Psykolog om studenters mentale helse: — Jeg tror det går til helvete og at det er for seint å snu

«Det var som å se ned i et hull — og høre et samlet rop: Ser du oss?» skrev førstelektor ved Høyskolen Kristiania, Kjell Terje Ringdal, tidligere denne uken i en kronikk i Khrono, som først ble publisert hos NRK Ytring.

Han fortalte om hvordan studentene hans brukte frie skriveoppgaver — ment for refleksjon og kreativitet — til å fortelle om mørke, håpløshet og uro. I perioder handler opp mot ni av ti tekster om det som er tungt.

I et intervju med Khrono beskrev Ringdal hvordan han måtte legge fra seg eksamensbesvarelsene og puste før han kunne lese videre.

— Det er ganske heftig å lese 150 slike besvarelser på kort tid. Det er en kraftanstrengelse. Jeg måtte ta pauser i sensuren. Tekstene er velskrevne, men de maler et bilde av et mørke som er vondt å møte i så massivt omfang, sa han.

Tre tiår med unges smerte

For barne- og rettspsykolog Svein Øverland var ikke Ringdals kronikk overraskende lesning. Tvert imot opplevde han det som en bekreftelse på noe han har sett lenge, både blant studenter og andre unge voksne.

Mange av dem er nemlig «helt ødelagte», mener psykologen.

— Jeg tror det går til helvete og at det allerede er for seint å snu, sier Øverland til Khrono, og han uttalte det samme i siste episode av podkasten SISU som ble publisert mandag. 

Øverland har vært psykolog i snart 30 år. Han er spesialist i barne- og rettspsykologi, har jobbet i fengsel, i privat praksis og også som veileder for unge psykologspirer. I løpet av alle disse årene har han vært tett på de problemene som studenter, andre unge voksne og ungdommer strir med.

— Det eneste som har blitt bedre de siste 15 årene, er internetthastigheten, sier han tørt.

Øverland opplever ofte at hans egen generasjon, altså mennesker mellom 50 og 70 år, rister på hodet over «de unge» — og kaller de både late, dramatiske, sårbare og «krenkbare».

— Alt dette stemmer jo, så lenge man fjerner ordet «fordi», sier Øverland, og fortsetter:

— Vi voksne har ikke tatt inn over oss at hele systemet har forandret seg siden vi selv var unge. Og jeg synes det er frekt av min generasjon å skylde på ungdommene, når det faktisk er vi voksne som har skapt samfunnet de vokser opp i. De er vi som sitter med ansvaret for det som nå skjer.

Ny undersøkelse

Hver tredje student har en psykisk lidelse

Hus uten tak

Når politikere og eksperter svarer at «de fleste ungdommer har det bra», mener Øverland det vitner om manglende forståelse og innsikt.

— Det er omtrent som å si at mesteparten av huset ditt står, men at taket er borte. Det hjelper jo lite for dem som sitter innenfor de fire veggene hvis det ikke er tak over hodet når det regner, sier Øverland, som gjerne deler dagens ungdomsgenerasjonen inn i tre grupper.

— Den første er de ti prosentene som faller helt utenfor — de som ikke klarer å komme seg inn i boksen. Konsekvensene er utenforskap og radikalisering. Så har man de 80 prosentene som «har det bra» på papiret, men som egentlig er preget av en konstant indre uro. De føler seg aldri bra nok for venner, aldri bra nok for foreldre og familie og aldri bra nok for skolen eller studier. Mange bærer på usynlige lidelser, fastslår Øverland.

— Hvem utgjør den siste gruppen?

— Det er en liten gruppe som faktisk lykkes. Samfunnet vårt er rigget for dem som mestrer høyt tempo og produktivitet, både innenfor utdanning og i yrkeslivet. Men prisen er at mange blir stående igjen på perrongen når toget går, svarer Øverland.

Tallene som ikke kan ignoreres

Øverland vender stadig tilbake til data og tall, særlig tallene som kom på begynnelsen og midten av 2010-tallet, om ungdommer som i dag er blitt unge voksne. 

De første Ungdata-tallene fra begynnelsen av 2010-tallet viser blant annet at en av fire jenter i 15-årsalderen hadde symptomer på depresjon, at sju av ti ungdommer kjedet seg på skolen og at flere og flere ungdommer opplevde å ha plager knyttet til mental helse enn det som var tilfelle før i tiden.

 — Det er ikke bare synsing, og tallene lyver ikke. De blir heller ikke spesielt bedre, sier Øverland.

De nyeste Ungdata-undersøkelsene viser blant annet at fire av ti jenter og tre av ti gutter mellom 14 og 17 år sliter med søvnproblemer og at mobbetallene er de høyeste siden Ungdata startet kartleggingen i 2010. Mange rapporterer også å ha opplevd vold og seksuell trakassering, og flere og flere ungdommer oppgir et negativt forhold til skolen.

— Når jeg sitter i rommet med pasientene mine, hører jeg om de samme tingene — de sinte guttene, den usunne pornobruken og søvnproblemene, for å nevne noen eksempler. Samtidig går bruken av smertestillende medisiner og sovetabletter opp. Dette er en kombinasjon som peker på at noe egentlig er fryktelig galt, sier Øverland.

Han får støtte i tallene fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT), som Khrono har skrevet om flere ganger. I 2022 oppga 29 prosent av studentene at de ofte savner noen å være sammen med. Flere rapporterte om ensomhet, søvnproblemer, selvmordstanker og seksuell trakassering. En tilleggsundersøkelse til SHoT i 2023, publisert i The Lance, viste at hver tredje student faktisk har en psykisk lidelse.

— Når til og med mange unge psykologer som jeg selv veileder for, forteller at de kjenner på den samme indre smerten som de som de egentlig skal behandle, ja, da blir jeg virkelig bekymret. For det er jo de som skal hjelpe den neste generasjonen, sier Øverland.

— Mange unge voksne opplever livet som en endeløs rekke med auditioner, fra å være kul nok til å være med i en gjeng, til å mene de riktige tingene og se passe bra ut, fortsetter han.

mental helse

Må ta pauser fordi studentenes besvarelser er fylt med mørke

Som klimakrisen: — Har passert et vippepunkt

Øverland sammenligner situasjonen med klimakrisen.

— Jeg tror dessverre at vi har passert et vippepunkt. Det er svært vanskelig å reversere dette. Jeg har sett dette mønsteret siden jeg selv var en ung psykolog, og problemet er at de store makroøkonomiske kreftene trekker oss i feil retning.

Han peker på algoritmene som styrer internett og selskapene som tjener penger på ungdommenes oppmerksomhet.

— De tenker på hva som er bra for dem, ikke på hva som er bra for ungdommene og de unge voksne, sier Øverland.

Likevel finnes det tall som nyanserer bildet. Da Ungdata lanserte årets rapport i august, viste de at flertallet av dagens ungdom faktisk har tro på et godt og lykkelig liv. Etter en ti års lang økning i selvrapporterte psykiske plager, har utviklingen stabilisert seg. For gutter har andelen med psykiske plager ligget flatt, for jenter har det faktisk gått noe ned.

Ni av ti ungdommer svarer nå at livet deres er bra.

— Det kan virke selvmotsigende, men sånn er livet for de aller fleste. Man kan ha det både bra og vanskelig samtidig, forklarte sosiolog og forsker Anders Bakken ved NOVA, Seksjon for ungdomsforskning ved OsloMet, da tallene ble lagt fram.

Svein Øverland anerkjenner at disse tallene finnes, men opplever likevel at det større bildet peker nedover.

— Vi mennesker liker ikke å ta innover oss det som er negativt. Vi kaller det svartmaling, men husk på at mange sa — og fortsatt sier det samme om klimakrisen og fattigdommen. Det gjør det ikke mindre reelt av den grunn.

USA

— De unge er slitne og desillusjonerte. Om ti år tror jeg samfunnet vil ligne enda mer på USA, med større forskjeller mellom menn og kvinner, mellom fattig og rik, og mellom politikere og vanlige folk.

Han er snar med å understreke at mye i USA også er bra.

— Men vi ser hvordan det også faller sammen. Og jeg frykter vi er på vei i samme retning.

Likevel finnes det glimt av håp. De unge setter ord på hvordan de har det, som Kjell Terje Ringdal også nevner i sitt intervju med Khrono, og i årets Ungdata-undersøkelse ser man tegn til at færre rapporterer om ensomhet og psykiske plager.

— Kanskje ligger håpet der. At de unge selv er blitt flinkere til å beskrive smerten, og at vi lytter før det er helt for sent, sier Øverland.

— Men jeg kan likevel ikke være annet enn ærlig, og jeg tror at toget har gått, sier psykologen til slutt.

Studentleder: — Har ikke råd til å vente lenger

Leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Sigve Næss Røtvold, har fått forelagt en del av det Svein Øverland har sagt i dette intervjuet med Khrono. Han mener at det er all grunn til å være bekymret.

— Dessverre er dette noe vi i NSO har advart mot lenge. Rapport etter rapport har vist en tydelig negativ utvikling når det kommer til studentenes psykiske helse, sier Røtvold til Khrono.

Han sier det vil være helt avgjørende med langsiktige og stabile investeringer i studentenes velferd for å møte utfordringene. 

— En høyere studiestøtte og bedre vilkår for studentfrivilligheten og -idretten er nødvendig for å gi oss studenter psykisk og sosial stabilitet.

— Vi har faktisk ikke råd til å vente lenger. Regjeringen er nødt til å levere et statsbudsjett i oktober med en studiestøtte på 1,5G, slik at vi som er studenter kan fokusere på læring og relasjonsbygging, og på å pleie vår egen mentale helse, sier Sigve Næss Røtvold.

(Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at redaktør i Khrono Tove Lie, og Alexander Skadberg, står bak podkasten SISU)