doktorgrad

Regelendring om sykefravær blant stipendiater: — Det er fantastisk

Stipendiater har nå lovfestet rett til å få forlenget ansettelsen sin som følge av fravær som er kortere enn to uker. Hos Forskerforbundet står jubelen i taket.

Leder i Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind, er veldig glad for den nye endringen, og ber institusjonene om å være rause i fortsettelsen.
Publisert Oppdatert

— Dette er utrolig verdifullt for de det gjelder. Det vil også føre til at flere fullfører doktorgraden sin.

Det sier leder i Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind, til Khrono.

Fra og med 1. juli gjorde Kunnskapsdepartementet (KD) en endring i forskriften om ansettelse av stipendiater og postdoktorer. I forskriften stod det opprinnelig at fravær som skulle gi grunnlag for forlengelse av stipendiatperioden, måtte ha en varighet på minst to sammenhengende uker.

Denne regelen er nå opphevet, noe som betyr at for eksempel kortere sykefravær og fravær som følge av sykt barn også gir rett til forlengelse.

— Det er fantastisk at dette endelig har kommet på plass, sier Guro Elisabeth Lind, før hun legger til at dette er noe Forskerforbundet har jobbet med i en årrekke.

— Kan senke skuldrene

Khrono har i flere artikler de siste årene, som for eksempel denne om stipendiat Julie Solberg Knutsen, satt søkelys på de ulike utfordringene ved å gjennomføre en doktorgrad.

Med den nye forskriftsendringen på plass, vil situasjonen bli bedre for mange, mener Guro Elisabeth Lind.

— Mange går i gang med doktorgraden sin i en periode av livet der det skjer veldig mye. Har man barn og en samboer med et krevende yrke, vil det dukke opp kortere fraværsperioder med jevne mellomrom. Når dette nå gir lovfestet grunnlag for forlengelse, vil tilværelsen bli bedre for veldig mange, sier Lind.

— Man kan senke skuldrene og tenke at dette løser seg, og man slipper å bekymre seg over at man får mindre tid enn andre til å fullføre doktorgraden, fortsetter Forskerforbundet-lederen.

UiO-brev til departementet

Selv om Forskerforbundet har jobbet for å få endret forskriften i flere år, var det først etter at Universitetet i Oslo (UiO) henvendte seg til Kunnskapsdepartementet at snøballen begynte å rulle.

I vinter sendte universitetet spørsmål til departementet om den opprinnelige forskriften kunne være i strid med likestillings- og diskrimineringsloven, nærmere bestemt som følge av omsorgsoppgaver knyttet til for eksempel fravær grunnet sykt barn.

Departementet svarte med å oppheve den aktuelle paragrafen, og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) begrunner avgjørelsen med at paragrafen kunne være i strid med likestillings- og diskrimineringsloven.

Spørsmålet mange stiller seg nå, er om regelendringen vil ha tilbakevirkende kraft. UiO spurte Kunnskaps­departementet om dette i sommer, og 21. september kom dette svaret:

— Vår forståelse er at institusjonene har anledning til å forlenge kontrakter grunnet fravær på under to sammenhengende uker også fra tiden før 1. juli 2023. Departementet har ikke grunnlag for å vurdere i hvilken grad institusjonenes tidligere praksis i enkeltsaker eventuelt har vært i strid med likestillings- og diskrimineringsloven. Institusjonene må selv vurdere om og hvordan dere vil endre noe i tidligere praksis, skriver avdelingsdirektør Lars Vassbotten, i svaret til UiO.

Opp til institusjonene

Khrono fikk det samme svaret fra departementet da vi stilte det flere spørsmål knyttet til denne saken. I svaret ligger det at det er opp til institusjonene om forskriftsendringen skal ha tilbakevirkende kraft.

— Her vil vi på det sterkeste oppfordre institusjonene til å være rause, og ta med seg det man kan fra fortiden. Jeg tenker at forskriftsendringen i seg selv og svaret fra Kunnskapsdepartementet er et tydelig signal om at institusjonene har et handlingsrom som de her kan bruke, sier Guro Elisabeth Lind.

— HK-dir begrunner forskriftsendringen med at den aktuelle paragrafen kan ha vært i strid med likestillings- og diskrimineringsloven. Hva tenker du om det?

— Jeg registrerer denne begrunnelsen. Forskerforbundet har pekt på de store samfunnsmessige konsekvensene og enkeltindividene når vi har jobbet med å endre denne forskriften. Endringen vil være positiv for gjennomføringsgraden og for hver enkelt stipendiat, sier Lind.

Hun er tydelig på at dersom det «bare» er likestillings- og diskrimineringsloven som blir lagt til grunn for endringen, så burde endringen skjedd for lenge siden.

Khrono har spurt departementet om det er mulig å få svar på om den tidligere praksisen har vært i strid med loven, men ikke fått svar på dette konkrete spørsmålet.

Powered by Labrador CMS