegjørelsen trekker han også sin egen erkjennelse av inhabilitet i tvil. Han presiserer at aksjeposten på rundt 375.000 kroner helt klart ville kvalifisert til inhabilitet i saker som omhandler en kontrakt med Kongsberg Gruppen, men at det ikke er tilfellet her. Hvorvidt kontrakten med Nammo var relevant for verdiutviklingen til Kongsberg Gruppen mener han «er et åpent spørsmål».

De «eier ikke aksjer i Nammo, de rapporterer ikke på Nammo, de har ikke innflytelse på det som skjer i Nammo. Kongsberg Gruppen selv vurderer ikke at utviklingen i Nammo er relevant for aksjekursen...»

Sammenligner seg med andre saker

Videre viser Borten Moe til et regnestykke som de særlig interesserte kan finne nederst på side to, og som munner ut i følgende konklusjon:

Hans eksponering i Nammo på behandlingstidspunktet kan med rimelighet «sies å representere en verdi på 21.751 kr.», noe han mener «kanskje må kunne sies å være innenfor det som er kan defineres som bagatellmessig».

Han sammeligner det med følgende to saker:

1: Byrådsleder Raymond Johansen eide aksjer i Orkla og Telenor til henholdsvis 47.000 kroner og 26.000 kroner, men behandlet likevel saker som angikk de to sakene, blant annet med begrunnelse i beløpets størrelse.

2: Sindre Finnes eide aksjer for knapt 42.000 kroner i Hydro da Erna Solberg tiltrådte som statsminister, uten at det ble vurdert til at hun var automatisk inhabil i saker som angikk Hydro av den grunn.

«Jeg vet at habilitet ikke er en matematisk øvelse, men vil likevel mene at jeg i alle fall ikke var mindre habil enn de to eksemplene jeg har vist til ovenfor».

Mener rutiner, opplæring og regelverk er for svakt

Den avgåtte statsråden skriver videre at han er på tur ut av norsk politikk, og at han av den grunn, samt at han selv gikk av, håper komiteen kan «finne det nyttig med noen refleksjoner rundt hvordan systemet rundt oss som politikere kan forbedres slik at lignende situasjoner kan unngås i fremtiden uten at det tolkes som et forsøk på å bortforklare egne feil».

Under mellomtittelen «Læringspunkter videre» går han langt i å legge skylden for både habilitetssaker og pendlerboligsaker over på systemet.

«At arbeidsgiver, enten det er Stortinget eller SMK (statsministerens kontor, journ. anm,), skyver fra seg ansvaret for hvordan evt skatt ved bruk av pendlerboliger skal beregnes i ulike varianter er etter mitt skjønn heller ikke tilfredsstillende... ...som innvalgt på Stortinget, eller utnevnt til Regjering, bør du som hovedregel slippe å forholde deg til dette selv. Det er ikke derfor noen av oss har engasjert oss i politikk» skriver han og vender tilbake til aksjekjøpene:

«I de sakene som nå har vært rullet opp med habilitetsproblematikk knytte til eierskap av i realiteten beskjedne aksjeposter er min påstand at dette har vært en blindsone for hele systemet, både administrativt og politisk. Dommen felles i etterkant av offentligheten, ikke med utgangspunkt i et tydelig regelverk».

Den avgåtte statsråden etterspør i redegjørelsen både tydeligere regelverk og informasjon, inkludert opplæring av ektefeller og samboere. Han viser til hvilke erfaringer han sitter med fra tidligere, både som en del av ledelsen i det børsnoterte oljeselskapet Okea, og også som styremedlem i Nidaros Sparebank, når det gjelder rutiner rundt habilitet.

«La oss anta at Nidaros Sparebank har mindre tilgang på markedssensitiv informasjon, og ikke minst påvirkningskraft, enn en gjennomsnittlig norsk regjering. Opplæringen er likevel langt mer strukturert, skriftlig, sporbar og inkluderer nærstående, også i forhold til Oslo Børs» skriver Moe.

Avslutningsvis legger han til at Stortinget med fordel kan mene noe om hvor langt ut i bekjentskapskrets og slekt en politiker har ansvar for å ha oversikt, og sette opp tydelige grenser.

«I motsatt fall er det ikke egne eller ektefellers gjøren og laden som dukker opp i VG neste gang, det er hva søskenbarnet ditt på Toten har drevet med.»

Powered by Labrador CMS