korona
Professor: — Studenter og andre unge står langt bak i vaksinekøen
Professor i medisinsk etikk, Berge Solberg, mener at nettopp det kan føre til vi kan gjenåpne samfunnet før vaksinen har nådd studentene.
Publisert
Oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
De gode vaksinenyhetene kommer mer eller mindre på løpende bånd. Sist i rekken er den britiske AstraZaneca-vaksinen, som er utviklet av blant annet forskere ved Universitetet i Oxford. Vaksinen skal være 70 prosent effektiv.
Fra før av har produsenter og legemiddelfirma som Moderna og Pfizer og BioNTech meldt at deres vaksiner er over 90 prosent effektive.
Vaksinerer vi risikogruppene først, vil vi trolig kunne åpne opp igjen samfunnet før både studenter og andre unge er vaksinert. Hvorfor? Svaret får du snart.
Godkjenning rett rundt hjørnet?
De tre nevnte vaksinene vil etter alt å dømme alle bli tilgjengelige for EU og Norge så snart de er godkjent av helsemyndighetene. Nøyaktig når dette vil skje, er foreløpig usikkert, men EU har tidligere meldt at godkjenning kan skje rundt årsskiftet. Mandag denne uken meldte dessuten flere medier at Pfizers og BioNTechs vaksinekandidat kan bli godkjent i Storbritannia allerede i begynnelsen av desember.
Assisterende helsedirektør i Norge, Espen Rostrup Nakstad, har ved flere anledninger uttalt at mange nordmenn trolig vil være vaksinert i løpet av våren 2021, noe som er i tråd med EUs antagelser om at april er måneden der vaksinasjonsarbeidet for alvor vil være i gang.
Ett av mange store spørsmål er hvem som skal få vaksinen først. I Norge bestemmes dette til syvende og sist av politikerne, etter at Folkehelseinstituttet (FHI) og flere ulike delgrupper har kommet med sine anbefalinger.
En av gruppene som i forrige uke leverte sin innstilling til FHI, er sammensatt av noen av landets ledende eksperter på medisinsk etikk og helseøkonomi. Berge Solberg, som er professor i medisinsk etikk ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU, er et av medlemmene i det nevnte utvalget.
— Vi leverte rapporten til FHI for en uke siden, sier Solberg til Khrono.
Etiske prinsipper
FHI arbeider nå med å sette sammen delrapportene fra de ulike gruppene til en stor rapport, som så skal leveres videre til politikerne og regjeringen.
— Vår gruppe har fokusert på det etiske når det gjelder hvilke mennesker som skal få vaksine først, forteller Solberg.
Han understreker at det etikken som har vært hovedfokus.
— Det handler om etiske prinsipper, verdier, hva som vil være en mest mulig rettferdig fordeling og hva som står på spill. Og selvsagt også hva vi som helhet vil være mest tjent med, sier Solberg.
I utvalget sammen med Solberg sitter professor ved Universitetet i Oslo (UiO), Reidun Førde, lege og professor ved Universitetet i Bergen, Ole Frithjof Norheim, bioetiker og filosof ved UiO, Søren Holm, doktor ved King's College i London, Gry Wester, og førsteamanuensis ved UiO, Eli Feiring.
I rapporten konkluderer Solberg og co med at mennesker i ulike risikogrupper, samt helsepersonell, bør få vaksinen først.
— I stor grad handler dette om personer der det er høy risiko for alvorlig sykdom og død. Eldre og syke mennesker bør være hovedprioritet, sier Solberg.
— Vil kunne åpne opp raskere
Da konklusjonen til ekspertgruppen ble kjent for en drøy uke siden, merket Solberg seg at flere undret seg over om man ikke heller burde begynne med å vaksinere de gruppene som nå sprer viruset mest, altså unge voksne, fremfor de som tross alt sitter mer eller mindre isolert på sykehjem eller lignende.
— Det er lett å tenke at dersom vi hadde vaksinert folk ute i selve samfunnet først, så ville vi kunne åpnet opp raskere. Det som derimot er vår argumentasjon, er at hvis vi først vaksinerer de som har størst risiko for å bli alvorlig syke, så vil resten av samfunnet kunne åpnes opp mye raskere, nettopp på grunn av at de som er i risikogruppene er vaksinerte og immune, forklarer Solberg, og fortsetter:
— Et annet argument er at det er mer prekært og viktig for en person som er i risikogruppen å bli vaksinert, enn det vil være for en vanlig ung og i utgangspunktet frisk person. Det siste argument er at vaksinen vi får først ser ut til å være god på avverge alvorlig sykdom og død, men ikke nødvendigvis så god på å forhindre smitte.
— Relativt ufarlig
Solberg sier at dersom man lykkes med å vaksinere flest mulig av personene som befinner seg i de ulike risikogruppene, så vil man etter alt å dømme kunne åpne opp samfunnet allerede før det er oppnådd såkalt flokkimmunitet.
— Vi vet at viruset er relativt ufarlig for veldig mange mennesker. Får vi først vaksinert risikogruppene, trenger vi ikke være så redde for at eventuell smitte i resten av befolkningen skal finne veien til sykehjem eller sykehus.
— Det er nettopp med hensyn til de sårbare i samfunnet at vi er nødt til å ha de smitteverntiltakene som vi har nå, og det er det som er grunnlaget for de prioriteringene vi har gjort, poengterer Solberg videre.
— Langt bak i køen
Hvis vaksineplanene til EU og Norge går etter planen, tror Solberg at store deler av samfunnet vil kunne åpne opp igjen i løpet av neste sommer og høst.
— Lykkes vi med å få vaksinere risikogruppene, kan det tenkes at utdanningsinstitusjoner og lignende kan åpnes opp og gå tilbake mer eller mindre til normal drift allerede før vaksinene har nådd for eksempel studentene. Studenter og andre unge som er friske og raske står nok langt bak i vaksinekøen, kommer det fra Solberg.
Når det gjelder hvordan vaksineringen skal foregår i praksis, mener etikkprofessoren at akkurat det er for tidlig å si noe om.
— Vi vet ennå ikke hvordan logistikken rundt dette blir, hvor mange doser vi får levert og hvordan dette vil utvikle seg, sier Solberg.
