Private institusjoner må behandles likt

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Aldri før har det vært flere studenter i høyere utdanning og aldri før har det vært investert mer i nye bygg til statlige høyskoler og universiteter. I forslaget til neste års statsbudsjett er det lagt inn midler til byggeprosjekter for de statlige høyskolene og universitetene på til sammen 29,7 milliarder kroner.

Høyere utdanning i Norge er preget av de store statseide institusjonene. Samtidig har de private høyskolene gjennom hele etterkrigstiden bidratt til å skape et mangfold og en reell valgfrihet i høyere utdanning, både faglig og verdimessig. Det private bidraget til faglig utvikling og kvalitet er høyt verdsatt både av arbeidslivet og studentene.

Finansieringen av UH-sektoren har i stadig større grad likebehandlet statlige og private institusjoner, men ikke når det kommer til bygg og infrastruktur. De statlige institusjonene har fått direktebevilgninger over statsbudsjettet, mens de private har vært nødt til å bruke av driftsbudsjettene til å finansiere sine bygg.

Flere av de private høyskolene er i en offensiv posisjon, og trenger både å utvikle bygningsmassen til dagens standarder og å bygge nytt. Utfordringen er blitt forsterket av at de private høyskolene har slått seg sammen og blitt større enheter i tråd med strukturreformen i sektoren. Uten tilgang til investeringskapital vil det være vanskelig for de private institusjonene å drive en aktiv campusutvikling i tråd med de politiske føringene og målene.

Med en studentmasse der 1 av 6 studenter studerer på en privat høyskole, er det bare rett og rimelig at det settes av penger i statsbudsjettet til egnede bygg for også disse studentene. Når de statlige skolene får 30 milliarder til nye bygg, så må vi kunne forvente at det settes av like mye penger til studentene på private høyskoler. Det vil i så fall bety at det må settes av ca. 5 milliarder til de private høyskolene over de neste årene.