Oppfordrer til menings­bryting der man viser folkeskikk

Drapstrusler. Sjikane. Personer som ringer dag etter dag etter dag.

Alt dette er ting seniorforsker Helene Muri har opplevd. 

— Jeg får kommentarer på alt fra at jeg er ei dum, stygg kjerring som burde overlate forskningen til menn, til drapstrusler og detaljert oppskrift på hvordan jeg bør ta livet mitt. Det er mye som er veldig ekstremt, sa Muri til Khrono.

Hun en av tre forskere som var med i et panel da NTNU og Khrono inviterte til debatt i Trondheim om akademisk ytringsfrihet. Der gjorde historien hennes inntrykk, både på statsråd Oddmund Hoel, NTNU-rektor Tor Grande, og på publikum i salen.

— Denne saken er langt over streken og også langt over straffeloven, sa Hoel.

«Lite habil person»

Statsråden pekte på ledelsen ved universitet og høgskoler når det kommer til å lage trygge arbeidsplasser.

— Vi må ha meningsbryting på en måte der man viser folkeskikk, sa Hoel.

På scenen stod Muri sammen med førsteamanuensis Egil Tjåland, som blant annet fikk krass kritikk for å reise til Israel, og professor Hans Stensøien, som ledet et forskningsprosjekt om ulv. Han fikk blant annet beskjed om at han var en «lite habil person».

— Det disse tre forteller, er gjenkjennbart. Og det er åpenbart at det ikke har blitt noe bedre, sa Hoel, som selv er professor i historie ved Høgskulen på Vestlandet.

— Det Muri forteller om hets, er samme historie som jeg hører fra en del politikerkolleger. Det er viktig at vi stiller opp for disse forskerne.

I 2022 etterlyste Sofie Høgestøl, førsteamanuensis ved Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Oslo, rutiner for å ivareta forskere som trakasseres og hetses. Dette skjedde etter at NRK kartla at over 30 prosent av norske klimaforskere får svært negative tilbakemeldinger.

— Jeg mener det er ekstremt viktig at arbeidsgiver er sitt ansvar bevisst. Det er deres oppgave å sikre det psykososiale arbeidsmiljøet, sa hun til Khrono.

Den gang var svaret fra UiO-rektor Svein Stølen at universitetet snart skulle lansere en ny nettside med ressurser for de som utsettes for trusler, lederne til ansatte som er utsatt for trusler og en egen varslingskanal.

Denne nettsiden er nå på plass.

Lederopplæring

Også NTNU-rektor Tor Grande var i debatten i Trondheim mandag opptatt av å skape trygghet for de forskerne som står i stormen. Han pekte på god opplæring av ledere nedover i systemet, det er de som er tettest på enkeltforskere.

Men som mannlig kjemiprofessor har han opplevd lite hets selv.

— Det var ikke før jeg ble prorektor og rektor at jeg ble klar over hvor stort problemet er, sa han.

— Det koster

Dagen derpå  har Helene Muri fordøyd en travel mandag med medieoppslag i Khrono, Adresseavisen og deltakelse på debattmøtet i regi av Khrono og NTNU. 

— Det var ikke noe hyggelig å fortelle om dette. Det koster litt, det. Det er ikke et hyggelig tema. 

Hun håper at det hun fortalte kan bidra til at folk tenker seg om to ganger før de skriver noe stygt på internett igjen. Dessuten kan det være godt for andre forskere som står i stormen på samme måte, å vite at de ikke står alene. 

Da Khrono intervjuer henne tirsdag formiddag, hadde hun ikke mottatt noen negative reaksjoner på det hun fortalte. Tvert imot har hun fått noen hyggelige og støttende kommentarer fra kjente og kolleger. 

— Kolleger bør være rausere

Helene Muri setter pris på at både forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel og NTNUs rektor Tor Grande reagerte da de hørte om drapstruslene og hetsen. 

— Det er hyggelig å høre at de er støttende. De ønsker at vi forskere skal være mer aktive i samfunnsdebatten og vil støtte slik formidling. Bare det at de er med på en slik type debatt, er et viktig signal. 

— Hva ønsker du at NTNU skal gjøre for forskere som blir utsatt for hets?

— Det er et veldig viktig signal at rektor, som vår gallionsfigur og øverste leder, går ut og støtter og sier at vi skal være med i samfunnsdebatten. Dessuten bør forskere få mer støtte fra ledere på nærmeste nivå og fra fagfellesskapet. Det er hyggelig å få støtte fra kolleger også. 

— På debattmøtet sa du at du nesten blir overrasket når kolleger gir deg skryt, fordi det ikke er vanlig?

— Det er sjelden det skjer. Mange kjenner seg igjen. Vi kan alle være rausere med hverandre som kolleger. Vi trenger ikke å være enige faglig sett, men det er lov å gi hverandre en klapp på skuldra og si bra jobbet for dem som tør og orker å opptre i media med sin forskning. 

Hun sier arbeidsmiljøet i akademia kan være krevende. 

— Miljøet er konkurransepreget og mannsdominert, der kvinner ikke står så sterkt i utgangspunktet. Når de i tillegg møter hets fordi de deltar i samfunnsdebatten, kan det være ekstra belastende. 

Muri ønsker seg også en tellekant for formidling. Hun viser til Universitetet i Agder som i 2016 innførte en insentivordning for å stimulere til formidling med poeng og penger. 

— Jeg mener det kan hjelpe spesielt kvinner om man får en slik tellekant. Da får man noe igjen for det — annet enn hets og det privilegiet det selvsagt er å formidle. Hvis ikke, kan det gagne de som ikke deltar i samfunnsdebatten fordi de heller fokuserer på tellekanter.