Regjeringen vil lette på kravene for å bli universitet

Regjeringen har vurdert forslagene fra en ekspertgruppe som gikk gjennom og foreslo nye regler for å bli akkreditert som universitet.

Gruppen leverte sitt forslag i januar.

I hovedsak slutter regjeringen seg til ekspertgruppens forslag. Det innebærer at det ikke lenger vil være et krav om minst fire doktorgradsprogrammer for å få universitetsstatus.

Det skal holde med ett program som skal dekke vesentlige deler av institusjonens faglige profil og så kan man samarbeide med andre institusjoner om andre doktorgradsutdanninger.

universiteter

Utvalg foreslår lettelser. Ikke nødvendig med fire programmer

Vil unngå sløsing med ressurser

Utdanningsinstitusjoner med stor faglig bredde vil måtte ha flere doktorgrader for å oppfylle kravet om at doktorgradsutdanningen skal dekke vesentlige deler av den faglige virksomheten. Dette vil gjøre at kravene blir mer i tråd med det som er vanlig i andre land, ifølge regjeringens forslag.

— Vi har ingen nytte av at det bygges opp flest mulig små doktorgradsutdanninger bare for å møte et formalkrav. Det er faglig uheldig og sløsing med ressurser. Derfor vil kreve at institusjonene driver minst én doktorgradsutdanning alene og åpner for at de kan samarbeide med andre institusjoner om andre doktorgradsutdanninger, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

Fortsatt volumkrav

Det skal fortsatt være krav om stabil forskerutdanning, men dagens volumkrav skal være knyttet til institusjonen heller enn til det enkelte doktorgradsprogram.

— De nye kravene vil komme på høring. Vi sikter mot å stille krav om at for å bli universitet, må institusjonen ha uteksaminert minst fem doktorgradskandidater per år over en treårsperiode og at de må ha tatt opp minst 15 doktorgradsstudenter i gjennomsnitt over en femårsperiode. Det vil som i dag, også være en rekke andre faglige krav, sier Borch.

For landets ni vitenskapelige høgskoler foreslås en forenklet prosedyre. Det vises til at disse har en spisset profil og holder et høyt faglig nivå. 

— Vi vet at det å ha universitetsstatus er en fordel når det gjelder å samarbeide om forsking internasjonalt, nå får de vitenskapelige høyskolene en mulighet til å oppnå slik status, sier Borch.

universitet

Foreslår mulig forenklet vei for ni vitenskapelige høgskoler

Fortsatt i til Kongen i statsråd

Borch sier videre at de nye kravene er bedre tilpasset dagens virkelighet.

— Vi vil sørge for at nye universiteter kan bruke ressursene sine bedre og dyrke sin profil. Slik sikrer vi høyest mulig kvalitet til beste for ansatte, studenter og samfunns- og arbeidsliv, sier hun.

Beslutninger om endring av institusjonskategori skal fortsatt tas av Kongen i statsråd, basert på en faglig vurdering fra Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen).

— Hvordan vi bygger universitets- og høyskolesektoren i norsk høyere utdanning er og skal fortsatt være et politisk spørsmål, sier Borch.

Skal på høring

Regjeringens forslag til endringer i universitetskravene bli sendt på høring i løpet av våren 2024.

Planen er at de nye kravene skal tre i kraft 1. januar 2025.

Alle reglene for akkreditering og tilsyn i høyere utdanning vil bli gjennomgått, heter det, og som en del av arbeidet vil departementets studiekvalitetsforskrift og Nokuts studietilsynsforskrift samles til en felles forskrift for akkreditering og tilsyn.