Horisont Europa

Presser på for flere milliarder til forskning og mer til fremragende forskning

Forskningsaktørene har servert sine krav til EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen ber om at grunnforskningen styrkes.

UiB-rektor Margareth Hagen (tv) og UiO-prorektor Åse Gornitzka ber begge om styrking av fremragende forskning. Her med NTNU-professor Aksel Tjora under en debatt om akademisk ytringsfrihet i regi av Khrono.
UiB-rektor Margareth Hagen (tv) og UiO-prorektor Åse Gornitzka ber begge om styrking av fremragende forskning. Her med NTNU-professor Aksel Tjora under en debatt om akademisk ytringsfrihet i regi av Khrono.

Brussel (Khrono): Flere milliarder til forskning.

Dette er blant kravene EU-kommisjonen har fått i fanget etter å ha bedt om innspill til bruken av milliardene i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, med et blikk både bakover og framover.

Innspillene som kom inn før fristen gikk ut forrige uke, er starten på en kamp ikke bare om utformingen av siste del av Horisont Europa, som startet i 2021 og går ut 2027. Det er også starten på en dragkamp om hvordan det neste rammeprogrammet, det tiende i rekka, skal se ut.

Vil ha mer penger til forskning

Horisont Europa har 95,5 milliarder euro i potten, flere tar til orde for mer midler i neste rammeprogram.

«Det er kritisk behov for ytterligere økning i investeringene i forskning og innovasjon på EU-nivå», heter det for eksempel fra universitetsnettverket The Guild, der blant andre Universitetet i Oslo er medlem.

Men forskningsaktørene sikter seg ikke bare inn mot den totale potten. Det er også duket for en dragkamp om midlene innad i rammeprogrammet.

The Guild er en av flere aktører som tar til orde for at en større del av potten skal gå til den delen av rammeprogrammet som handler om fremragende forskning, også kjent som «søyle 1». Her finner vi blant annet Det europeiske forskningsrådet (ERC) og Marie Skłodowska-Curie Actions (MSCA).

Det vises til at den relative andelen av budsjettet til denne søylen falt fra 31 til 26 prosent i overgangen fra Horisont 2020 til Horisont Europa. De mener det trengs økte investeringer i denne søylen. Nettverket vil også sikre uavhengighet for det vitenskapelige rådet i ERC.

«ERC er klart underfinansiert»

Også andre peker mot ERC, deriblant universitetsnettverket LERU, med universiteter som Oxford, Cambridge og Sorbonne blant medlemmene.

«ERC er klart underfinansiert», heter det i innspillet fra LERU. De peker på at ERC-president Maria Leptin har uttalt at de kunne ha finansiert dobbelt så mange prosjekter som i dag, men at de ikke kan det på grunn av budsjettbegrensninger.

«I tillegg til å finansiere flere fremragende prosjekter, kunne en økning av finansieringen gjort det mulig for ERC å øke maksimale tilskuddet», heter det fra LERU. De viser til at det ikke har økt siden ERC ble opprettet i 2007, og at det på grunn av inflasjonen gjør at forskerne nå kan gjøre mindre for det samme beløpet. «Dette er spesielt problematisk for store forskningsprosjekter», mener LERU.

Dragkamp om midlene innad i rammeprogrammet er forøvrig ikke noe nytt, da EU-toppene skulle spikre nytt langtidsbudsjett for EU var det dragkamp både om hvor stort forskningsbudsjettet skulle være og hvordan det skulle fordeles. Etter protester fra forskningskretser fikk ERC plusset på sitt budsjett og endte med 16 milliarder euro.

ERC-president Leptin har sagt i et intervju med Khrono at hennes mål er en dobling av budsjettet til ERC.

Vil ha bedre balanse

Krav om bedre balanse er ifølge Science Business gjennomgående i innspillene EU-kommisjonen har fått i fanget. De beskriver ubalanse mellom anvendt forskning og grunnforskning som «hovedproblemet i Horisont Europa».

Også fra norsk side pekes det på dette.

Prorektor Åse Gornitzka ved Universitetet i Oslo (UiO) peker ut styrke av fremragende forskning som et av fire hovedbudskap i utformingen av rammeprogrammet.

UiO er en av de tre aktørene i Norge, sammen med Sintef og NTNU, som henter hjem mest fra EUs rammeprogram. I en gjennomgang av innspillene fra The Guild, viser hun til at ERC-tildelingen utgjør en stor andel av det UiO henter hjem fra rammeprogrammet, nær 57 prosent av bevilgningene til universitetet kommer derifra.

Men når de slår fast at det er behov for bedre balanse mellom forskning og innovasjon, handler det ikke bare om fordelingen mellom de ulike delene av rammeprogrammet. UiO og The Guild etterlyser en bedre balanse også innad i søyle 2, som omfatter «globale utfordringer og europeisk industriell konkurransekraft». Det er her det meste av budsjettet ligger.

«Hvordan denne delen er innrettes blir dermed helt sentralt for hele rammeprogrammets orientering», skriver Gornitzka.

Overfor Khrono peker Gornitzka på såkalt teknologimodenhet, også kjent som TRL-nivå, som sier noe om hvor langt en er kommet i utviklingsprosessen, hvor markedsnært det er. Om hensynet til teknologimodenhet blir dominerende, da vil rammeprogrammet «bli mer av et innovasjonsprogram enn et forskningsprogram», mener Gornitzka.

— Vi trenger en vitenskapelig kunnskapsbasis for globale utfordringer og konkurransedyktig næringsliv, som ligger under søyle 2, sier hun til Khrono.

Vil gjøre noe med utlysningene

Dette er ifølge Gornitzka en bekymring de deler med andre forskningsintensive breddeuniversiteter i Europa.

— Så hvordan skal en sikre det?

— Det må gjøres noe utlysningen i den søylen, sier prorektoren ved UiO.

I innspillet fra The Guild tas det til orde for å øke antallet utlysninger med lavt TRL-nivå for å sikre en balanse mellom forskning og innovasjon.

— Mer enn halvparten av budsjettet er satt av til denne søylen, det er ganske mye penger, vi ber om at det også skal være rom for det som ikke er modent for å bli en salgbar teknologi, sier Gornitzka.

I sin gjennomgang skriver hun at «hyperkomplekse problemer som Europa står overfor fordrer samarbeidsprosjekter mellom ulike forskningsmiljøer uten krav til at de skal bedrive markedsnær forskning eller forskning som lett og på kort sikt kan omsettes til teknologiske løsninger eller til politikk og regelverk». Prosjekter med lavt TRL-nivå «kan på sikt være helt banebrytende for teknologiske nyvinninger og som bidrag til de systemendringer som er nødvendig for løse globale samfunnsutfordringer», argumenterer hun.

Vil sikre sterkt ERC

I dragkampen om EUs langtidsbudsjett gikk Universitet i Bergen (UiB) i front for en allianse til støtte for ERC, i et åpent brev der de advarte mot kutt til forskning generelt og ERC spesielt.

I sitt ferske innspill til retningen for rammeprogrammet, peker de også på ERC. UiB-rektor Margareth Hagen sier til Khrono at det er bekymret for ERC.

— Det er viktig for oss å sikre fortsatt sterkt og uavhengig ERC, med en sterk finansiering, sier hun.

Også UiB ber om at grunnforskning skal bli viktigere også i søyle 2, og tar i likhet med UiO til orde for at det legges til rette for flere forskningsprosjekter med lavere TRL-nivå.

Hagen sier de vil sikre finansiering av ikke-tematisk forskning gjennom rammeprogrammet, samt bedre inkludering av de forskningsintensive universitetene i den delen av rammeprogrammet som er rettet mot samfunnsutfordringer.

— Vi etterlyser flere utlysninger med mindre fokus på anvendelse og såkalt impact på kort sikt, sier Hagen.

Peker ut tre kjerneområder

I innspillet streker UiB opp tre kjerneområder for de neste årene: Demokrati, helse og klima, hav og kyst.

Det siste er i tråd med et felles posisjonsdokument fra UiB og Norce, som ble servert under et seminar i Brussel i høst. Der posisjonerer de seg for økt og mer strategisk satsing på havforskning i arbeidsprogrammet for siste del av Horisont Europa, i årene 2025-27.

«Norske aktører er nøkkelpartnere i arbeidet med å oppfylle EUs politiske retningslinjer og lykkes i den 'blå' hav- og kystrelaterte innsatsen for å oppnå Green Deal», skriver de blant annet, med henvisning til EU-strategien om klimanøytralitet innen 2050.

Et annet område Hagen peker på som viktig er rettsvitenskapelig forskning. I innspillet ber universitetet om at en «anerkjenner viktigheten av juridisk forskning og juridisk og regulatorisk innovasjon».

De peker også på betydningen av humaniora og samfunnsvitenskap.

— De store samfunnsutfordringene i Europa kan ikke løses uten å ta samfunnet, individene og kulturen med i betraktning. Derfor er det ekstremt viktig at også de humanistiske, samfunnsvitenskapelige og de rettsvitenskapelige disiplinene kommer tyngre inn i alle utlysninger, sier Hagen til Khrono.

Powered by Labrador CMS