Polititopper og Universitetet i Bergen unngikk anbud: Signerte prestisje­prosjekt til 15 millioner uten konkurranse

I 2016 ville norsk politi gjøre stas på seg selv ved å få på plass et samlet verk om norsk politihistorie. Etter å ha kontaktet historikermiljøet gjennom Den norske historiske forening, annonserte assisterende politidirektør Vidar Refvik i fagbladet Politiforum at Politidirektoratet ønsket seg en anbudskonkurranse.

— Jeg tror, og er nesten sikker på, at dette kommer til å interessere mange historikere. Når vi får en oversikt over hvem som er interesserte, så kommer vi til å lage en tilbudskonkurranse og lyse ut. Denne jobben er av en såpass størrelse at den må lyses ut som en offentlig anskaffelse, sa Refvik den gang.

I juli 2018 ble en samarbeidsavtale mellom Politidirektoratet og Universitetet i Bergen (UiB) signert. Prosjektet som skal pågå fra 2019 til 2022 er verdt over 15 millioner kroner. Politidirektoratet forplikter seg til å betale 12 av millionene til UiB, for at de skriver historien om politiet.

Men prosjektet ble aldri sendt ut på anbud, slik Politidirektoratet i 2016 annonserte at de trolig var forpliktet til.

I stedet viser korrespondanse Khrono har fått innsyn i, at Universitetet i Bergen selv slo fast at prestisjeprosjektet de fikk tildelt ikke trengte å sendes ut på anbud.

Fant vei utenom anbud

Det er Institutt for sammenliknende politikk, Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Det juridiske fakultet som signerer avtalen fra universitetets side i 2018. Prosjektet ledes av jussprofessor Jørn Øyrehagen Sunde, jussprofessor Gert Johan Kjelby og professor i sammenlignende politikk, Anne Lise Fimreite.

I forkant av avtaleinngåelsen, har Sunde kontakt med Politidirektoratets Vidar Refvik. I løpet av 2017 ber Sunde om tilbakemelding på en prosjektskisse og budsjett — samt gjør det kjent at Kjelby og Fimreite er bekymret for at også Politihøgskolen har utarbeidet en skisse til et politihistorisk prosjekt, og at Politihøgskolen er misfornøyde med behandlingen av den.

«For Gert Johan og Anne Lise er det viktig at dette vert rydda av vegen», heter det i e-posten fra Sunde til Refvik.

Politihøgskolen meldte nemlig sin interesse for prosjektet over et år tidligere, skrev prosjektskisser og utformet et såkalt beslutningsnotat for Politidirektoratet. Etterhvert skal dialogen fra Politidirektoratets side ha stilnet.

Refvik svarer Sunde ved UiB at de må være trygge på at organisering av prosjektet er i samsvar med regler for anskaffelser.

«Jeg er litt usikker på om vi var innom dette spørsmålet i våre tidligere diskusjoner, men det kan være interessant om du med din erfaring fra lignende prosjekter har noen synspunkter på hva som er gjeldende rett for et slikt prosjekt som vi har drøftet», svarer Refvik.

Sunde svarer 30. januar at han har konferert med Forskingsavdelinga på UlB om politirettshistorieprosjektet må ut på anbud. Universitetet i Bergen har kommet fram til at et anbud ikke er nødvendig.

«Prosjektet må kunne defineres som et bidragsprosjekt og er dermed ikke mva-pålagt. Regler om offentlige anskaffelser som nevnes i mailen fra POD, er (dermed) ikke aktuelle i denne sammenhengen. Med mindre POD har annen policy eller retningslinjer, er vi av den oppfatning at det ikke er behov for en åpen utlysing av forskningsmidler til dette prosjektet», heter det fra Forskningsavdelingen ved UiB, ifølge Sunde.

«Bakgrunnen for resonnementet over er at en forsker/et forskningsmiljø tar kontakt med en potensiell finansieringskilde og lanserer en forskningsidé som finansieringskilden finner interessant og vil støtte», skriver Sunde i e-posten til Refvik.

I den endelige avtalen mellom Politidirektoratet og UiB betegnes direktoratet som «samarbeidspartner» og UiB som «prosjektstyrer». Avtalen signeres to og et halvt år etter at Politidirektoratet på eget initiativ kontaktet et samlet historiemiljø for å få skrevet politihistorien.

Hevder det var flere interessenter: — Virker som at noen har snakket sammen på kammerset

At Politidirektoratet først mente det var viktig med et anbud, og deretter endte med å sende 12 millioner kroner til UiB uten et anbud, får flere med kjennskap til politiforskning og historiemiljøet til å reagere.

I regelverket for anskaffelser av forskningsprosjekter heter det at hvem som tar initiativ til prosjektene og antall interessenter er avgjørende:

«Hvis oppdragsgiveren tar initiativ til et prosjekt, og det typisk sett finnes flere miljøer som har relevant kunnskap og erfaring, er det flere argumenter som taler for at prosjektet bør konkurranseutsettes».

Som historiker er det først og fremst utrolig trist og frustrerende at en såpass viktig offentlig institusjon gjennomfører en så dårlig og egentlig ulovlig prosess

Pål Nygaard

— Jeg vet at andre miljøer var interesserte. Hadde dette blitt et anbud, så ville det sannsynligvis endt opp med en allianse av personer fra ulike miljøer. Det er ganske vanlig i slike prosjekter, sier Pål Nygaard.

Han er førsteamanuensis i historie ved BI. Og mener Politidirektoratets framgangsmåte er «tullete».

— Det kan være at UiBs rettshistoriske miljø hadde vunnet fram, men man vet ikke hvordan det ville gått. Det er tullete at man gjør det sånn og jeg skjønner ikke hvorfor de har gjort det på denne måten. Man har denne loven om anskaffelser for å unngå å ha prosesser i det skjulte. Denne typen anskaffelser skal være åpne og transparente. Nå virker det som at noen har snakket sammen på kammerset. Hvilke faglige vurderinger som er gjort er ukjent, sier Nygaard til Khrono.

Nygaard tegner et bilde av et historiemiljø som trengte et nytt stort prosjekt, og at det sånn sett er trist at det nå er jurister og ikke først og fremst faghistorikere som skal skrive politiets historie.

— Det er klart det er trist. Men som historiker er det først og fremst utrolig trist og frustrerende at en såpass viktig offentlig institusjon gjennomfører en så dårlig og egentlig ulovlig prosess. Oppdragsforskningen har vært utrolig viktig for historikermiljøet i 30 år. Politiet er den siste viktige samfunnsinstitusjonen som ikke har fått en profesjonell historie skrevet. De fleste institusjoner har fått historien sin skrevet , for å beskrive hvordan de har formet Norge.

Oppdragsmarkedet for historikere var i 2016 på vei til å tørke ut, fordi de fleste institusjoner hadde fått utført et solid arbeid med sin historie. Men politiet var igjen. Å skrive deres historie som det siste prosjektet, ville vært kronen på verket over dokumentasjonen av institusjonene som formet Norge.

Da Politidirektoratet første gang annonserte at de ønsket å skrive politihistorien og varslet en anbudskonkurranse, var det nettopp «politihistorien» generelt som skulle dokumenteres. Når professorene i rettsvitenskap i Bergen omtaler prosjektet i e-poster til Politidirektoratet, omtaler de det som et «politirettshistorieprosjekt». Også denne overgangen fra et faghistorisk til et rettshistorisk prosjekt, får enkelte til å reagere.

Politihøgskole-forsker forventet åpen konkurranse

— Å ja, da. Vi var interesserte. Dette er helt klart et prosjekt som burde vært ute på anbud, sier Terje Emberland ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret), en av aktørene som var interesserte.

— Jeg sendte en melding om at jeg var interessert i februar 2016, etter utlysning fra Den norske historiske forening. Jeg kan ikke huske at jeg fikk noe svar, sier Øystein Hetland, som er stipendiat ved samme sted og som tidligere har skrevet historie om politiet og krigen.

HL-senteret var i møter også med Politihøgskolen, for å se på hvordan et forskningsprosjekt kunne se ut.

Politihøgskolen selv utarbeidet tidlig en prosjektskisse og løftet fram sin kompetanse på feltet. En av de som ønsket å skrive politihistorien, var førsteamanuensis Birgitte Ellefsen.

— At prosjektet skal ledes av Det juridiske fakultet i Bergen er sikkert fint for den rettshistoriske forskningen, men det rettslige er bare ett aspekt av det å skrive politihistorien. Jeg tenker det er mange andre aspekter ved politihistorien, for eksempel det profesjonsmessige og politiets sosiale rolle i samfunnet. Jeg tenker faghistorikere hadde kunnet spille en rolle der, selv om de selvsagt ikke har enerett til å skrive historien, sier Ellefsen.

Rettshistoriker og førsteamanusensis Geir Heivoll ved Politihøgskolen er blant de Politihøgskolen løftet fram som sin kompetanse på feltet, sammen med Ellefsen. Heivoll blir nå leid ut til Universitetet i Bergen for å være med på prosjektet.

Ellefsen sier at hun hadde forventet åpen konkurranse.

— Ja. Jeg tok det for gitt at det skulle være åpen konkurranse om å skrive politihistorien, for å sikre at man fikk de med best mulige kvalifikasjoner og de beste prosjektideene, sier Ellefsen.

Politiet som institusjon hadde fortjent bedre.

Tatanya Valland

— Betenkelig

Tatanya Valland er forsker ved Institutt på kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo. Hun er også tidligere redaktør for et nyhetsbrev for politiforskning og har god oversikt over politiforskning i Norden. Hun synes fremgangsmåten er betenkelig.

— Det er vanskelig å forstå det ut ifra utlysningen de hadde i første omgang. Den utlysningen var åpen og gikk ut til historikerforeningen. Flere, meg selv inkludert, stusset på at man ikke hørte noe da, og at man har redifinert prosjektet, sier Valland.

Hun viser til at justissektoren tradisjonelt har hentet lite penger fra Forskningsrådet og at Justis- og beredskapsdepartementet har aldri lagt mye penger på bordet for forskning. Det er ikke vanlig at noen legger 12 millioner kroner på bordet for at noen skal forske på politiet, mener Valland.

— De 12 millionene her representerer mye penger. Og i tillegg til at det er lite forskningsmidler i justissektoren, så er politiforskning og virkemidler i kriminalpolitikk et veldig politisk felt. Da hadde man vært tjent med mest mulig transparens om hvem som får hvilke oppdrag, sier Valland.

Hun fortsetter.

— Dette åpnet bra, men så hørte ingen noe i mellomtiden. Det er et problem. Det fremstår som en veldig betenkelig prosess, også med tanke på at politiforskningen er et sårbart felt. Politiet som institusjon hadde fortjent bedre.

Politidirektoratet: Mener avtalen er unntatt anbudsregler

Da avtalen mellom UiB og POD ble signert, var det assisterende politidirektør Håkon Skulstad som signerte for politiet. Skulstad er tidligere rektor ved Politihøgskolen og tok over jobben fra Vidar Refvik vinteren 2017.

Ifølge reglene om offentlige anskaffelser, er også forsknings- og utviklingstjenester (FoU-kontrakter) omfattet av regelverket, med visse unntak. Khrono har lagt fram kritikken, deriblant påstanden fra Nygaard om at det er ulovlig å ikke legge ut prosjektet på anbud, for Politidirektoratet og stilt direktoratet flere spørsmål om saken.

Skulstad velger å svare skriftlig, og skriver at direktoratet mener avtalen de har signert nettopp er et slikt unntak.

— Politidirektoratet har inngått en samarbeidsavtale med Universitetet i Bergen for gjennomføring av et forskningsprosjekt for å dokumentere politiets historie. I forberedelsene til prosjektet ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge interessen for en anbudskonkurranse. Underveis i prosessen ble det kjent at et kompetent forskningsmiljø ved Universitetet i Bergen var interessert i et samarbeidsprosjekt, og at de var villig til å bidra med egne ressurser inn i et slikt prosjekt, skriver Skulstad.

Han fortsetter:

— Politiet gjennomførte en juridisk vurdering som konkluderte med at samarbeidsavtalen kunne inngås uten å gjennomføre en anskaffelse, da oppdraget var vurdert som en forsknings- og utviklingstjeneste. Denne typen tjeneste er unntatt fra forskrift om offentlige anskaffelser jf. § 2-5 og forutsetter at Politidirektoratet som oppdragsgiver enten ikke fullfinansierer prosjektet eller at bokutgivelsene ble ansett som et forskningsprosjekt som vil være offentlig tilgjengelig. Konklusjonen fra denne vurderingen dannet grunnlaget for Politidirektoratets videre valg av fremgangsmåte, forklarer Skulstad i e-postsvaret han har sendt via kommunikasjonsavdelingen i POD.

I det nye Digitaliseringsdirektoratets veileder til anskaffelsesreglene, beskrives hvilke unntak som kan gjelde for forsknings- og utviklingskontrakter.

«Hvis oppdragsgiveren tar initiativ til et prosjekt, og det typisk sett finnes flere miljøer som har relevant kunnskap og erfaring, er det flere argumenter som taler for at prosjektet bør konkurranseutsettes».

Det heter også at unntakene er nettopp unntak, og at unntaksbestemmelsene må ikke tolkes utvidende.

Dekan mener prosjektet ikke er oppdragsforskning

Prosjektleder på vegne av Universitetet i Bergen Anne Lise Fimreite, viser til dekan ved Det juridiske fakultet i Bergen, Karl Harald Søvig.

Søvig svarer på Khronos spørsmål at også de vurderte at prosjektet ikke måtte ut på anbud.

— POD må selvsagt svare for sine vurderinger, men vårt utgangspunkt er at dette er et samarbeidsprosjekt som faller utenfor reglene om anskaffelser. Blant annet deler partene på rettighetene til resultatet, og UiB yter også økonomiske bidrag.

— Hvem tok initiativ til at UiB skulle involveres i å skrive norsk politihistorie?

— Så vidt jeg vet, var det forskningsmiljøet her som utviklet prosjektet. Underveis har det vært dialog med POD, skriver Søvig.

— Hvem anser UiB som oppdragsgiver for prosjektet?

— Dette er et samarbeidsprosjekt, og slik sett forskjellig fra ren oppdragsforskning.

På spørsmål om hvorfor professor Jørn Øyrehagen Sunde ba Forskningsavdelinga ved UiB avklaring på om prosjektet måtte ut på anbud, svarer Søvig at det er rutine å undersøke aktuelle regler og avtaleverk når UiB inngår avtaler.

— Flere Khrono har snakket med stusser på at prosjektet som sikrer UiB 12 millioner kroner fra POD ikke var ute på anbud. Stusset ikke forskerne ved UiB på dette?

— Jeg skal være varsom med å uttale meg på vegne av andre. UiB har tidlig i prosessen gjort en vurdering av prosjektet og forholdet til anskaffelsesreglene, skriver Søvig.

Sunde: — Hadde ikke tid til oppdragsarbeid

Professor Jørn Øyrehagen Sunde forklarer i en e-post til Khrono at han ble kontaktet av Refvik, og at de to hadde en felles forståelse av at det var ønskelig å skrive en historie om politiet. Fokuset skulle i tillegg være på å opparbeide et politirettshistorisk miljø som kan arbeide med denne typen forvaltnings-, politirettslig og rettsstatlig problematikk.

— Det siste var for meg like viktig som det første. Et oppdragsarbeid hadde jeg verken tid eller anledning til, siden jeg skal lede Landslovsprosjektet og ønsket å utvikle et rettsstatsprosjekt. Men det å bruke et konkret prosjekt til å arbeida fram et fagmiljø, var av interesse.

Sunde forklarer at det for ham var et samarbeid om et konkret prosjekt, med et konkret formål, som samtidig skulle føre til at det ble opparbeidet et miljø med tilstrekkelig stor kritisk masse til å kunne gjøre seg gjeldende på en europeisk arena når det gjeld politirettshistorie, altså politihistorie med vekt på det rettshistoriske.

— Etter hva vi forstår spurte du Forskningsavdelinga ved UiB om prosjektet måtte ut på anbud. Hvorfor ba du om en avklaring om dette?

— Jeg skrev Høyesteretts historie 1965-2015 med Domstolsadministrasjonen som oppdragsgiver. Jeg lærte gjennom prosjektet om anbudsregler når forskningsprosjekt blir finansiert av eksterne midler, skriver Sunde i en e-post til Khrono.

— I det tilfellet gjaldt ikke anbudsreglene verken da jeg ble spurt om å skrive, og da det gjaldt å finne forlag til utgivelsen av boka. Men jeg lærte altså at slike regler finnes, og at en må undersøke i hvilken grad de gjelder før en treffer en avgjørelse. Det var en slik klargjøring en ønsket, svarer han.

— Hvem tok initiativ til at man skulle sjekke om man måtte ut på anbud?

— Når UiB inngår avtaler om samarbeid, er det rutine å undersøke aktuelle regler og avtaleverk. Dette ble fra vår side ikke betraktet som et oppdrag, men som et samarbeidsprosjekt, der begge samarbeidsparter skulle bidra med ytelser til prosjektet, og en skulle dele på rettighetene til resultatet fra prosjektet.

— Flere Khrono har snakket med stusser på at prosjektet som sikrer UiB 12 millioner kroner fra POD ikke var ute på anbud. Stusset ikke forskerne ved UiB på dette?

— Nei, det stusser jeg ikke over. Fordi jeg vet jo inderlig godt hvor mye Universitetet i Bergen legger inn i prosjektet. Faktisk ble jeg positivt overrasket over hvor mye UiB var villig til å bruke av egne ressurser på dette. Samtidig bidro jo hver og en av oss. Jeg har for eksempel ingen godtgjøring for det arbeidet jeg gjør på prosjektet, verken når jeg var professor ved UiB eller nå når jeg er professor ved Universitetet i Oslo. Og det er fordi jeg – som de andre involverte – ikke oppfatter dette som et oppdrag, men som et samarbeid om et konkret prosjekt som skal fungere miljøbyggende, og som en derfor skal høste fruktene av lenge etter at boka har kommet ut, understreker Sunde.

Politi-kjenninger i redaksjonen

Vidar Refvik som da gikk av med pensjon, fortsatte som prosjektleder for historieprosjektet ved siden av pensjonsittilværelsen. I politietatens internblad omtales Refvik i et avskjedsintervju som en «historienerd» som kjente politiets historie i detalj helt fra 1200-tallet til opprettelsen av Politidirektoratet 800 år senere.

Refvik har i mange år vært i toppen av norsk politi, som assisterende politidirektør fra 2004 til 2017. Han har fungert som politidirektør.

I prosjektskissen Universitetet i Bergen sender over til vurdering til Politidirektoratet, som senere ender i en bindende samarbeidsavtale, skisserer rettsvitenskapsprofessorene Jørn Øyrehagen Sunde og Gert Johan Kjelby opp hvem som bør være medlemmer av redaksjonen og hvem som bør være tilknyttet redaksjonen som konsulenter.

Refvik blir tiltenkt en slik konsulentrolle. Det samme blir nylig avdøde politiforsker ved UiB, Ragnar Auglend.

Før Refvik ble assisterende politidirektør, var han politimester i Bergen. Det var Auglend som erstattet ham. Auglend var politimester i Bergen fram til 2011. I samme periode hadde professor Gert Johan Kjelby stilling som aktor ved Hordaland statsadvokatembeter.

«Jeg synes også det ville ha vært positivt om vi kunne dra nytte av den "politikompetansen" som dere har ved universitetet ved at Ragnar Auglend og Gert Johan Kjelby er forutsatt å bidra inn mot prosjektet», skriver Refvik til Jørn Øyrehagen Sunde når han har lest prosjektskissen.

— Politidirektoratet kan ikke se at Vidar Refviks tidligere kontakter i Bergen har hatt innvirkning på denne avtalen, skriver Håkon Skulstad til Khrono.

(Oppdatering kl. 16.53: Khrono beklager. I saken som først ble publisert skrev vi: «Khrono har kontaktet Jørn Øyrehagen Sunde flere ganger og sendte over spørsmål til Sunde tirsdag formiddag. Sunde bekrefter at han hadde en sentral rolle i prosjektet, men har ikke funnet tid til å besvare Khronos spørsmål.» Sunde sendte svar i et vedlegg kl. 12.21, som ikke ble oppdaget før Sunde selv påpeket feilen kl. 16.50.)