psykisk helse

Psykolog: — Vi må ikke løpe etter de unge med plaster

Én av tre studenter oppgir at de har psykiske lidelser. Psykolog Line Marie Warholm mener det er et feilskjær å si at behandling er svaret på alt. — Vi må heller se på samfunnet for å finne svarene.

Line Marie Warholm er psykolog og forfatter
— Vi må ikke bruke et diagnosespråk på vanlige symptomer, advarer psykolog og forfatter Line Marie Warholm.
Publisert Oppdatert

— Selvfølgelig må de som er syke ha et behandlingstilbud, men vi må ikke løpe etter de unge med plaster. Vi må se på hvorfor det er så vanskelig å være ung. Da handler det om samfunnet som legger vekt på individ og prestasjon, framfor å være del av et fellesskap, sier psykolog Line Marie Warholm. 

Warholm er aktuell med boka: Foreldrerevolusjonen — Fire veier til robuste barn, der hun ser på psykisk helse med et samfunnskritisk blikk.

— De er stjerner og prinsesser

Hver tredje student har altså en psykisk lidelse, ifølge en studie som ble lagt fram tirsdag. At tallet er så høyt, overrasker forskerne og gjør statsråd Sandra Borch (Sp) bekymret.

Men tallene er ikke overraskende for psykolog Line Marie Warholm. De er i tråd med mange andre undersøkelser. Mange unge oppgir et veldig høyt nivå av psykiske helseplager.

— Men nettopp fordi det er så mange, så blir fokuset hele tiden feil. Det er som om løsningen er behandling. Det er et feilskjær.

Å bidra til fellesskapet og å være en naturlig del av et fellesskap, gir et helt annet psykisk utgangspunkt, ifølge Warholm.

— Vi snakker mye om utenforskap, men tilbyr dem et liv der de er prinsesser, prinser og stjerner.

Redd for å si noe feil

Samtidig er kulturen slik at vi er mer opptatt av overflate og hvordan ting framstår. Hun gir et eksempel fra sosiale medier. Der er mange så redde for å gjøre feil og krenke noen — for selv deretter å bli kansellert.

— Det handler mer om ikke å gjøre feil, ikke havne i feil gruppe og hvordan du framstår, enn at du har ordentlig empati med et annet menneske. Likedan er det i skolesystemet. Det som betyr noe, er å vise fram en vurdering som er riktig i stedet for hva du har lært. Det handler om «fake it til you make it» og det de andre ser, i stedet for hva du er og hva du opplever.

 Disse trekkene som gjennomsyrer hele samfunnet, sier Line Marie Warholm, skaper tomhet og er en oppskrift på depresjon.

— Da er det ikke rart at mange oppgir plager.

Flere konsultasjoner

Studentsamskipnaden SiO har også opplevd økt pågang fra studenter som sliter psykisk de siste årene. 

— SiO Psykisk helse har hatt økende pågang og gjennomført flere og flere konsultasjoner de siste årene, noe som også har gitt seg utslag i lange ventelister, forteller klinikksjef Anne Karin Mullally.

Tallene deres viser at antallet konsultasjoner med psykologer har økt fra drøyt 12.000 i 2015 til nesten 19.000 i 2022, som tilsvarer en økning på 36 prosent. 

Antallet rådgivningssamtaler med sosionom har doblet seg fra rundt 3000 til 6000. 

I tillegg har SiO rullet ut en rekke mestringskurs, som i fjor hadde over 3400 deltakere. 

Mye angst og depresjon

Hun forteller at de nå har lagt om sitt inntak til de psykiske helsetjenestene for å sikre at de studentene som trenger det mest får hjelp raskt.

Hva slags problemer studentene som kommer til dem har, sammenfaller med det som kommer fram i undersøkelsen, sier hun. Altså angst og depresjon.

Klinikksjef i SiO, Anne Karin Mullally.

— De fleste kommer med angst, mye generell bekymring, sosial angst, panikkangst, i det hele tatt mye «overtenking». Og depresjon. Mye grubling, nedstemthet, og konsentrasjonsvansker kan henge sammen med dette, sier hun.

 — Det er mye overtenking. Mange studenter opplever at de sitter fast i mange tanker, sier hun. 

Undersøkelsen viser også at de yngste og eldste studentene er de som sliter mest. 

Overgangen til studentlivet er vanskelig for mange, sier student-psykolog Anne Karin Mullaly.

— De som er veldig unge kan oppleve overgangen fra videregående som ganske overveldende, sier Mullally.

Ikke bare skal de flytte til en ny by, finne et sted å bo, kjøpe sin egen mat og være med på sosiale ting. Men høyere studier setter ofte også høye krav til å strukturere egen hverdag, planlegge tiden sin godt så en kommer gjennom pensum, og ofte er det lange tidsfrister før eksamen eller innleveringer. 

— Mange opplever det som svært stressende og at en aldri har helt fri — det er alltid noe som en kunne lest mer, sier hun.

— Det kan fort bli litt ensomt 

På OsloMet har studentene dratt i gang et ukentlig tilbud de kaller Kaffetid, som kanskje hjelper mot psykiske problemer. Studentene møter opp på torsdager for en hyggelig prat over en kaffekopp. Du kan sette deg ned ved et bord med folk du ikke kjenner.

— Vi har inntrykk av at mange kanskje trenger mer sosialt liv, sier Rizza Licayan, som jobber som studentassistent på Kaffetid.

— Det kan fort bli litt ensomt å være student, istemmer medstudent Eline Tuset.

Eline Tuset (t.v.) og Rizza Licayan serverer kaffe til studenter en gang i uka.

Studentprest Siri Magnussen er også med på Kaffetid. Hun har samtaler med mange studenter, men mange av dem treffer hun først over en kopp kaffe. I fjor hadde hun 400 studentsamtaler.

Hun bruker ikke kliniske begreper, men sier mange har sosiale utfordringer.

— De som kommer til meg har det ofte veldig tøft. Jeg har hatt uvanlig mye å gjøre dette semesteret, sier hun, men legger til at det også kan skyldes at flere vet om henne.

Blant annet er det mye ensomhet og sosial usikkerhet.

— En usikkerhet i møte med andre: hvordan bli kjent med andre, hva snakker man om i lunsjen, hva tenker de andre meg? Det er ofte et tema.

— Bruker diagnosespråk

Når studenter i undersøkelsene oppgir så mange symptomer at det defineres som psykiske plager eller lidelser, så er det ikke så enkelt at de bare innbiller seg det, påpeker psykolog Line Marie Warholm.

— Men vi bruker et diagnosespråk om vanlige symptomer. Alle er stresset. Ingen barn er sjenerte, da har man sosial angst. Får man hjertebank ved å holde presentasjoner, så snakker man om angst. Vi er så raske til å bruke diagnoseord.

 Ved å sette diagnoser på så mye, mister vi noe, ifølge psykologen.

— Det blir lettere å snakke om angsten sin enn hva vi faktisk er redde for. Vi blir dårligere til å snakke om følelsene våre og får ikke erfaringer med å dele ordentlig med noen hvordan vi virkelig har det. Unge jeg har hatt til behandling, er helt tydelige. Å snakke om angsten sin er ikke noe problem. Men hvor usikre vi er, snakker vi aldri om.

Språket gjør oss sykere, advarer Warholm. Det tappes for mening og innhold.

Fire råd til studenter

— Er diagnosespråket en måte å framstå interessant og med dybde på?

— Nei, det handler ikke om å pynte seg med diagnoser. Men jo mer vi snakker om og bruker diagnoseordene, jo mer formidler vi til oss selv og andre at det er noe galt og ikke naturlig.

Selv har hun lest Khrono og bitt seg merke i argumentene om at det er så stressende å være student fordi man må jobbe ved siden av. Det viser forventningene unge i dag har til livet.

— Før var man fattig student, noe som hadde sin sjarm. Studenter bodde dårlig og spiste dårlig. Det var en nyttig erfaring. I dag snakker man om alle utfordringer og ubehag som det er problemer. All motgang er noe som spenner bein på deg.

I stedet bør slike opplevelser være en nyttig erfaring og en sjekk på realitetene i verden. Og vi blir bedre til å håndtere dem, hevder Warholm. 

— Har du noen råd til studenter om hvordan de skal takle hverdagen bedre?

— Prøv å ikke ta ting så høytidelig. Still ikke så høye krav til deg selv. Se heller på motgang som muligheter for erfaringer framfor å prestere så veldig bra og gjøre ting så veldig bra. Vær mer opptatt av hva du opplever enn hva du presterer, sier psykolog og forfatter Line Marie Warholm.

Powered by Labrador CMS