Iran
Rektorer krever løslatelse for dødsdømt forsker
Henrettelsen av Ahmadreza Djalali har blitt utsatt flere ganger de siste ukene. Nå oppfordrer universitetsrektorer norske myndigheter til å involve seg i saken.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Den iransk-svenske akademikeren og katastrofemedisineren Ahmadreza Djalali (49) har de siste årene sittet med en dødsdom i et iransk fengsel.
Da det i slutten av november ble klart gjennom organisasjonen Scholars at Risk at en henrettelsen var nært forestående, var reaksjonene fra omverden naturlig nok sterke.
Det svenske utenriksdepartementet har forsøkt å få dødsdommen reversert, og henrettelsen har flere ganger de siste ukene blitt midlertidig utsatt, senest i forrige uke. I forbindelse med siste utsettelse uttalte advokat Helaleh Mussavian til nyhetsbyrået ILNA at det trolig skyldtes diplomatiske forhandlinger mellom den svenske og iranske stat.
Krever løslatelse
Akademikere og statsledere i Sverige og i Europa har lagt press på iranske myndigheter for å stoppe henrettelsen av Djalali. Iranske myndigheter har på sin side bedt andre land holde seg unna Irans interne anliggende.
Saken har også skapt overskrifter over hele Europa, og denne uka samlet 165 forskere fra 23 land seg for å lage en Youtube-sending til støtte for Djalali.
Nå ber også norske rektorer om at Djalali løslates.
I et debattinnlegg publisert i Dagbladet signert av samtlige universitetsrektorer i Norge krever de at ansvarlige myndigheter i Iran «trekker tilbake dødsdommen og umiddelbart frigir Djalali slik at han kan gjenforenes med sin familie og gjenoppta sitt arbeid innen katastrofemedisin for å redde liv».
De ber den iranske ambassadøren til Norge og den norske regjeringen om å gjøre alt i sin makt for å sikre en human behandling og frigivelse av Djalali.
«Et direkte angrep»
Djalali ble fengslet av iransk politi i 2016 under et besøk til Iran, etter mistanke om at han drev spionasje for Israel. Djalali selv har sagt at han ble spurt om å spionere for Iran, men at han sa nei til å gjøre dette. Dette mener Amnesty er en årsak til dommen mot Djalali.
I 2017 ble Djalali dømt til døden for «corruption on earth», etter det Amnesty International karakteriserer som en grovt urettferdig rettsak. Amnesty har hele veien hevdet at tiltalen mot Djalali ikke møter kravene om klarhet og presisjon som trengs i internasjonal rett, og at den også bryter med prinsippet om legalitet.
I innlegget forfattet av Svein Stølen, Sjur Baardsen, Anne Borg, Hanne Solheim Hansen, Anne Husebekk, Klaus Mohn, Dag Rune Olsen, Curt Rice, Sunniva Whittaker og Petter Aasen skriver rektorene at «behandlingen av Djalali og hans familie er et overgrep vi ikke kan tolerere. Det er et direkte angrep på enkeltmennesket, på grunnleggende demokratiske verdier og på den akademiske friheten».
