Reaksjoner fra studentene: — De glemmer at vi ikke er et selskap

Torsdag ble Aune-utvalgets forslag til ny universitets- og høgskolelov presentert. Allerede før rapporten, som er i form av en Norsk offentlig utredning (NOU), ble offentliggjort, kom de første reaksjonene. De gjaldt ledelsesmodell i sektoren.

Også Andreas Trohjell, som leder Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen, er kritisk til at ordningen med valgt rektor nå vil innebære ekstern styreleder, dersom forslaget blir vedtatt.

Skepsis blant studentledere

— Universitetene og høgskolene har et samfunnsoppdrag som handler og forskning, utdanning og formidling. Når man har disse debattene som går på styring glemmer man at vi ikke er et selskap. Vi har et annet samfunnsoppdrag, sier Trohjell.

— Det er ulike institusjoner som har ulike behov. De må selv få bestemme styreform, sier Felipe F. Garcia til Khrono. Han er nestleder i Norsk studentorganisasjon (NSO).

Christen Andreas Orvin Wroldsen leder Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo (UiO).

— Studentparlamentet har ikke tatt et formelt standpunkt i denne saken, det vil vi gjøre når vi skal komme med vårt høringssvar. Men personlig er jeg skeptisk til at det skal være en modell for hele sektoren, sier Wroldsen.

Han har tidligere vært studentrepresentant i universitetsstyret ved UiO.

— Jeg var godt fornøyd med samspillet med rektor, og så ikke behov for en ekstern styreleder.

Vil ha Offentleglov

Rapporten er på over 400 sider og en oppsummering av de viktigste punktene finner du her. NSO er særlig opptatt av blant annet opptakskravene til høyere utdanning. Utvalget foreslår at det er hensiktsmessig å se om endrede opptakskrav kan gi mindre frafall og bedre gjennomstrømning.

NSO skriver i en pressemelding at de mener at det er for enkelt å vurdere omfanget av frafall kun basert på hvilket grunnlag studentene har med seg inn i høyere utdanning.

— For oss virker det som at utvalget helt ignorerer hva den faktiske undervisningen i høyere utdanning har å si for frafall og gjennomstrømning. Å tro at frafall skal løses gjennom endrede opptakskrav blir for snevert tenkt. Her trengs det heller mer forskning på hvordan undervisning, faglig veiledning og andre sider ved studiesituasjonen påvirker studentens gjennomføring, sier nestleder Garcia i pressemeldingen.

Velferdstinget Vest er blant annet opptatt av studentsamskipnadenes rolle. I en pressemelding skriver leder Anette Arneberg at lovutvalget har ikke stilt noen krav til at studentsamskipnadene må følge offentlighetsloven.

— Dette hindrer studentene i å vite hvordan deres egen organisasjon blir driftet, og vi synes derfor det er skuffende at ikke utvalget har diskutert problemstillingen i større grad, sier hun.

Det samme sier Wroldsen ved UiO.

— Det er på høy tid at Offentleglova gjelder for studentsamskipnadene. Slik kan studentene få innsyn i hvordan organisasjonen bruker semesteravgiften deres.

Skuffet over nikab-forbud

I snart to år har det vært forbud mot heldekkende ansiktsplagg på universiteter og høyskoler. Dette var noe både sektoren og studentene var kritiske til da forbudet ble innført.

— Studenttinget ved NTNU gjorde i 2017 et vedtak om at ansiktsdekkende plagg ikke skulle forbys. Det står vi fortsatt ved. Dersom det skal være forbud, så må det være faglig begrunnet. Jeg forstår at det i noen profesjonsutdanninger kan være en utfordring med denne typen plagg, men et generelt forbud funker ikke. Fagmiljøene må selv gjøre egne vurderinger om et forbud må til.

Det sier Åste Hagerup, leder av Studenttinget ved NTNU, til Khrono.

— Forbudet er basert på fremmedfrykt, mener Garcia i NSO.

— Det skal være et mangfold av meninger og mennesker i denne sektoren.

Heller ikke UiO-studentene er fornøyd med at forbudet ikke blir fjernet. Studentleder Wroldsen sier at dette nærmest er en prinsippsak.

— Vi mener heller ikke at det er tjenlig å dekke seg til. Men et forbud er unødvendig og feil, sier han.